Dødeligheten ved bruk av haloperidol var heller ikke forhøyet. iIll. foto: Colourbox.
UpToDates nyhetstjeneste What’s New meldte i august 2025 at risikoen for alvorlige hjertehendelser ved bruk av haloperidol ikke var høyere enn ved placebo. Meldingen bygger på en stor, ny metaanalyse.
Bruk av haloperidol utsettes ofte til fordel for nyere atypiske antipsykotika, delvis på grunn av rapporter om QT-forlengelse, plutselig død og torsades de pointes, spesielt ved intravenøs administrasjon.
I en meta-analyse som inkluderte 84 studier og 12 180 individer, var imidlertid risikoen for alvorlige hjertehendelser hos personer behandlet med haloperidol (dosering 1 til 40 mg) lik den for personer behandlet med placebo.
Personlighetsforstyrrelser affiserer blant annet relasjonen til andre mennesker. Ill. foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy som er relevante ved personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.
Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser er vanskelig, og skåringsverktøy kan være til hjelp. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet. Her er noen eksempler:
Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.
Halvparten av sykehusene hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ill. foto: Colourbox.
Et tilsyn ved ti sykehus viser at pasienter med depresjon ved flere døgnavdelinger ikke fikk god nok diagnostikk eller spesialistvurdering i kritiske faser.
Mangelfull diagnostikk og fravær av spesialistvurdering i behandlingsforløpet er noen av hovedfunnene i et landsomfattende tilsyn med selvmordsforebygging i psykisk helsevern for voksne. Tilsynet ble gjennomført av Statens helsetilsyn og statsforvalterne i 2023 og 2024. Det er sett på behandlingen av pasienter med depresjon ved døgnavdelinger i psykisk helsevern.
Fem av ti sykehus hadde ikke en etablert praksis for å sikre at pasienter med depresjon fikk rask spesialistvurdering. Ved enkelte avdelinger ble pasienter utskrevet helt uten at de hadde vært vurdert av en spesialist under oppholdet. Ved fem av ti sykehus betegnes utskrivningsprosessen som uforsvarlig.
– Når pasienter med depresjon ikke får rask og grundig vurdering, øker risikoen for at alvorlige tilstander hos pasienten ikke blir oppdaget, sier direktør i Helsetilsynet, Sjur Lehmann, i en pressemelding.
Etter utskrivelse kan risikoen for selvmord være høy. Derfor er det viktig at perioden følges godt opp. Tilsynet viser at utskrivning i mange tilfeller ikke var godt nok planlagt, og at pårørende i liten grad ble involvert. I etterkant av tilsynet er flere tiltak igangsatt.
Departementet ynskjer å kunne varsle rusmiddelbrukarar og tenester som er i kontakt med desse. Ill. foto: Colourbox.
Ein ny handlingsplan endrar innretninga av arbeidet mot overdoser i Noreg. Tiltaka vil få betydning for personar som er i fare for å døy av illegale rusmiddel, reseptbelagte legemiddel og alkohol.
Blant anna skal det etablerast eit varslingssystem retta mot særleg farlege rusmiddel som er i omløp.
– Kvart einaste overdosedødsfall er eitt for mykje. Vi må bli betre på å førebyggje at det skjer. Vi må redusere stigma knytt til avhengigheit, overdoser og overdosedødsfall, og vi må ta betre vare på pårørande og etterlatne, seier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
I fjor ga han Helsedirektoratet i oppdrag å lage ein ny, dynamisk handlingsplan mot overdoser. Planen skal oppdaterast jamleg og ved behov.
Rask varsling
Nettsida overdosefare.no skal etablerast som eit felles nasjonalt system for å vurdere akutte risikoforhold og bekymringar rundt rusmiddel som er i omløp, for eksempel syntetiske opioider som fentanyl eller nitazener.
– På den måten kan vi raskt varsle rusmiddelbrukarar og tenester som er i kontakt med desse, og setje i verk nødvendige beredskapstiltak, seier Vestre.
På overdosefare.no vil både privatpersonar og tenester som helse, politi, frivillige organisasjonar og andre, kunne melde inn og beskrive bekymringar og dele informasjon om særleg farlege rusmiddel i omløp. Kompetent personell vurderer informasjonen og behovet for å sende ut varsling til privatpersonar, helsetenester, fastlegar, politi og brukarorganisasjonar og andre relevante aktørar. Ved ei varsling må tenestene vite kva dei skal gjere og iverksette tiltak, som for eksempel auke tilgjengelegheita av nalokson, og gå breitt ut med informasjon til lokale tenester og personar i rusmiljøa.
Overdosefare.no har vore testa ut, og Helsedirektoratet tek sikte på at overdosefare.no vil vere operativ frå tidleg 2026.
Reseptbelagte legemiddel
I 2023 døydde nærmare 400 personar av overdoser i Noreg, og nærmare 450 personar døydde av alkoholrelaterte skadar. Førebels er det registrert rundt 300 narkotikautløyste dødsfall i 2024, og om lag 400 alkoholutløyste dødsfall. Dette er ein førebels nedgang frå 2023, men tala vil auke på grunn av etterregistreringar.
– Tradisjonelt har arbeidet med overdoseførebygging vore retta mot illegale rusmiddel, særleg opioider, men no legg vi samtidig fram ein eigen tiltaksplan for å førebyggje overdosedødsfall som følgje av reseptbelagte legemiddel. Det er no fleire overdosedødsfall som følgje av sterke smertestillande legemiddel enn av heroinforgifting, og eg har blant anna gitt helseføretaka viktige oppdrag på dette området, seier Vestre.
Dei viktigaste tiltaka
Den dekkjer tre hovudområde: Illegale rusmiddel, reseptbelagte legemiddel og alkohol. Her er nokre av dei viktigaste tiltaka:
Ivaretaking av etterlatne
Kommunane sine kriseteam og andre tenester som ivaretar etterlatne koblast også inn ved overdosedødsfall og ikkje dødelege overdoser.
Gjere kompetansen for handtering av overdosedødsfall tilgjengeleg for dei som utfører krisehjelp. Det er viktig at kriseteam og andre tenester som ivaretar etterlatne, er klar over det sosiale stigmaet som kan vere knytt til desse dødsfalla, og den ekstra belastninga dette medfører.
Tilsette i for eksempel skule og barnehage får opplæring i å møte og støtte barn som er etterlatne etter overdose.
Barn som etterlatne og pårørande bør sikrast rask tilgang til psykososialt kriseteam der dei får ein konkret kontaktperson. Barn i skulealder bør vurderast til kontakt med PPTs kriseteam.
Barn som pårørande får tilbod om støttesamtalar.
Illegale rusmiddel
Nasjonalt varslingssystem.
Alle relevante tenester skal ha beredskapsordningar, og kontinuerleg overvaking av rusmiddelsituasjonen.
Kommunane skal samarbeide tett med regionale overdosekoordinatorar for å førebyggje overdoser.
Befolkninga og helsepersonell skal få kunnskap om overdoser og risikofaktorar.
Nalokson skal bli meir tilgjengeleg.
Styrka støtte til pårørande, spesielt barn.
Vidareføre og utvikle skadereduserande tiltak, blant anna skal fleire få tilbod om legemiddelassistert rehabilitering (LAR), og det skal bli enklare å opprette sprøyterom og det opnast for etablering av rusmiddelanalyser.
Reseptbelagte legemiddel
Iverksette nasjonale rettleiarar og faglege anbefalingar for vanedannande legemiddel.
Auka bruk av alternative behandlingsmetodar ved langvarige smertetilstandar.
Etablering av spesialiserte helsetenester for pasientar med langvarige smerter og avhengigheit av vanedannande legemiddel.
Støtte til primærhelsetenesta gjennom rettleiingstenester og styrka dialog mellom apotek og fastlegar.
Kompetanseheving gjennom oppdateringsvisittar og utvikling av beslutningsstøtteverktøy.
Alkoholutløyste og alkoholrelaterte dødsfall
Etablere ei arbeidsgruppe som skal kartleggje utfordringsbildet, og foreslå tiltak for å redusere alkoholutløyste dødsfall.
Vurdere å igangsette nasjonal organisering av eBehandling for alkohol.
Målet med verktøyet er blant annet å finne ut hva som virker for hvem. Ill. foto: Colourbox.
Flere sykehus har tatt i bruk et nytt verktøy for å måle kvaliteten på behandlingen i psykisk helsevern. Verktøyet kalles DelMedMeg.
Eskil Skjeldal
I 2015 begynte Lovisenberg Diakonale Sykehus å systematisere pasientenes opplevelser og tilbakemeldinger. Flere sykehus og helseforetak hadde startet med tilsvarende arbeid og fanget interesse for måten Lovisenberg Diakonale Sykehus jobbet med pasientrapporterte data. I 2020 ble det derfor formalisert et faglig samarbeid mellom flere helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst og Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo. Dette kalles LOVePROM-samarbeidet. I dette samarbeidet ble det utviklet et verktøy som kalles DelMedMeg.
Hva kartlegges?
I DelMedMeg kartlegges: Bakgrunn, somatisk helse og medisinbruk, fysisk og sosialt funksjonsnivå, psykiske plager, livssituasjon knyttet til arbeid, studier, økonomi og bolig, målsetting og behov med behandlingen og tilfredshet med behandlingen. Dersom det er aktuelt, kartlegges også barn som pårørende og alkohol og annen rusbruk.
Kartlegging av innholdet: Hvorfor?
Det finnes mange kvalitetsindikatorer innen psykisk helsevern. Disse handler om frister, aktivitet og prosedyrer. Dokumenter må være på plass, og forskrifter og lover må følges. Mye av det som måles handler om administrative og organisatoriske forhold rundt tjenesten. Det har vært lite kartlegging av kvaliteten på innholdet i behandlingen: Er pasienten enig i målet med behandlingen og måten å jobbe med problemene på? Er symptomene på psykiske plager og problemer endret? Opplever pasienten bedre relasjoner, meningsfulle aktiviteter og mer mestring? Opplever pasienten tillit til sin behandler? Nå skal kvaliteten undersøkes bedre, og det skal jobbes systematisk med kartlegging. Hvordan har pasientene det, og hvordan opplever de behandlingen?
Analysen er avgrenset til klinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Ill. foto: Colourbox.
Bakgrunn: Forbrukstall for psykofarmaka i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling er nyttige både som øyeblikkstall og periodetall for å følge utviklingen. Tallene kan bidra som grunnlag for å vurdere rasjonell legemiddelbruk i sykehus.
Liv Marit Seljeflot, Hege Salvesen Blix, Yvonne Andersson, Torfinn Hynnekleiv
Materiale og metode
Det er benyttet innkjøpsdata for anxiolytika, antidepressiver, stemningsstabiliserende midler og antipsykotika fra Sykehusapotekenes legemiddelstatistikk for perioden 2012–23. Dataene er hentet fra salg til klinikker innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Definerte døgndoser og antall definerte døgndoser per 100 liggedøgn er brukt som måleenheter.
Resultater
Forbruket av anxiolytika økte med 127 % fra 2012 til 2023, mens forbruket av antidepressiver ble redusert med 24 %. Stemningsstabiliserende midler har hatt en nedgang på 26 %, hvorav bruken av litium har gått ned med 16 %. Totalforbruket av antipsykotika har gått opp med 29 %, mens bruken av depotinjeksjoner har økt med 79 %.
Fortolkning
Det har til dels vært store endringer i legemiddelforbruket i perioden. Videre studier bør gjøres for å forsøke å identifisere årsaker til og effekter av endret forskrivningsmønster.
Hovedfunn
Bruken av anxiolytika har økt betydelig i årene 2012–23.
Det har vært en nedgang i forbruket av litium, andre stemningsstabiliserende midler og antidepressiver.
Forbruket av antipsykotika har økt i perioden, med en spesielt stor økning observert for depotinjeksjoner.
