Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
Kategori

ADHD

UpToDate: Lavere dødelighet hos pasienter med ADHD som bruker legemidler

Ung mann som kjeder seg under forelesning
Studien gir støtte til medikamentell behandling av ADHD, fremholder forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Det anerkjente oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New trekker frem en ny og omfattende svensk studie av dødsrisiko hos voksne ADHD-pasienter. De som fikk medisiner, hadde litt lavere dødsrisiko.

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er assosiert med høyere dødelighet enn i den generelle befolkningen, men om behandlingen endrer risikoen er ikke avklart.

Den nye observasjonsstudien, publisert i 2024, inkluderte nesten 149 000 personer med ADHD i Sverige, med gjennomsnittsalder 17 år. Studien konkluderte med at der behandling med legemidler ble startet opp innen tre måneder, var dødelighet lavere av alle årsaker. Dødeligheten var også lavere for unaturlige årsaker, for eksempel selvmord, utilsiktet skade og utilsiktet forgiftning, i løpet av de påfølgende to årene.

Studien kunne ikke kontrollere for konfundere som ikke ble målt, men som kan ha påvirket dødeligheten, som for eksempel livsstilsfaktorer og sosial støtte. Likevel gir disse dataene generelt ytterligere støtte for medikamentell behandling av ADHD, skriver forfatterne.

Les mer: Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Adults – Treatment Overview (UpToDate)

Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Dersom du skal bruke UpToDate hjemmefra, bør du følge instruksjonene her først: Tilgang til UpToDate.

 

0

UpToDate med flere nyheter innen psykiatri

to kvinner som går langs en vei.
En ny studie antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder har økt risiko for å få en demensdiagnose. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New har de siste månedene hatt flere nyheter innen psykiatrifaget. Nyhetene spenner fra rus til ADHD og demens.

ADHD-symptomer et tidlig tegn på demens?

Nyhetstjenesten melder om en prospektiv studie som antyder at personer som får diagnostisert ADHD i voksen alder hadde økt risiko for å få en demensdiagnose. Personer med ADHD-debut i voksen alder kan ha vanskeligheter med å kompensere for skader fra nevrodegenerative eller cerebrovaskulære prosesser, men en sammenheng med demens har hittil ikke blitt dokumentert.

I en prospektiv studie som inkluderte over 100 000 voksne uten ADHD ved baseline, hadde de som seinere fikk diagnosen ADHD, større risiko for å bli diagnostisert med demens. Om symptomer som resulterte i ADHD-diagnosen var tidlige eller prodromale demens-symptomer, er usikkert. Likevel antyder funnene at behandlere bør være oppmerksomme på tegn på demens hos personer med ADHD som har debutert i voksen alder.

Kilde: Adult-onset ADHD and dementia (December 2023)

Esketamin for behandlingsresistent depresjon

Selv om esketamin har vist seg effektivt mot behandlingsresistent depresjon, er det gjennomført få direkte sammenlikninger med andre legemidler. I et nylig ublindet randomisert forsøk med 676 voksne deltakere med behandlingsresistent depresjon som ved baseline fikk antidepressiver, ga tillegg av esketamin nesespray i 32 uker høyere remisjonsrater enn et tillegg av kvetiapin (49 prosent mot 33 prosent). Frafall på grunn av bivirkninger var lavere enn frafallet med kvetiapin. Klinikere og pasienter må veie fordeler og ulemper opp mot hverandre, skriver forfatterne. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Initial approach’)

Kilde: Esketamine for treatment-resistant depression (December 2023)

Psilocybin for behandlingsresistent depresjon

Det psykedeliske stoffet psilocybin har blitt vurdert for behandlingsresistent depresjon, og det er mulig at det brukt som legemiddel kan gi rask og varig respons. I et forsøk med 104 pasienter resulterte en enkelt dose med psilocybin større bedring i depressive symptomer enn en enkelt dose med niacin (aktiv placebo-kontroll). Denne bedringen inntraff så tidlig som dag 8 og bestod frem til slutten av forsøket, seks uker senere. I tillegg ble angstsymptomer, psykososial fungering og livskvalitet bedre med psilocybin. Psilocybin ga samtidig hyppigere bivirkninger enn placebo. (Se «Unipolar depression in adults: Choosing treatment for resistant depression», section on ‘Psilocybin’).

Kilde: Psilocybin for treatment-resistant depression (October 2023)

Nalokson nesespray uten resept i USA

Nalokson nesespray kan nå fås uten resept i USA. Nalokson blir brukt som antidot ved opioid-overdose. Opioid-overdoser er et stort folkehelseproblem, og på verdensbasis var opioider involvert i neste 80 prosent av alle 600 000 overdosedødsfall i 2019, skriver UpToDate.

Den økte tilgjengeligheten er ett av tiltakene til US Food and Drug Administration for å fore-bygge overdoser og redusere skadevirkningene av dem. (Se «Prevention of lethal opioid overdose in the community», section on ‘Community-based naloxone’.)

Kilde: Over-the-counter opioid antagonist for opioid overdose (September 2023)

UpToDate kjøpt fri av Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har kjøpt fri oppslagsverket UpToDate for norsk helsevesen. Hvis du vil ha tilgang hjemmefra, bør du lese denne artikkelen: Lettere å få tilgang til UpToDate hjemmefra – slik gjør du det.

Relevante søkeord: UpToDate, nalokson nesespray, behandlingsresistent depresjon, adhd, demens, esketamin, psilocybin

0

Ny nettside skal øke kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser (Helsedirektoratet)

Gutt som er frustert over leksene sine.
Mange med ADHD opplever manglende mestring på skolen. God utredning kan gi bedre tiltak. Ill.foto: Colourbox.

En ny nettside skal øke kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser, som autisme og Tourettes syndrom.

Fagfolk kan komme opp i mange dilemmaer ved utredning av ADHD. For eksempel forekommer ADHD ofte samtidig med andre tilstander som det kan være vanskelig å oppdage, eller den som utreder kan bli usikker på om funksjonssvikten er stor nok til å sette en diagnose.

– Mange med ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser opplever manglende mestring, som igjen bidrar til utvikling av psykiske og fysiske plager og lidelser. Gode utredninger kan bidra til mer presis diagnostikk og bedre tiltak. Det kan øke livskvaliteten og gi en bedre hverdag. Vi håper at denne nettsiden skal bidra til økt kompetanse, bedre forståelse og gi gode praktiske råd, sier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

Lenke til nettside om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser

Gode eksempler gir gode refleksjoner For å gjøre materialet klinikknært, finnes det ulike fiktive pasient-historier som blir drøftet av klinikere på nettsiden. Innholdet kan brukes i undervisning og som utgangspunkt for refleksjon og diskusjon.

– De ulike pasienthistoriene viser på en god måte det sammensatte bildet av ressurser og svakheter vi som jobber i klinikken ofte ser hos denne pasientgruppen. Diskusjonen mellom klinikere kan bidra til gode refleksjoner rundt de diagnostiske vurderingene vi ofte står i som klinikere, og ikke minst kan det brukes som en opplæringsressurs til fagpersonell, sier overlege Ann Christin Andersen ved BUP Volda.

Tilpasset informasjon til barn og pårørende

På nettsiden finnes også informasjon om utredningsprosessen rettet mot barn og unge og deres pårørende.

Her kan de få informasjon om hva som inngår i en utredning av ADHD, slik at det blir mer forutsigbart og de får muligheten til å forberede seg.

Nasjonalt pasientforløp

I 2021 publiserte Helsedirektoratet et kapittel om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser i Nasjonalt pasientforløp for psykiske lidelser hos barn og unge. I den forbindelse ble også det som handler om utredning av barn og unge i Nasjonal faglig retningslinje for ADHD revidert.

Nettsiden springer ut fra dette og er utviklet av Regionale enheter for autisme, ADHD og Tourettes syndrom i samarbeid med ADHD Norge. RBUP Øst og Sør, og Betanien sykehus har også bidratt. Helsedirektoratet har gitt midler til å utvikle nettsiden.

Kilde: Øker kompetansen om ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser (Helsedirektoratet)

0

Guanfacin ved ADHD hos voksne (RELIS)

lege med pasient
Forskrivning utenom indikasjon krever ekstra årvåkenhet fra legen. Ill.foto: Colourbox.

Guanfacin er ikke godkjent til behandling av ADHD hos voksne i Norge. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.

Hovedbudskap

  • Guanfacin er ikke godkjent til behandling av ADHD hos voksne i Norge. Leger kan forskrive guanfacin mot ADHD til voksne (off-label), men påtar seg da et særskilt ansvar.
  • Ved god effekt av guanfacin i ungdomsår kan kontinuering være et tryggere valg enn å bytte legemiddel.
  • Det er viktig med tett kontroll av effekt og bivirkninger samt å hyppig revurdere behandlingen ved all ADHD-behandling.
  • Guanfacin bør unngås hos gravide og ammende.

Indikasjoner for guanfacin

ADHD forekommer hyppigst i barnealder, men også voksne får diagnosen (1). Guanfacin er et langtidsvirkende og ikke-sentralstimulerende legemiddel. Nøyaktig virkningsmekanisme av guanfacin ved ADHD er ikke kjent, men på reseptornivå virker guanfacin som en selektiv agonist på alfa-2a-adrenerge reseptorer (2). Tabletter med forlenget frisetting er i Norge kun godkjent for behandling av barn og ungdom (6-17 år) med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, hvor bruk av sentralstimulerende ikke har vist seg egnet, ikke er tolerert eller har vist seg å være ineffektive (3). Behandling av ADHD hos voksne med guanfacin er følgelig utenfor godkjent indikasjon (off-label) i Norge. Leger står likevel fritt til å forskrive guanfacin mot ADHD til voksne, men påtar seg da et særskilt ansvar for pasienten (4).

Den godkjente amerikanske preparatomtalen (SPC) for guanfacin med forlenget frisetting angir ikke aldersgruppe spesifikt i indikasjonen, men for voksne oppgis kun farmakokinetiske data fra friske, frivillige (n=495). I USA er guanfacin uten forlenget frisetting godkjent til behandling av hypertensjon med sikkerhetsdata for voksne i SPC (5). I Japan er guanfacin godkjent til behandling av ADHD også hos voksne siden 2019 (6).

For at et legemiddel skal få godkjent indikasjon mot en sykdom kreves det at dette søkes om til legemiddelmyndighet i relevant land. Dette vil være, for eksempel, Statens legemiddelverk i Norge, European Medical Association (EMA) for sentral godkjenning i EU/EØS eller Food and Drug Administration (FDA) i USA. En slik søknad har kostnader i seg selv (gebyrer), og krever samtidig dokumentasjon av effekt mot aktuell sykdom og sikkerhetsdata for relevant populasjon. Å gjennomføre akseptable studier for å fremskaffe slik dokumentasjon er både tidkrevende og kostbart. Krav til søknadens innhold og aktuelle gebyrer er beskrevet i legemiddelforskriften (7). I tillegg angir nasjonal faglig retningslinje at sentralstimulerende legemidler bør være førstevalg (8), noe som reduserer andelen aktuelle pasienter.

Les hele artikkelen: Guanfacin ved ADHD hos voksne (RELIS)

0

Økning i ADHD-diagnoser for barn og unge under pandemien (FHI)

Hyperaktivitet i kjøkkenet
En mulig forklaring er at når barna var mer hjemme, ble ADHD-symptomer mer synlige for familien. Ill.foto: Colourbox.

Tall publisert i Folkehelserapporten viser en økning i ADHD-diagnoser i perioden 2020 til 2022. Økningen er spesielt høy blant tenåringsjenter.

Fra 2020 til 2022 har ADHD-diagnoser i spesialisthelsetjenesten blant barn og unge økt hos begge kjønn. Dette står i kontrast til en relativt stabil utvikling de ti foregående årene. Det viser nye tall publisert i Folkehelserapporten, som analyserer data fra Norsk pasientregister (NPR).

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder. Hovedsymptomene på ADHD er oppmerksomhetsvansker, hyperaktivitet og impulsivitet.

Forskere mener det kan være flere årsaker til økningen under pandemien.

– Én mulig forklaring er at ADHD-symptomer ble mer synlige for familien når barna tilbrakte mer tid hjemme. Det kan også være at hjemmeskole foran en skjerm ble særlig utfordrende for barn med ADHD. De som har klart seg greit med rutinene og hjelpen de har fått på skolen, kan ha fått problemer med utholdenhet når støtte og rammer falt bort, sier Heidi Aase, avdelingsdirektør i avdeling for barns helse og utvikling ved Folkehelseinstituttet.

Psykiske plager og lidelser hos barn og unge (Folkehelserapporten)

Størst økning blant unge kvinner 

Økning i ADHD-diagnoser har vært spesielt høy blant jenter i alderen 12–24 år. Mens det blant unge menn er en nokså jevn økning i andeler med ADHD-diagnose de to siste årene, har det vært en dobling blant unge kvinner fra 16 til 24 år. Mellom 2019 og 2022 har andelen jenter og unge kvinner med ADHD-diagnose gått fra 1,5 prosent til 3,1 prosent hos jenter 16-19-år, og 1 prosent til 2,2 prosent blant jenter 20-24-år.

– Det kan være at mange jenter og unge kvinner har “gått under radaren” fordi de ikke har like symptomer på ADHD som gutter. Kunnskap om ADHD hos jenter er økende, og dette kan også ha bidratt til at flere jenter enn tidligere nå får diagnosen, fortsetter Aase.

Les hele saken: Økning i ADHD-diagnoser for barn og unge under pandemien – FHI

0

Her finner du skåringsverktøy for ADHD-utredning

Klasserom med elever som rekker opp hånden
Rundt fem prosent av alle barn har ADHD, ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, til bruk ved utredning og oppfølging av ADHD. Du finner lenker til verktøyene her.

Dersom du utreder en pasient for ADHD, kan testene vi har samlet for ADHD-området være til hjelp. Du finner testene ved å klikke på Skåringsverktøy fra ADHD-siden. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene på Helsebibliotekets sider.

Ved spørsmål om ADHD skal det gjøres en bred kartlegging av utviklingshistorie, ulike symptomer, funksjonsvansker, belastninger i pasientens liv, somatisk helse, og andre relevante forhold, skriver Legemiddelhåndboken. Det er ingen spesifikke tester som alene kan gi diagnosen ADHD, og diagnosen må bygge på atferdsobservasjon over tid. Det finnes flere intervju- og spørreskjemaer basert på de diagnostiske kriteriene. Oppslagsverket BMJ Best Practice har en grei oversikt over kriterier for å stille diagnosen hos barn og hos voksne. Ifølge BMJ Best Practice har rundt fem prosent av alle barn ADHD.

Helsebiblioteket har publisert et videokurs for utredning av ADHD hos voksne, utarbeidet av Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes. Videoene er basert på Helsedirektoratets retningslinje for ADHD.

Verktøyene du kan bruke for pasienter med ADHD omfatter blant annet:

For barn: SNAP-IV (Swanson, Nolan andPelham questionnaire), Kiddie-SADS

For voksne:

  • ASRS VI.I (et selvrapporteringsskjema for voksne),
  • DIVA (intervjuskjema for voksne),
  • WURS (et selvrapporteringsskjema)

Aktuelle lenker:

ADHD på Helsebiblioteket

Hele Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy

Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en tidligere artikkel på PsykNytt publisert 28.05.2018.

Relevante søkeord: ADHD, skåringsverktøy, tester, atferdsforstyrrelser, hyperaktivitet, barn, diagnostikk, utredning

0

Her finner du pålitelig pasientinformasjon om ADHD

to tenåringsgutter i jeans
Både norsk- og engelskspråklige kilder er tilgjengelige fra Helsebibliotekets sider. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen side med lenker til god pasientinformasjon om ADHD.

ADHD kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsene ble sist oppdatert i 2022 og 2023.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk.

Amerikanske MedlinePlus har en brosjyre om ADHD på spansk.

Hvis du leter etter pasientinformasjon på et andre språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.01.2019.

0

Feilbehandling av ADHD: Ni av ti får avslag på erstatningskrav (Dagens Medisin)

gutt som prøver å følge med i timen
Dersom behandlingen var i tråd med god medisinsk praksis på det aktuelle tidspunktet, er det vanskelig å få erstatning. Ill.foto: Colourbox.

De siste fem årene har det vært en kraftig økning i krav om erstatning for forsinket diagnose eller feil behandling av ADHD. Kun 54 av 414 krav fikk medhold.

NTB

– Mange er frustrerte og opplever avslag på søknad om erstatning som urettferdig. Livet kunne vært annerledes med hjelp langt tidligere. Det er viktig at personer med ADHD vet hva de har og ikke har krav på, sier fagsjef Nina Holmen i ADHD Norge i en kommentar til oversikten fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).

En gjennomgang av ADHD-relaterte saker de siste fem årene viser at det har vært en økning på hele 156 prosent i antall erstatningssaker. Fra 52 personer i 2018 til 133 søkere i 2022. Men kun én av ti får altså medhold, enda det både kan være påvist manglende diagnose og feil behandling. NPE sier det er behov for mer informasjon om hva som skal til for å få erstatning.

En mann søkte erstatning for forsinket utdannelse og tapt arbeidsinntekt, og mente at han burde blitt diagnostisert som barn og ikke midt i tyveårene. Han fikk imidlertid avslag fordi behandlingen han og mange andre fikk som barn, var i tråd med god medisinsk praksis på det tidspunktet.

Les hele saken: Feilbehandling av ADHD: Ni av ti får avslag på erstatningskrav (Dagens Medisin)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑