PsykNytt legger om kursen noe fra mai i år. Ill. foto: Runar Eggen.
PsykNytt avvikler bruken av en ekstern plattform for publisering av artiklene, og fra neste uke av blir artiklene i PsykNytt kun publisert på Helsebiblioteket.Alle abonnenter vil få varsel om ukens saker, som før.
I tillegg vil vi fokusere tydeligere på rent faglig stoff, noe som innebærer at blant annet bokanmeldelser går ut. Inntil videre vil en også ha færre egenproduserte saker.
Nyhetsbrev vil bli sendt ut som før, og PsykNytt vil fortsette å formidle artikler med bred interesse, hentet fra norskspråklige fagtidsskrifter og offentlige fagtjenester.
En viktig årsak til endringene er at nettredaktør Runar Eggen blir pensjonist.
Parallelt med omleggingen jobber Helsebiblioteket nå med flere nyvinninger på psykisk helsesidene. Disse foreligger foreløpig kun som planer og prototyper, men vil etter planen bli rullet ut senere i år.
Enkelte tjenester krever enkeltvedtak dersom de er ment å vare mer enn to uker.Ill. foto: Mostphotos.
NAPHA opplever usikkerhet og ulik praksis på dette feltet. Vi vil derfor gjennom denne artikkelen klargjøre hvilke tjenester som krever vedtak, og hvilke som ikke gjør det, slik at kommunene kan sikre innbyggernes rettssikkerhet og samtidig unngå unødvendig byråkrati.
Hanne Drøyvollsmo, Julie Marit Granlund
NAPHA erfarer at mange kommuner fortsatt har en praksis med å skrive vedtak på samtlige pasienter som mottar hjelp fra psykisk helse- og rustjeneste. Det er mye positivt med dette, da det sikrer rettsikkerheten til den enkelte på en god måte. Vi får også tilbakemeldinger på kommuner som praktiserer det motsatte, at de konsekvent ikke fatter vedtak i psykisk helse og rustjeneste. Da sikrer man i større grad en tilgjengelig tjeneste, men ivaretar ikke lovkrav og rettssikkerhet.
Lovgrunnlag
Helse- og omsorgstjenesteloven beskriver kommunens plikt til å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester, og i § 3-2 listes det opp hvilke tjenester og innhold kommunene skal tilby, herunder helsetjenester i hjemmet (første ledd nr 6) og utredning og behandling (første ledd nr 4). Denne loven sier i seg selv ikke noe om vedtaksplikt.
Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7 presiserer at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak skal gjelde for tjenester etter Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6 – herunder altså helsetjenester i hjemmet, 3-6 og 3-8 når disse forventes å vare lenger enn to uker.
Veilederen IS‑2442: Saksbehandling etter helse- og omsorgstjenesteloven tydeliggjør det som kommer frem i ovennevnte lovverk. Enkelte tjenester krever enkeltvedtak dersom de er ment å vare mer enn to uker. Dette gjelder helsetjenester i hjemmet, personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, plass i institusjon, herunder sykehjem, pårørendestøtte (opplæring, veiledning, avlastning, omsorgsstønad, avlastningstiltak, omsorgsstønad) og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
Vedtaket skal være skriftlig, begrunnet med lovhjemmel, inneholde tydelige mål, beskrive omfang og eventuelle vilkår og angi tidspunkt for iverksetting. Formålet er å sikre rettssikkerhet og etterprøvbarhet. Reglene om enkeltvedtak gjelder ved tildeling, endring eller avslag på disse tjenestene.
Veilederen spesifiserer at reglene ikke gjelder for andre kommunale helse- og omsorgstjenester, og heller ikke for tjenester som varer kortere enn to uker. Det konkretiseres at det ikke skal fattes enkeltvedtak om konsultasjoner, behandlinger mv. som gis eller bestemmes i det direkte møtet mellom helsepersonell og den enkelte pasient/bruker, eller som ytes som følge av henvisninger fra lege eller andre med henvisningsrett. Heller ikke tjenester som pasienter/brukere fritt kan oppsøke selv uten en forutgående behovsprøving fra kommunens side, herunder lett tilgjengelige lavterskeltilbud, skal gis med enkeltvedtak.
Traumeskolen er et digitalt kompetanseprogram som skal fremme traumekompetansen i tjenester for barn og unge.. Ill. foto: Mostphotos.
Traumeskolen er særlig rettet mot tjenester som er tett på hverdagen til barn, som innenfor oppvekst, barnevern og psykisk helsevern.
Eskil Skjeldal
Syv temaer
Traumeskolen er utviklet av RVTS Vest og RKBU Vest. Det er 25 korte undervisningsfilmer, oppgaver og øvelser fordelt over disse syv temaene: Utviklingsperspektivet, normalutvikling, utviklingstraumer, tolke uttrykk og avdekke risiko, trigger- og stressreduksjon, utviklingsstøtte og instrumentet «oss».
Ikke for enkeltpersoner
Traumeskolen er et program for å løfte en hel arbeidsplass, verdien ligger i felles læring. Traumeskolen er utviklet for å gi kompetanse til hele tjenester, og den er derfor ikke tilgjengelig for enkeltpersoner. Å få tilgang forutsetter at en tjenesteleder tar kontakt med RVTS Vest på vegne av sin tjeneste. Det må settes av nok tid til å gjennomføre Traumeskolen. Alle ansatte må se filmene, og det må settes av syv halve dager til drøfting og refleksjon. Dette bør være én gang hver måned, slik at det tar syv måneder å gjennomføre programmet. Alt materiale er tilgjengelig for tjenesten i ett år.
Simple støtter opplæring og implementering av forebygging av selvmord. Ill. foto: Mostphotos.
Simple er en gratis tilgjengelig treningsplattform for selvmordsforebygging som kombinerer digital ferdighetstrening med lokale, fysiske workshoper.
Eskil Skjeldal
Prisvinnende treningsplattform
Helsedirektoratet publiserte i april 2024 en ny nasjonal faglig retningslinje for forebygging av selvmord i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). I 2024–2025 er Simple tatt i bruk nasjonalt som et frivillig opplærings- og implementeringsverktøy for retningslinjen.
Simple gjør ferdighetstrening i selvmordsforebygging tilgjengelig for helsepersonell i psykisk helsevern og TSB. Det er en aktiv opplæring hvor helsepersonell trener på å løse praksisnære oppgaver og kasus.
Arbeidet er gjennomført som et interregionalt samarbeid, med kvalitetssikring i de regionale selvmordsforebyggende nettverkene. I 2025 fikk redaksjonen bak Simple Akuttpsykiatriprisen for sitt banebrytende arbeid innen selvmordsforebygging i psykisk helsevern.
Modellen kan brukes av alle som jobber med barn. Ill. foto: Mostphotos.
Barnets behov i sentrum er en kunnskapsmodell som brukes for bedre å se og forstå et barns situasjon.
Eskil Skjeldal
Barnets liv i tre dimensjoner
ModellenBarnets behov i sentrum plasserer barnet i sentrum og ser barnets liv i sammenheng med tre dimensjoner: barnets utvikling, foreldrenes omsorg og familie og miljø. Gjennom å se på ulike forhold som påvirker barnet og hvordan de henger sammen, kan modellen bidra til en helhetlig forståelse. Dette gir et godt grunnlag for å se behov, styrke ressurser, legge til rette for samarbeid og tilpasse tiltak som fremmer en positiv utvikling for barnet.
Forståelse og verktøy
Barnets behov i sentrum er både en forståelsesramme for barnets utvikling, men også et konkret verktøy i arbeid med barn, unge og deres familier. Modellen kan brukes av alle som jobber med barn. Den kan fungere som et felles rammeverk, i samtaler med barn og foreldre, i samarbeid med ulike profesjoner og tjenester eller for systematisk dokumentasjon, i analyser og beslutninger og i alle faser av en sak der det er bekymring for et barn. Her kan du for eksempel se hvordan en jordmor bruker modellen på en helsestasjon.
Artikkelen gir oversikt over symptombilde ved langvarige psykiske plager etter bruk av psykedelika. Ill. foto: Mostphotos.
Interessen for, og bruken av psykedeliske stoffer vokser i befolkningen. Forskning har primært fokusert på terapeutiske anvendelser i formelle behandlingssettinger, og det er lite kunnskap om vedvarende negative effekter ved naturalistisk bruk.
Bjørn Holmøy & Kristoffer Andreas Aamodt Andersen
Målet med artikkelen er å gi en klinisk relevant oversikt over fenomenologi og symptombilde på langvarige psykiske plager etter bruk av psykedelika.
Tre sentrale problemområder presenteres, basert på klinisk arbeid med subgruppen og en narrativ litteraturgjennomgang:
angst og uvirkelighetsfølelse
varige endringer i persepsjon
eksistensielle plager
Disse kategoriene er brede og ment som forslag til forståelsesrammer, ikke som en autoritativ inndeling av komplikasjoner fra rekreasjonell bruk.
Artikkelen drøfter også utfordringer og anbefalinger for psykoterapeutisk arbeid med personer som opplever vedvarende plager etter bruk av psykedelika, i lys av prinsipperklæringen om evidensbasert praksis.
