Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Kategori

ADHD

Høye doser sentralstimulerende legemidler ved ADHD (Relis)

gutt som løfter seg opp på skranke
Sentralstimulerende midler bør være førstevalget ved utprøving av legemidler ved ADHD. Ill.foto: Mostphotos.

RELIS har mottatt 150 spørsmål om sentralstimulerende legemidler bare det siste året. Flere av disse omhandler pasienter hvor det vurderes å gå ut over maksimale anbefalte døgndoser, hovedsakelig for eldre ungdom og voksne ved behandling av ADHD.

Roland PDH, Steen IL.

Budskap

  • Ikke alle pasienter opplever god effekt av sentralstimulerende legemidler mot ADHD-symptomer.
  • Ved bivirkninger/manglende effekt bør behandling med sentralstimulerende legemidler seponeres
  • Ved utilstrekkelig effekt uten bivirkninger på maksimal anbefalt dose må det vurderes nøye om videre doseøkning er rasjonelt
  • Dosering utover anbefalinger gir forskriver økt ansvar og valget bør dokumenteres i pasientens journal

Bakgrunn

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse angir at dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget. Den primære hensikten med utprøving av sentralstimulerende legemidler mot ADHD er en systematisk evaluering av effekt og bivirkninger ved behandlingen og vurdering av aktuell dosering (1).

Det skal gis informasjon om forventet nytte og risiko/bivirkninger på kortere- og lengre sikt og det er viktig at det lages en plan for hvordan kontakten mellom pasient og lege skal være dersom bivirkninger opptrer (1).

Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen etter omtrent fire ukers utprøving anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes (1).

Les hele saken: Høye doser sentralstimulerende legemidler ved ADHD

ADHD-sidene i ny drakt

aktiv på stranden
Det er viktig for Helsebiblioteket hele tiden å fornye seg. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på ADHD-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. 

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det ADHD-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser for psykisk helseområdet. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse

ADHD-området har vi et godt samarbeid med Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD og Tourettes i Helse Vest. Et videokurs om utredning av ADHD hos voksne fra fagmiljøet ligger nå på sidene. Kurset er laget med støtte fra Helsedirektoratet og er bygget opp med utgangspunkt i den nasjonale retningslinjen.

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

Studie: Avviser sammenheng mellom epidural ved fødsel og utvikling av autisme (Dagens Medisin)

gravid
Gravide trenger ikke bekymre seg for at epidural smertelindring kan føre autisme eller ADHD hos barnet. Ill.foto: Colourbox.

Forskere ved Universitetet i Bergen (UiB) tilbakeviser tidligere funn fra en amerikansk studie. 

I en amerikansk studie, publisert i 2020 i tidsskriftet Jama Pediatrics, ble det antydet at bruk av epidural ved fødsel kunne føre til autismespekterforstyrrelser hos barnet. Forskere ved Universitetet i Bergen tilbakeviser nå funnene fra den tidligere studien og konkluderer med at kvinner som skal føde, eller har født, ikke trenger å bekymre seg for at epidural smertelindring ved fødsel kan føre til at barnet senere utvikler autisme eller ADHD.

Les hele saken: Studie: Avviser sammenheng mellom epidural ved fødsel og utvikling av autisme (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Velskrevet og praksisnært om kvinner med ADHD (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Dette er en bok det er lett å lese og lett å like.

Denne boka er en viktig påminner om at jenter og kvinner med ADHD bør oppdages tidligere.

Anmeldt av: Elisabeth Øverland

Denne boka handler i all hovedsak om at ADHD-relaterte vansker ofte viser seg på andre måter hos jenter og kvinner enn hos gutter og menn. Boka tar for seg viktige temaer innenfor utredning, hvordan søke og motta hjelp, og hva som er anbefalt og nyttig behandling. Målgruppen for boka er klinikere, pårørende og kvinner som selv har ADHD.

Dette er en bok det er lett å lese og lett å like. Jeg kjenner igjen redaktørens skrivestil fra introduksjonskapittelet i alle de påfølgende kapitlene, selv om dette er en antologi med mange forfattere. Boka er gjennomgående velskrevet. Alle kapittelforfatterne er fra Storbritannia, og de bruker eksempler fra klinikk som er gjenkjennbare. Brukerperspektivet er sterkt representert. Det er også et eget avsluttende kapittel der kvinner i ulike aldre forteller små anekdoter fra sitt liv med ADHD.

Les hele anmeldelsen: Velskrevet og praksisnært om kvinner med ADHD (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Understanding ADHD in Girls and Women FORFATTER Joanne Steer (red.) FORLAG Jessica Kingsleys Publishers ÅR 2021 SIDER 349

Her finner du pålitelig pasientinformasjon om ADHD

to tenåringsgutter i jeans
Både norsk- og engelskspråklige kilder er tilgjengelige fra Helsebibliotekets sider. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen side med lenker til god pasientinformasjon om ADHD.

ADHD kan skape problemer for barnet på skolen og andre steder. God informasjon både til foreldre og andre som har med barnet å gjøre, er viktig.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder omfattende informasjon om ADHD.

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om ADHD: en om selve lidelsen og en om behandling for den. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Oversettelsene ble sist oppdatert i 2022 og 2023.

Pasientorganisasjonen ADHD Norge har brosjyrer om ADHD hos forskjellige grupper, som for eksempel voksne, og kvinner. ADHD Norge har også brosjyrer på innvandrerspråk.

Amerikanske MedlinePlus har en brosjyre om ADHD på spansk.

Hvis du leter etter pasientinformasjon på et andre språk, kan du gå til den engelske Wikipedia-artikkelen om ADHD og følge på språklenkene i venstremargen. Engelske Wikipedia holder et høyt nivå på medisinske artikler, mens informasjonkvaliteten på andre språk, varierer.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 13.01.2019.

Nye anbefalinger for utredning av ADHD (Helsedirektoratet)

breakdansende ung gutt
ADHD er den vanligste nevroutviklingsforstyrrelsen hos barn og unge. Ill.foto: Colourbox.

Mistanke om ADHD er den vanligste årsaken til at barn og unge henvises til psykisk helsevern. Likevel er det store forskjeller i utredningspraksis mellom ulike regioner i Norge. – Tydelige anbefalinger for utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser kan bidra til å redusere disse forskjellene, sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør for avdeling spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Tidlig oppdagelse og god helsehjelp er derfor viktig for bedre utsikter. Dette er bakgrunnen for at det nå er utarbeidet et nytt kapittel om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser. Det inngår i pakkeforløp for psykiske lidelser blant barn og unge.

Nevroutviklingsforstyrrelser er et bredt begrep og omfatter blant annet ADHD, tilstander innen autismespekteret og Tourettes syndrom. Målet med det nye kapittelet om utredning av ADHD og andre nevroutviklingsforstyrrelser er å oppnå helhetlig utredning av god kvalitet på tvers av regioner. Nevroutviklingsforstyrrelser rammer rundt en av ti barn og unge. ADHD er den vanligste.

Les hele saken: Nye anbefalinger for utredning av ADHD (Helsedirektoratet)

Høye doser sentralstimulerende legemidler ved ADHD (RELIS)

to tenåringsgutter i jeans
Ikke alle har god effekt av sentralstimulerende midler. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har mottatt 150 spørsmål om sentralstimulerende legemidler bare det siste året. Flere av disse omhandler pasienter hvor det vurderes å gå ut over maksimale anbefalte døgndoser, hovedsakelig for eldre ungdom og voksne ved behandling av ADHD.

Budskap

  • Ikke alle pasienter opplever god effekt av sentralstimulerende legemidler mot ADHD-symptomer
  • Ved bivirkninger/manglende effekt bør behandling med sentralstimulerende legemidler seponeres
  • Ved utilstrekkelig effekt uten bivirkninger på maksimal anbefalt dose må det vurderes nøye om videre doseøkning er rasjonelt
  • Dosering utover anbefalinger gir forskriver økt ansvar og valget bør dokumenteres i pasientens journal

Les mer: Høye doser sentralstimulerende legemidler ved ADHD (RELIS)

Les hva de beste oppslagsverkene skriver om ADHD

gutt som spiller på mobil
Det er ulike anslag over hvor mange barn som har ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte, verdensledende oppslagsverk som gir råd om hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om ADHD.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. BMJ Best Practice beskriver hvordan barn med ADHD har symptomer som uoppmerksomhet, hyperaktivitet og impulsivitet. Diagnosen er anerkjent i alle land som bruker WHOs diagnosesystem ICD. Et nøkkelement i definisjonen er at barnet skal ha nedsatt funksjonsevne på to eller flere områder, vanligvis på skolen og hjemme. ADHD kan begrense evnen til å lykkes i skole, yrke og mellommenneskelig, og kan føre til at personen tar mer risiko og er mer utsatt for ulykker.

Ifølge Best Practice forekommer ADHD hos rundt 5 prosent av alle barn mellom 3 og 17 år globalt, mens man i USA anser at hele 11 prosent av barn mellom 3 og 17 år har ADHD. Behandling med legemidler, og hvor mange barn som har fått slik behandling, blir diskutert.

ADHD har vært assosiert med andre psykiske lidelser, og med lav sosioøkonomisk status. Flere gutter enn jenter får diagnosen.

UpToDate

UpToDate har også separate kapitler om ADHD hos barn og ADHD hos voksne. Dette oppslagsverket har flere kapitler om ADHD og behandlingen av den. Du finner kapitlene enklest ved å søke etter dem.

Tilgang til oppslagsverkene

Alle med norsk IP-adresse har tilgang til BMJ Best Practice uten å måtte logge inn noe sted. UpToDate er også i prinsippet tilgjengelig for alle med norsk IP-adresse. Men det er en tilleggsbetingelse: For å bruke UpToDate må man enten komme fra en kjent IP-adresse (for eksempel et sykehus eller et kommunalt nettverk) eller man kan logge inn hos UpToDate med sin personlige UpToDate-bruker. Opprettelse av personlig bruker er beskrevet i Tilgang til UpToDate fra 1. mai 2020.

 

Les mer:

ADHD hos barn (BMJ Best Practice)

ADHD hos voksne (BMJ Best Practice).

ADHD i UpToDate

Helsebibliotekets sider om ADHD

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsproblemer, konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 27.11.2017.

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑