Hjerteproblemer kan ha eksistensielle konsekvenser, og pasienter kan ha vanskelig for å finne ny mening i livet når de må slutte med aktivitet de liker. Ill. foto: Colourbox.
Livets eksistensielle spørsmål blir ofte aktualisert i møte med sykdom, men får lite oppmerksomhet i helsevesenet. Derfor er det på tide å utvide den biopsykososiale modellen med et eksistensielt perspektiv.
Lars Lien, Anders Malkomsen
Den biopsykososiale modellen er på tross av kritikk fortsatt den klart dominerende forståelsesmodellen blant leger. Modellens premiss er at de fleste medisinske tilstander har flere potensielle årsaker og konsekvenser, både biologiske, psykologiske og sosiale. Hvilket aspekt man tillegger størst vekt, vil variere fra pasient til pasient, og ha stor betydning for hvilke løsninger man foreslår. Dessverre er det slik at hvis modellen som man legger til grunn, er mangelfull, blir forklaringene og løsningene også mangelfulle.
Noen ganger kan eksistensielle utfordringer være en del av forklaringen på medisinske tilstander, for eksempel ved utbrenthet, der eksistensielle aspekter som frihet, ansvar og mening kan ha stor betydning. Andre ganger kan sykdom ha eksistensielle konsekvenser. Da en forskergruppe skulle kartlegge hvordan atrieflimmer påvirket pasientene, så de seg nødt til å utvide modellen med en eksistensiell dimensjon for å få med at mange pasienter slet med å finne ny mening i tilværelsen, som følge av at de måtte slutte å jobbe eller kutte ut aktiviteter som tidligere hadde gitt dem mening.
Tidligere var det en vanlig oppfatning at alle gjennomgikk de samme sorg-fasene. Ill. foto: Colourbox.
Forståelsen av sorg har utviklet seg, og det anerkjennes nå at reaksjonene på tap er svært individuelle.
I snart 45 år har jeg vært engasjert i arbeidet med sorg, både i praktisk oppfølging og terapi av mennesker som mister sine kjære, samt i forskning om sorg etter tap av barn, foreldre, ektefelle, søsken og venner. Gjennom årene har jeg latt meg inspirere av de erfaringene som mennesker har delt med meg, i tillegg til kunnskapen reflektert i bøker og forskningsartikler. Teorier om sorg og ny forskning har vært viktige verktøy for å forstå hva sorg er, og hvordan vi kan mestre og hjelpe etter både vanlig og komplisert sorg.
I begynnelsen av min karriere var faseteorier dominerende. Disse teoriene presenterte sorgreaksjoner som bevegelser gjennom faste sekvenser eller stadier, der alle gjennomgikk de samme stadiene i en bestemt rekkefølge. Det var en oppfatning om at alle måtte gjennomføre sorgarbeidet. Gjennom årene har etterlatte fortalt meg at de ble møtt av både nettverk og fagfolk som sa at de sikkert var i ‘benektingsfasen’ om de ikke opplevde sterke reaksjoner. Slike utsagn reflekterer Elisabeth Kübler Ross (1969) sin faseorienterte sorgmodell som fikk stor innflytelse og som nesten sementerte en oppfatning av at sorgreaksjonene hadde slike faste faser.
I Helsebibliotekets oppslagsverk kan du raskt finne pålitelig informasjon om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox.
Alle helsepersonell i Norge kan bruke Helsebibliotekets medisinske oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser kan behandles. De to største oppslagsverkene er UpToDate og BMJ Best Practice. Helsebibliotekets har gjennom innkjøp gjort begge ressursene fritt tilgjengelige for helsepersonell i Norge.
De største oppslagsverkene
Både BMJ Best Practice og UpToDate dekker psykisk helse bredt. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om begge disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.
Ved generalisert angstlidelse skiller BMJ Best Practice mellom pasienter som oppfyller DSM 5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.
Forgravideanbefales kognitiv atferdsterapi. Terapiformen anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. Forbarnanbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. Best Practice har en tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk og prognose.
UpToDate legger vekt på samvalg ved behandling av generalisert angstlidelse, altså at legen og pasienten tar beslutninger om behandling sammen. Dette oppslagsverket sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men setter opp en rekke kriterier for hva som bør velges. UpToDate anbefaler selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse. UpToDate krever at du har en registert en personlig eller befinner deg på kjent IP-adresse. Helsebiblioteket har en artikkel om hvordan du får tilgang til UpToDate.
Legevakthåndboken
For deg som vil ha kortfattet hjelp til å gi akutt behandling ved psykiske lidelser, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ. Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.
Legemiddelhåndboken
Legemiddelhåndboken har kapitler om angst generelt, angstlidelser og angst ved andre somatiske eller psykiske lidelser eller rusmisbruk.
Helsebibliotekets søk
Helsebiblioteketssøkemotorsøker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2023.
GFS har blitt brukt til funksjonsskåring. Ill.foto: Colourbox.
På grunn av usikkerhet rundt rettigheter er skåringsverktøyet GFS tatt ut av Helsebiblioteket.
GFS står for «Global Funksjonsskåring». Verktøyet var ment å være en erstatning for det gamle GAF-intervjuet. GAF (Global Assessment of Functioning) er knyttet til diagnosemanualen DSM-IV og den amerikanske psykologforeningen APA.
Helsedirektoratet sluttet for en tid tilbake å anbefale bruk av GAF, så dette verktøyet er ikke lenger tilgjengelig fra Helsebiblioteket. På grunn av usikkerhet rundt rettigheter knyttet til GFS er dette verktøyet også tatt ut av Helsebiblioteket.
Mange tester for eldre er gratis tilgjengelige på nettet. Ill.foto: Colourbox.
Norsk geriatrisk forening og Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse har samlet et stort antall psykologiske skåringsverktøy for eldre pasienter. Det er endel overlapp mellom testene til de to nettstedene. Du når mange av verktøyene gjennom Helsebibliotekets sider for alderspsykiatri.
Hos Aldring og helse finner du flest skåringsverktøy innen psykologi og psykiatri. Testene kan brukes både i kommunal helsetjeneste og i spesialisthelsetjenesten. Det er blant annet verktøy for basal demensutredning. Aldring og helse understreker på sine sider viktigheten av opplæring i bruk av skåringsverktøyene og at det diagnostiske ansvaret ligger alltid hos lege eller psykolog. Når det gjelder demensutredning, anbefaler de at man bruker Helsedirektoratets «Nasjonal faglig retningslinje om demens» og «Førerkortveilederen», som begge er tilgjengelige på Helsedirektoratets nettsider.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 10.11.2020
Skam kan være et tegn på psykisk uhelse, men kan også ha positive og nødvendige kvaliteter.
Få følelser splitter fagfolk i like stor grad som skamfølelsen. Dette bokessayet redegjør for skammens konstruktive og destruktive sider ved hjelp av en ny fagbok om temaet.
Anmeldt av Tone Normann-Eide
Det har de senere årene vært skrevet en rekke gode fagessay om skam her i tidsskriftet (Engelstad, 2018; Gullestad, 2020; Landmark, 2018). Dette kulminerte høsten 2020, hvor det fremkom en del faglige uenigheter om hvorvidt vi kan forstå skam som en utelukkende uønsket, maladaptiv og ødeleggende følelse, eller om den også kan ha noen positive og nødvendige kvaliteter (Halvorsen, 2020; Popovac, 2020a, 2020b, 2021; Sinding, 2020).
Det er per i dag heller ikke konsensus om hvorvidt skam skal forstås som en primær, nevrobiologisk forankret følelse (Izard, 2007; Nummenmaa et al., 2018; Schore; 1998), om skamfølelsen krever selvbevissthet (Broucek,1991; Lewis, 1992, 2008; Muris & Meesters, 2014), og ikke minst om vi trenger skammen for å fungere som relasjonelt kompetente individer og samfunnsborgere (Greenwald & Harder, 1998; Izard, 1991; Nathanson,1992).
De fleste kliniske psykologer vil være enige i at destruktiv, toksisk skam er et tegn på psykisk uhelse (DeYoung, 2015; Gilbert & Andrews, 1998). Spørsmålet er vel snarere om vi også kan argumentere godt for at skambegrepet rommer flere nyanser enn dette, inkludert noen konstruktive elementer, noe som vil bli nærmere belyst i dette essayet.
Skam – I spændingsfeltet mellem moralsk kompas og psykisk lidelse FORFATTER Carsten René Jørgensen SPRÅK Dansk ÅR 2023 FORLAG Hans Reitzels Forlag SIDER 443
Personlighetsforstyrrelser oppfattes ikke lenger som en kronisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.
Den tradisjonelle kategoriske inndeling av personlighetsforstyrrelser utfordres. Vi tror det vil bli en endring i retning av mindre fastlåste kategorier, hvor det ikke handler om hvilken personlighetsforstyrrelse man har, men hvor alvorlig den er.
Tore Buer Christensen, Tor Erik Nysæter
Mennesker med personlighetsforstyrrelser er hyppige brukere av helsetjenester, og kunnskap om disse lidelsene er derfor viktig for alle leger. Lidelsene rammer mer enn en tidel av befolkningen, og omkostningene for den enkelte pasient kan være svært omfattende. Eksempelvis har pasienter diagnostisert med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse i gjennomsnitt 18–19 år forkortet levetid, hovedsakelig grunnet økt risiko for selvmord, usunn livsstil og utfordringer knyttet til samhandling med alle former for helsevesen.
Selv om selve diagnosen personlighetsforstyrrelse tradisjonelt forbindes med behandlingspessimisme, er en rekke strukturerte og evidensbaserte behandlingsopplegg i dag tilgjengelige og virksomme. Personlighetsforstyrrelser oppfattes ikke lenger som en kronisk lidelse, men en tilstand med relativt god prognose.
Behandlingen er imidlertid langvarig og krevende for både pasient og helsevesen, og det er avgjørende viktig med diagnostiske verktøy som kan identifisere hvilke pasienter som skal få hvilken behandling. Diagnostiseringen oppleves imidlertid komplisert for den vanlige kliniker, og utredning blir gjerne en sak for den spesielt interesserte.
Utgreiing av demens er nødvendig blant annet for å utelukke andre sjukdommar. Ill.foto: Colourbox.
I overkant av 100.000 personar har demens i Noreg, men berre vel halvparten av desse har ein registrert diagnose. No blir fleire nye verktøy lanserte, som mellom anna skal bidra til betre utgreiing og diagnostisering av personar med demens.
Demensplan 2025 er femårsplanen til regjeringa for å forbetre tenestetilbodet til personar med demens og pårørande deira. Planen skal bidra til eit meir demensvennleg samfunn og betre tenester. Utgreiing av demens er nødvendig for å utelukke andre sjukdommar og sikre tilrettelagde tilbod og tenester for personar med demens.
– Vi veit at det er eit stort forbetringspotensial knytt til utgreiing og diagnostisering av demens. Å få på plass nye og gode verktøy er viktig for å gi personar med demens og pårørande deira dei tenestene som dei har krav på, seier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
