Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

oktober 2025

Frivillige gir eldre mer enn bare et måltid – erfaringer fra spisevennordningen

Ung og eldre kvinne spiser iskrem sammen
Besøket var et ukentlig høydepunkt, også for de frivillige. Ill. foto: Colourbox.

Et nytt, kvalitativt forskningsprosjekt gir et sjeldent innblikk i hvordan frivillige opplever å delta i den norske spisevennordningen – et tiltak der frivillige spiser ukentlige måltider sammen med eldre hjemmeboende. Studien viser at ordningen skaper mer enn bare felles måltider: den bygger relasjoner, og gir mening for begge parter, samtidig som den byr på enkelte praktiske utfordringer som bør løses.

Mer enn mat på bordet

Forskerne intervjuet fem spisevenner fra en stor norsk kommune. Til tross for det lave deltakerantallet, som gjør at funnene må tolkes med forsiktighet, gir studien et unikt innblikk i en ordning som hittil har vært lite utforsket i Norge.

Måltidet viste seg å være startpunktet, ikke målet i seg selv. De frivillige fortalte at mye av tiden gikk med til samtale, mimring, spill, handling og praktiske gjøremål. Hos flere ble besøket et ukentlig høydepunkt også for de frivillige. En av dem sa:
«Det var ikke sånn at ‘nå skal vi bare spise og så skal jeg gå’. Vi koste oss. Det var bare hyggelig.»

Gjensidig glede og nye vennskap

Flere spisevenner fortalte at samværet hadde gitt dem nye venner og berikende relasjoner, og enkelte hadde fortsatt kontakten med pårørende etter at den eldre døde. Relasjonene var mest likeverdige når den eldre ikke hadde kognitiv svikt, mens samværet med personer med kognitiv svikt først og fremst ga mening ved at de frivillige følte de gjorde en forskjell.

Motivasjonen for å bli spisevenn varierte, men noen ønsket eksplisitt nye sosiale relasjoner – og fant dem gjennom ordningen.

Utfordringer og veien videre

Samtidig pekte flere på praktiske problemer, særlig matinnkjøp og vanskelige situasjoner rundt betaling. Det kunne også være krevende å runde av besøket når den eldre ønsket at de skulle bli lenger, og noen opplevde det som vanskelig å avslutte hele spisevennforholdet.

Forskerne foreslår at slike utfordringer kan løses gjennom bedre ordninger for matinnkjøp og klare avtaler om varighet, for eksempel ettårige avtaler som evalueres regelmessig.

Et lite tiltak med stor betydning

Studien viser at spisevennordningen ikke bare forebygger ensomhet hos eldre, men også gir de frivillige opplevelser av fellesskap og mening. Som forskerne konkluderer: Spisevennordningen er ikke bare nyttig for de som mottar besøket – den beriker også livene til de som gir av sin tid.

Les forskningsartikkelen: «Bord for to». Frivilliges erfaringer med spisevennordningen (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Saken er skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT 4o for nøyaktighet, feil og mangler, før den ble gjennomgått av redaksjonen.

Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykolog som behandler ung jente
Artikkelen retter søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis. Ill. foto: Colourbox.

 

Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) innebærer en integrasjon av elementer fra forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap/brukermedvirkning satt i sammenheng med kontekst.

Monica Jensen

I artikkelen rettes søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis med barn som har utøvd problematisk (PSA) og skadelig seksuell atferd (SSA).

Formålet er å presentere og drøfte forskningsstatus og kunnskapshull særlig knyttet til kartlegging, behandling og evaluering av barn (0–17 år), familier og PSA/SSA.

Det vises til svært mangelfull forskning når det gjelder forekomst, identifisering, forløp, kartlegging og behandling av barn som har utøvd PSA/SSA i norsk kontekst.

Basert på drøftingen er konklusjonen at det er behov for en mer kultursensitiv felles norsk og nordisk forskningsstrategi og tettere samarbeid mellom forskere og klinikere i fagutvikling og forskning på dette fagområdet.

Les hele artikkelen: Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Emosjonsfokusert gruppeterapi ved langvarig utmattelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gruppeterapi
Forfatteren ønsket å starte en gruppeterapi med temaet utmattelse og følelser. Ill. foto: Colourbox.

Arbeid med vanskelige følelser tilknyttet utmattelsen kan gi rom for sorg og selvmedfølelse.

Ruth-Anne Tomtum Kleve

I snart ti år har jeg jobbet med mennesker i terapirommet som strever med langvarig utmattelse. Klientene har typiske symptomer som gjennomgripende utmattelse, smerter, svimmelhet, kognitive vansker, søvnløshet og stress. Selv med mye hvile klarer ikke kroppen deres å restituere slik den pleier. Mange som strever med utmattelse, føler seg ikke forstått eller tatt på alvor, og i verste fall føler de seg mistrodd av dem som skal hjelpe. Jeg opplever at forskere, fagfolk og klienter har et ekstremt symptomfokus, og at det jaktes på årsaksforklaringer og raske løsninger. Klientens opplevelse av det å være syk synes å havne i bakgrunnen, både i faglitteraturen og i behandlingssammenheng.

Som psykolog med emosjonsfokusert tilnærming jobber jeg med klientens emosjonelle smerte, som melder seg i takt med utmattelsen. Mange føler seg ensomme i en isolert hverdag som innebærer utallige timer med ro og hvile. Sorg over tapt liv og savn etter familie, venner og kolleger er ofte sentrale temaer i timene. Arbeid med intens frykt for symptomforverring og angst for ikke å bli frisk igjen er vanlig. Og mange klienter skammer seg over tilstanden, fordi utmattelse er så sterkt kritisert i samfunnet. De føler seg ubrukelige når de ikke kan jobbe, og arbeid med skam og selvkritikk er svært ofte temaer i terapirommet. Sinne er også en sentral følelse i utmattelsen, særlig fordi kroppen står i veien for å leve et fullverdig liv.

På bakgrunn av mine erfaringer fra terapirommet ønsket jeg å starte en gruppeterapi med tema utmattelse og følelser. Målet er å skape et behandlingsrom der klientene kan få jobbe med smertefulle følelser knyttet til opplevelsen av å være utmattet, heller enn å være opptatt av selve utmattelsessymptomene.

Les hele artikkelen: Emosjonsfokusert gruppeterapi ved langvarig utmattelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

NRAPP: Ny nasjonal satsing på rus- og psykiske helsetjenester

gruppe voksne
NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. Ill. fotografi: Colourbox.

Et nytt nasjonalt kompetansesenter, NRAPP, er etablert for å styrke kvaliteten i behandlingen av mennesker med rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og personlighetsforstyrrelser. Målet er å løfte tjenestene for noen av landets mest sårbare pasientgrupper.

NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. I dag varierer både kvalitet og tilgjengelighet, og mange pasienter står uten tilbud som fanger opp deres sammensatte behov.

– Vår målgruppe har vanlige og alvorlige helseproblemer som fører til lav livskvalitet, høyt lidelsestrykk og en levetid som er 15–20 år kortere enn i den øvrige befolkningen, skriver initiativtakerne bak satsingen. De peker også på at pasientene rammes hardt av stigma og diskriminering både i helsevesenet og i samfunnet generelt.

NRAPPs nettsted

På nettstedet tilbyr NRAPP kurs og faglig informasjon om lidelser og behandling av dem. For pasienter har nettstedet enkel forklaring av lidelsene og verktøy for vurdering av egen situasjon. Nettstedet forklarer også pasienter hvordan de kan gå fram for å søke om behandling. Spilleavhengighet og anabole steroider er tatt med under ruslidelser.

NRAPPs nettsted er tredelt:

Ruslidelser blir ofte oversett, og personlighetsforstyrrelser blir sjelden utredet. Pasienter med alvorlige ROP-lidelser blir dessuten ofte «kasteballer» mellom ulike tjenestenivåer. Selv om det finnes nasjonale retningslinjer for behandling, er de ulikt implementert i praksis. Alder, kjønn, bosted og graden av kompleksitet påvirker fortsatt sjansen for å få nødvendig behandling.

NRAPP ønsker å fylle dette gapet ved å legge til rette for mer tverrfaglig og spesialisert behandling. Satsingen skal arbeide for å omsette nasjonale føringer til klinisk praksis og sikre et mer rettferdig og kunnskapsbasert tjenestetilbud. NRAPP-teamet holder fysisk til på Gaustad sykehus, Oslo, men behandling vil foregå i lokale helseforetak og kommuner.

Les mer: NRAPP

 

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og veiledere for angstlidelser

engstelig ung kvinne ved pc
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

Retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. De fleste retningslinjene i Helsebibliotekets samling er norske, men du finner også lenker til gode engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.

Barn

Sentrale dokumenter for ansatte som behandler barn, er:

Voksne

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er svært gammel (2000), og det oppfordres til å ta kontakt med Helsedirektoratet framfor å bruke retningslinjen direkte. På sidene våre ligger derfor en nyere retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2020), og vi har også tatt med den svenske Retningslinje for depresjon og angst (oppdatert 2021) i samlingen.

Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst er med i samlingen og redigeres fortløpende.

Helsedirektoratet har dessuten utgitt pasientforløp og har en egen temaside for psykiske lidelser hos voksne.

Samlingen inkluderer også retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes.

Aktuelle søkeord: retningslinjer angstlidelser, tvangslidelse

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 22.04.2024

Intervju: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet (Erfaringskompetanse.no)

Sola mellom to hender
Forskeren beskriver hvordan pasienter forsøker å skape mening i en verden som kan være vanskelig å håndtere. Ill. foto: Colourbox.

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser, sier Camilla Christine Holm, stipendiat Senter for diakoni og profesjonell praksis, campus Diakonhjemmet, VID vitenskapelige høgskole.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet undersøker åndelige og eksistensielle erfaringer i psykisk helsevern. Det er fokus på ressurser utenfor det medisinske paradigmet, som betyr at jeg ser etter hvordan disse erfaringene kan brukes som positive drivkrefter i bedringsprosesser. Prosjektet består av tre delstudier eller tre publiserte artikler.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Det var fem grupper av spørsmål: 1) Temaet i studien handler om dine erfaringer knyttet til mening, håp, tro, spiritualitet, livsfilosofi, religion, eksistensielle spørsmål eller åndelige erfaringer. Dette er litt vanskelige begreper. Hvilket ord bruker du om dette eksistensielle eller åndelige; det religiøse eller sekulære? 2) Hvordan bruker du dette i livet ditt? Er det noe du har vokst opp med? (Kultur?) Har du en sang som kan beskrive hvordan dette er for deg? Eller et dikt, en bønn eller en bok? Eller visuelle medier som film eller en serie? Eller kunst, naturen eller meditasjon? 3) Kan du beskrive hvordan dette eksistensielle eller åndelige driver deg fremover eller hjelper deg i dagliglivet? Bidrar det til styrke og trøst? På hvilken måte? (Eller skaper det angst og depresjon?) 4) Hva tenker du meningen med livet er, hvordan henger det hele sammen med liv og død? Hva tenker du om din plass i verden? 5) Er det noen personer du stadig vekk har indre dialoger med? Finnes for eksempel Gud, engler, idoler eller andre personer i dine indre dialoger? Hva snakker dere om? Får du noen svar? Hva eller hvem er Gud for deg?

– Hva fant du?

– Et hovedfunn er hvordan pasientene lengtet etter tilknytning til både seg selv, til andre mennesker (inkludert fagpersoner og ansatte), men også til en større makt, for eksempel Gud eller naturen. Et annet funn var lengselen etter å føle seg som et helt menneske, i en verden som ble beskrevet som fragmentert. Alle deltakerne skapte tilknytning via aktiviteter som yoga og mindfulnessøvelser, eller gjennom bønn og musikk eller gjennom kreative aktiviteter som å skrive dikt eller male. I den siste artikkelen løfter jeg frem metaforer på det åndelige/eksistensielle. Den synes jeg er så sterk. Flere deltakere nynnet på sanger de brukte for å skape tilhørighet, men også for å skape mening i en verden som var vanskelig å håndtere. Andre leste opp veldig rørende dikt. Det å skape mening var også essensielt, også i prosessen om å forstå det som ofte kalles «psykotiske» erfaringer.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser. Ved å gå inn i disse temaene håper jeg at fagpersoner i psykisk helsevern kan skape bedre relasjoner med utgangspunkt i denne pasient gruppens åndelige/eksistensielle behov.

Les hele intervjuet: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet ( Erfaringskompetanse.no)

Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet kvinne
Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

På Nok.-sentrene kan den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, samt pårørende, få hjelp. Tilbudet er gratis og det er ikke nødvendig med henvisning. Nok.-sentrene bistår også fagpersoner i spørsmål om overgrep.

Eskil Skjeldal

Hvem arbeider der?

Ansatte på Nok.-sentrene har forskjellig fagbakgrunn, der arbeider blant annet sykepleiere, sosionomer, lærere og barnevernspedagoger. De fleste har lang erfaring fra helse- og sosialfeltet, barnevern og skole. Flere har videreutdanning innenfor sexologi. Alle har erfaring med å jobbe med utsatte for overgrep og deres pårørende

Tilbud til utsatte

Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller timebestilling. De som jobber der har kunnskap om vanlige reaksjoner etter seksuelle overgrep. Dette er trygge fagfolk som gir hjelp til å bearbeide tanker, følelser og reaksjoner. De tilbyr også hjelp til å fortelle familie eller andre pårørende om det som har skjedd. Ansatte på sentrene kan også hjelpe med å anmelde eller være med i møte med fastlege eller psykolog.

Pårørende

Sentrene kan også ta i mot de som er pårørende (foreldre, partner eller venn) til en som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og kan svare på spørsmål, erfaringer og følelser som det kan være godt å snakke med noen om. På et Nok.-senter kan du få kunnskap om vanlige reaksjoner etter et overgrep, og hjelp til å bearbeide egne tanker, følelser og reaksjoner. Sentrene kan gi bistand i møte med lege, advokat eller i rettssystemet, og alle ansatte har taushetsplikt.

Les hele saken: Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (NRAPP/OUS)

ung mann hos kvinnelig terapeut
Følelsesmessige reaksjoner hos terapeuten er en grunn til at veiledning er viktig ved behandling av personlighetsforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

Vi kvalitetssikrer mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi ledes av psykologspesialist Andreas Ekberg.

Psykoterapi er den mest anerkjente behandlingen for personlighetsforstyrrelser. I terapiforløp med mennesker som strever med relasjoner, kan det ofte oppstå følelsesmessige reaksjoner hos deg som behandler. Dette er en av grunnene til at veiledning er en essensiell del av spesialiserte behandlingsprogrammer for mennesker med personlighetsvansker. Veiledning er en viktig del av det å forbedre seg i arbeidet som psykoterapeut, men også for å sikre at pasienter får en behandling som holder en høy faglig kvalitet.

Om kvalitetslaboratoriet for psykoterapi

Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi har som mål å bidra til kvalitetssikring av pågående mentaliseringsbasert terapi (MBT) i Norge. MBT er en evidensbasert behandlingsform som har god effekt på dårlige pasienter når terapien utføres i henhold til retningslinjene. Av forskjellige grunner er ikke dette alltid like lett i praksis.

Vi har spesialisert oss på både individualterapi (MBT-I) og gruppeterapi (MBT-G). Her kan du som terapeut sende inn video-opptak av terapiforløp, og få disse skåret og vurdert i henhold til MBT etterlevelse- og kvalitetsskala.

Denne skalaen er vitenskapelig validert, og alle fagpersoner ved Kvalitetslaboratoriet har gjennomgått grundig opplæring for å sikre god skåringskompetanse. Vurderingen kvalitetssikres ved at den bygger på konsensus mellom to av våre skårere.

Basert på dette utvikler vi en intervensjonsprofil som gir innsikt i hvor godt prinsippene for MBT følges, og vi vurderer også kvaliteten på intervensjonene.

Etter innsending mottar du intervensjonsprofilen som danner grunnlaget for en muntlig tilbakemelding via Norsk Helsenett. Sammen går vi igjennom etterlevelse og kompetanse i den timen som er vurdert, samt ulike muligheter og forbedringsområder for det videre psykoterapeutiske arbeidet.

Les hele saken: Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (Oslo universitetssykehus HF)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑