Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

Diagnostikk og utredning

Les om angstlidelser i Helsebibliotekets oppslagsverk

ung mann i psykoterapi
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne informasjon om behandling. Ill.foto: Colourbox.

Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Begge er på grunn av Helsebibliotekets innkjøp fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.

De største oppslagsverkene

Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

Ved lidelsen generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du er pålogget Helsebiblioteket eller er på kjent IP-adresse.

Legevakthåndboken

For deg som vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.09.2020.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

0

Skåringsverktøy for utredning av barn og ungdom finner du her

bekymret tenåringsjente
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige. I skrivende stund er 81 tester ferdig evaluert, mens 15 er under evaluering.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

0

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene her.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du finner testene ved å klikke på Skåringsverktøy fra ADHD-siden. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, skriver Legemiddelhåndboken. Det er ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD, og diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn ADHD.

Helsebiblioteket har publisert et videokurs for utredning av ADHD hos voksne, utarbeidet av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes. Videoene er basert på Helsedirektoratets retningslinje for ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne:

  • ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne),
  • DIVA (intervjuskjema for voksne),
  • WURS (et selvrapporteringsskjema)

Aktuelle lenker:

ADHD på Helsebiblioteket

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

0

Debatt: Digitalt journalinnsyn i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

ung kvinne som leser på pc
En del av diagnosene i psykiatrien kan oppleves som stigmatiserende eller vanskelige for pasienten. Ill.foto: Colourbox.

Mange pasienter kan nå lese sin egen journal, men det har vært lite debatt om hvorvidt digitalt innsyn i pasientjournalen vil kunne styrke eller svekke behandlingsalliansen i psykiatrien.

Lars Lien, Sharam Shaygani

Det har skjedd en betydelig humanisering i psykiatrien de siste årene. Pasientens opplevelse av egen psykisk helse har fått en mer sentral plass i behandlingen, og pasientene bevarer i mye større grad sin autonomi, som i seg selv er et mål for behandlingen mens denne pågår. Norsk psykiatrisk forening støtter dette og ønsker å utvikle pasientenes medbestemmelse og legge til rette for samvalg (1). Foreningen er videre opptatt av å utvikle en psykiaterrolle der psykiateren fungerer som en fagperson, samtalepartner og spesialist som ikke snakker ovenfra og ned, men til et medmenneske som ofte er i en eksistensiell krise.

Psykiatri er et følsomt fag, som betyr at diagnosene og termene vi bruker i arbeidet vårt, ikke bare er medisinske. Vi vet at en del av diagnosene i psykiatrien kan oppleves som stigmatiserende eller vanskelige for pasienten, og at det å få påvist høyt blodtrykk er høyst ulikt å få diagnoser som schizofreni eller personlighetsforstyrrelse. Høyt blodtrykk handler om en tilstand pasienten har, mens mange psykiatriske diagnoser antyder at pasienten har en væremåte, en atferd, en kognitiv stil eller en tilknytningsvane som er problematisk. Det å få en slik tilbakemelding om seg selv kan være svært krevende for pasienten.

Les hele innlegget: Digitalt journalinnsyn i psykisk helsevern | Tidsskrift for Den norske legeforening

0

Alle skåringsverktøy gjennomgått og oppdatert

mannlig psykolog med kvinnelig pasient
Skåringsverktøy kan være en god hjelp i arbeidet med pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket lenker nå til 200 fritt tilgjengelige skåringsverktøy, både på undersidene og på en samleside.

Verktøyene ligger lagret på en rekke forskjellige nettsteder, og over tid var noen av dem blitt flyttet eller fjernet fra nettet.

Nå har redaksjonen gått gjennom alle skåringsverktøyene, slik at alle lenker stemmer. Du finner hele samlingen på psykisk helse-siden.

For hvert underområde under psykisk helse finner du de skåringsverktøyene som er relevante, for eksempel er skåringsverktøyene for depresjon og mani å finne på depresjon og mani-sidene.

0

Fra teori til praksis: utvikling av AI-informert psykisk helsevern (Lancet Digital Health)

øyne på bakgrunn av nuller og enere
Kunstig intelligens vil være i stand til å forholde seg til kompleksiten rundt psykiske lidelser på en god måte, hevder forskere . Ill.foto: Colourbox.

Lancet Digital Health diskuterer i en artikkelserie mulighetene og problemene knyttet til KI-baserte (kunstig intelligens) og de muligheter denne teknologien gir for i fremtiden å kunne utvilke presisjonsmedisinske verktøy innenfor psykisk helsevern.

Teknologier innenfor KI har vokst frem raskt og gitt håp om at bruk av algoritmer kan løse ulike utfordringer innenfor behandling av psykiske lidelser. Forskerne beskriver nå-situasjonen som preget av prøving og feiling. Vanlige problemer er sen, unøyaktig og lite effektiv behandling. Kan KI støtte mer presis diagnostikk, prognose og terapi?

Utgangspunktet er at psykisk helse er det eneste området innen medisin som er fullstendig avhengig av pasientens evne til å rapportere om tanker og følelser, hvordan symptomer utvikler seg, og hvordan de samhandler med slektninger, venner og kolleger. Utfordringen for klinikeren er å oppfatte og matche disse tilstandene, som stadig endrer seg, til diagnostiske, prognostiske og behandlingsmessige beslutninger, i en situasjon med varierende ressurser, ulike ferdigheter, og ulike personligheter. All variasjonen kan lett føre til forhastede og overfladiske vurderinger av pasienten, og også det motsatte: en langvarig og krevende utforsking av pasientens mentale landskap.

KI kan skille elementene i denne kompleksiteten fra hverandre på en god måte, hevder forskerne.

De ulike faser i innføringen som er nødvendige for å omsette teorien i praksis, møter for tiden flere utfordringer. Klinisk praksis utøves i dag fjernt fra teknologi. Det mangler gode databaser fra den virkelige verden som trengs for å mate AI-algoritmene, for å utvikle modeller og gjøre valideringer.

I artikkelen gis det anbefalinger om hvordan disse problemene kan løses ut fra et tverrfaglig perspektiv og bane vei mot et rammeverk for KI innen psykisk helsevern.

Den andre artikkelen i serien er åpent tilgjengelig her:

From promise to practice: towards the realisation of AI-informed mental health care (Lancet Digital Health)

Relevante søkeord: AI, KI, kunstig intelligens, artificial intelligence, maskinlæring, psykisk helse, diagnostikk, behandling

0

Kronikk: Vurdering av samtykkekompetanse – ikke så objektivt og enkelt som en kunne ønske (Dagens Medisin)

mann som viser tommel opp og tommel ned
Samtykkekompetanse avhenger av forståelse og kunnskap både hos den som vurderer, og den som vurderes. Ill.foto: Colourbox.

REGJERINGEN HAR oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Utvalget skal levere innstillingen innen 15. juni 2023.

Line Kamilla Heimestøl og Egil Solberg

Vi er et legeektepar som i våre jobber begge møter utfordringer rundt kravet om å vurdere samtykke hos pasienter som trenger helsehjelp. Egil jobber som sykehjemslege og som psykiater. Kamilla er fagansvarlig overlege på legevakt og jobber også selv som legevaktlege.

Kunnskap – og forståelse

Vi ser som den største utfordringen at selve begrepet samtykkekompetanse ikke er spesifikt. Det avhenger av forståelse og kunnskap hos både den som vurderer, og den som vurderes.

Den senere tid har kriteriene om manglende forståelsesevne (FARV) blitt kritisert, og temaet har blitt ytterligere problematisert.

Det er andre aspekter enn de rent kognitive som kan kalles «kompetanse»: Det å skjønne at noe er i veien og søke mot personer man har tillit til, har relasjonelle og følelsesmessige komponenter i seg. Dette er i høyeste grad kompetanse, og inndras i kritikken mot FARV-kriteriene som i hovedsak handler om kognitive aspekter.

Les hele kronikken: Vurdering av samtykkekompetanse – ikke så objektivt og enkelt som en kunne ønske (Dagens Medisin)

0

Økt bruk av psykiske diagnoser for unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog med tenåring
Fra 2011 til 2019 økte andelen jenter som rapporterte om psykiske plager, fra 16 % til 22 %. Ill.foto: Colourbox.

Psykiske lidelser og ruslidelser rammer svært mange mennesker. De medfører en betydelig reduksjon i livskvalitet og var i 2016 de nest viktigste årsakene til helsetap i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018).

Ragnhild Haugli Bråten, Susanna Sten-Gahmberg, Christoffer Bugge, Ivar Sønbø Kristiansen, Erlend Strand Gardsjord og Erik Magnus Sæther

Blant unge i alderen 18 til 29 år er psykiske lidelser den vanligste årsaken til uførhet (Bragstad, 2018), noe som viser hvor viktig det er med forebygging og behandling. For å kunne organisere helse- og velferdstjenester på en effektiv måte trenger vi mer kunnskap om omfanget og utviklingen av psykiske plager og lidelser i de yngre aldersgruppene. Samtidig er forekomsten av psykiske plager og lidelser hos ungdom og unge voksne lite kjent, både nasjonalt og internasjonalt.

Spørreundersøkelser viser at andelen unge i Norge som rapporterer om psykiske plager, har økt. Ungdataundersøkelsen omfatter 666 000 ungdomsskole- og videregående-elever. Fra 2011 til 2019 økte andelen jenter som rapporterte om psykiske plager, fra 16 % til 22 %. Andelen var omtrent uforandret hos gutter (Bakken, 2020). I perioden 2015–2019, og blant videregåendeelevene spesifikt, økte andelen fra 26 % til 30 % hos jenter og fra 9 % til 12 % hos gutter (Bakken, 2020). Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) omfatter aldersgruppen 16 til 24 år. Fra 2015 til 2019 økte andelen som rapporterte å ha vært deprimert det siste året, fra 8 % til 14 % blant kvinner og 4 % til 8 % blant menn (SSB, 2019). Blant ungdom i andre vestlige land har det også vært en økning i selvrapporterte psykiske vansker (Wiens et al., 2020).

Selv om spørreskjemastudiene tyder på en økt forekomst av psykiske plager og lidelser over tid, krever pålitelige anslag at man gjennomfører befolkningsbaserte studier med kliniske intervjuer. En internasjonal systematisk oversikt fant økning over tid både av hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), autismespekterlidelser, angst og depresjon blant barn og unge (Collishaw, 2015). Funnene er imidlertid vanskelige å tolke fordi oversikten omfatter studier som dekker ulike tidsperioder, og som har brukt ulike metoder for å stille diagnoser. Diagnosekriterier endrer seg over tid, og mer åpenhet om mental helse kan ha økt tilbøyeligheten til å rapportere psykiske plager. Samtidig har også senere studier funnet en økning siden århundreskiftet i angst- og depresjonslidelser blant unge (Thorisdottir et al., 2017; Twenge et al., 2018). Norske befolkningsbaserte studier som har brukt kliniske intervjuer på barn, har funnet en økning av angstlidelser (Steinsbekk et al., 2022) og depressive lidelser (Morken al., 2021) fra 4 til 14 år. Den eneste tilsvarende studien av unge voksne fant en forekomst av psykiske lidelser på 26 % i aldersgruppen 20–29 år i 2020 (Knudsen et al., 2021). Vi vet imidlertid ikke hvordan forekomsten av psykiske lidelser blant unge har utviklet seg over tid.

Les hele artikkelen: Økt bruk av psykiske diagnoser for unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑