Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

20. oktober 2025

Metaanalyse: Trening ga betydelig psykisk helsegevinst for eldre med kreft (JAMA)

eldre som driver yoga
Yoga og tai-chi virket enda bedre enn annen trening. Ill. foto: Colourbox.

En fritt tilgjengelig systematisk oversikt med metaanalyse publisert i JAMA Open Network i år viser at trening kan gi betydelige psykiske helsefordeler for eldre personer med kreft.

Mindre depresjon og bedre livskvalitet

Forskere ved Yong Loo Lin School of Medicine, National University of Singapore, analyserte data fra 27 randomiserte kontrollerte studier med nesten 2 000 deltakere over 60 år som hadde en kreftdiagnose. Studien, publisert i JAMA Network Open, er den mest omfattende meta-analysen som hittil har undersøkt psykiske utfall av treningsintervensjoner i denne gruppen.​

Regelmessig trening var forbundet med betydelig reduksjon i depresjonssymptomer og angst, i tillegg til forbedret helserelatert livskvalitet hos eldre med kreft.​

Såkalte “mind-body”-øvelser som yoga og tai chi var forbundet med enda større reduksjoner i både depresjon og angst sammenlignet med tradisjonelle treningsformer.​

Etterlyser mer fokus på psykisk helse

Mens kreftbehandling ofte fokuserer på fysiske utfall, understreker funnene hvor viktig det er å prioritere psykisk helse hos eldre kreftpasienter. Forskerne anbefaler at helsepersonell og beslutningstakere aktivt fremmer trening som et sentralt tiltak i den helhetlige kreftomsorgen.​

Forfatterne påpeker at “helsepersonell og beslutningstakere bør satse mer på å implementere treningsintervensjoner for å forbedre psykisk helse i denne sårbare gruppen”.​

Anbefaling: Trening bør inn som standardtiltak

Denne systematiske oversikten gir dermed tydelig dokumentasjon for at strukturert fysisk aktivitet, inkludert både vanlige og mind-body-aktiviteter, kan være et effektivt tiltak for å redusere psykiske plager og fremme bedre livskvalitet hos eldre med kreft.​

Konklusjonen er klar: Trening er trygt og svært effektivt for å løfte humøret, dempe angst og skape en bedre hverdag for eldre kreftpasienter. Funnene peker mot en mer helhetlig og støttende kreftbehandling, hvor økt velvære og livskvalitet står i fokus.​

Denne artikkelen er delvis skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity.ai, og kvalitetssikret av redaksjonen.

Les hele artikkelen: Exercise Interventions for Depression, Anxiety, and Quality of Life in Older Adults With Cancer – A Systematic Review and Meta-Analysis (JAMA Open Network)

 

 

Kunnskap til bruk i arbeid med mennesker med utviklingsforstyrrelser

gutt vwd vann
Det er bygget opp flere gode nettjenester for arbeid med personer med utviklingsforstyrrelser i Norge. Ill. foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet gode læringsressurser for arbeid med mennesker med utviklingsforstyrrelser. Du finner dem på siden Utviklingsforstyrrelser.

Utviklingsforstyrrelser er et bredt begrep. Under utviklingsforstyrrelser regnes for eksempel utviklingshemming, nevroutviklingsforstyrrelser og autismespektrumforstyrrelser. ADHD har fått egne nettsider på Helsebiblioteket.

På siden for Utviklingsforstyrrelser, under overskriften Ressurser på nett , finner du ressurser som:

  • Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming – temasider om Helsedirektoratets veileder
  • E-læringskurs om helseoppfølging av personer med utviklingsforstyrrelse
  • Kunnskapsbank om tjenester til personer med utviklingshemming
  • Nasjonal kompetansetjeneste for utviklingshemning og psykisk helse (NAKU)
  • NevSom Nasjonalt senter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier

Sjeldne diagnoser

Noen utviklingsforstyrrelser regnes som sjeldne. Dette er tilstander som en lege kanskje møter bare én gang i løpet av karrieren. En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge.  Helsebiblioteket har en egen side for sjeldne diagnoser.

Relevante lenker:

Relevante søkeord: sjeldne diagnoser, utviklingshemming, utviklingsforstyrrelser

 

Her finner du alle behandlingstilbudene i TSB i Norge (tsbnorge.no)

kart
Kartet viser hvor det tilbys tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge. Ill.: tsbnorge.no.

En oversikt over alle behandlingstilbudene i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i Norge skal gjøre det enklere å finne frem i tjenestetilbudet, og gi grunnlag for behovsanalyser og tjenesteutvikling.

Denne plattformen driftes av Nasjonal kompetansetjeneste TSB. Besøk tsb.no for mer informasjon om TSB og ressurser til bruk i behandling, kompetanseheving og fagutvikling.

Gå til siden: TSB i Norge

Frivillige gir eldre mer enn bare et måltid – erfaringer fra spisevennordningen

Ung og eldre kvinne spiser iskrem sammen
Besøket var et ukentlig høydepunkt, også for de frivillige. Ill. foto: Colourbox.

Et nytt, kvalitativt forskningsprosjekt gir et sjeldent innblikk i hvordan frivillige opplever å delta i den norske spisevennordningen – et tiltak der frivillige spiser ukentlige måltider sammen med eldre hjemmeboende. Studien viser at ordningen skaper mer enn bare felles måltider: den bygger relasjoner, og gir mening for begge parter, samtidig som den byr på enkelte praktiske utfordringer som bør løses.

Mer enn mat på bordet

Forskerne intervjuet fem spisevenner fra en stor norsk kommune. Til tross for det lave deltakerantallet, som gjør at funnene må tolkes med forsiktighet, gir studien et unikt innblikk i en ordning som hittil har vært lite utforsket i Norge.

Måltidet viste seg å være startpunktet, ikke målet i seg selv. De frivillige fortalte at mye av tiden gikk med til samtale, mimring, spill, handling og praktiske gjøremål. Hos flere ble besøket et ukentlig høydepunkt også for de frivillige. En av dem sa:
«Det var ikke sånn at ‘nå skal vi bare spise og så skal jeg gå’. Vi koste oss. Det var bare hyggelig.»

Gjensidig glede og nye vennskap

Flere spisevenner fortalte at samværet hadde gitt dem nye venner og berikende relasjoner, og enkelte hadde fortsatt kontakten med pårørende etter at den eldre døde. Relasjonene var mest likeverdige når den eldre ikke hadde kognitiv svikt, mens samværet med personer med kognitiv svikt først og fremst ga mening ved at de frivillige følte de gjorde en forskjell.

Motivasjonen for å bli spisevenn varierte, men noen ønsket eksplisitt nye sosiale relasjoner – og fant dem gjennom ordningen.

Utfordringer og veien videre

Samtidig pekte flere på praktiske problemer, særlig matinnkjøp og vanskelige situasjoner rundt betaling. Det kunne også være krevende å runde av besøket når den eldre ønsket at de skulle bli lenger, og noen opplevde det som vanskelig å avslutte hele spisevennforholdet.

Forskerne foreslår at slike utfordringer kan løses gjennom bedre ordninger for matinnkjøp og klare avtaler om varighet, for eksempel ettårige avtaler som evalueres regelmessig.

Et lite tiltak med stor betydning

Studien viser at spisevennordningen ikke bare forebygger ensomhet hos eldre, men også gir de frivillige opplevelser av fellesskap og mening. Som forskerne konkluderer: Spisevennordningen er ikke bare nyttig for de som mottar besøket – den beriker også livene til de som gir av sin tid.

Les forskningsartikkelen: «Bord for to». Frivilliges erfaringer med spisevennordningen (Tidsskrift for omsorgsforskning)

Saken er skrevet av Perplexity Pro og deretter kvalitetsvurdert av ChatGPT 4o for nøyaktighet, feil og mangler, før den ble gjennomgått av redaksjonen.

Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykolog som behandler ung jente
Artikkelen retter søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis. Ill. foto: Colourbox.

 

Evidensbasert psykologisk praksis (EBPP) innebærer en integrasjon av elementer fra forskning, klinisk erfaring og brukerkunnskap/brukermedvirkning satt i sammenheng med kontekst.

Monica Jensen

I artikkelen rettes søkelyset mot hvordan psykologer som klinikere og forskere kan bidra til å forbedre klinisk praksis med barn som har utøvd problematisk (PSA) og skadelig seksuell atferd (SSA).

Formålet er å presentere og drøfte forskningsstatus og kunnskapshull særlig knyttet til kartlegging, behandling og evaluering av barn (0–17 år), familier og PSA/SSA.

Det vises til svært mangelfull forskning når det gjelder forekomst, identifisering, forløp, kartlegging og behandling av barn som har utøvd PSA/SSA i norsk kontekst.

Basert på drøftingen er konklusjonen at det er behov for en mer kultursensitiv felles norsk og nordisk forskningsstrategi og tettere samarbeid mellom forskere og klinikere i fagutvikling og forskning på dette fagområdet.

Les hele artikkelen: Evidensbasert praksis ved problematisk seksuell atferd blant barn (Fra Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Emosjonsfokusert gruppeterapi ved langvarig utmattelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gruppeterapi
Forfatteren ønsket å starte en gruppeterapi med temaet utmattelse og følelser. Ill. foto: Colourbox.

Arbeid med vanskelige følelser tilknyttet utmattelsen kan gi rom for sorg og selvmedfølelse.

Ruth-Anne Tomtum Kleve

I snart ti år har jeg jobbet med mennesker i terapirommet som strever med langvarig utmattelse. Klientene har typiske symptomer som gjennomgripende utmattelse, smerter, svimmelhet, kognitive vansker, søvnløshet og stress. Selv med mye hvile klarer ikke kroppen deres å restituere slik den pleier. Mange som strever med utmattelse, føler seg ikke forstått eller tatt på alvor, og i verste fall føler de seg mistrodd av dem som skal hjelpe. Jeg opplever at forskere, fagfolk og klienter har et ekstremt symptomfokus, og at det jaktes på årsaksforklaringer og raske løsninger. Klientens opplevelse av det å være syk synes å havne i bakgrunnen, både i faglitteraturen og i behandlingssammenheng.

Som psykolog med emosjonsfokusert tilnærming jobber jeg med klientens emosjonelle smerte, som melder seg i takt med utmattelsen. Mange føler seg ensomme i en isolert hverdag som innebærer utallige timer med ro og hvile. Sorg over tapt liv og savn etter familie, venner og kolleger er ofte sentrale temaer i timene. Arbeid med intens frykt for symptomforverring og angst for ikke å bli frisk igjen er vanlig. Og mange klienter skammer seg over tilstanden, fordi utmattelse er så sterkt kritisert i samfunnet. De føler seg ubrukelige når de ikke kan jobbe, og arbeid med skam og selvkritikk er svært ofte temaer i terapirommet. Sinne er også en sentral følelse i utmattelsen, særlig fordi kroppen står i veien for å leve et fullverdig liv.

På bakgrunn av mine erfaringer fra terapirommet ønsket jeg å starte en gruppeterapi med tema utmattelse og følelser. Målet er å skape et behandlingsrom der klientene kan få jobbe med smertefulle følelser knyttet til opplevelsen av å være utmattet, heller enn å være opptatt av selve utmattelsessymptomene.

Les hele artikkelen: Emosjonsfokusert gruppeterapi ved langvarig utmattelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑