Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

13. oktober 2025

NRAPP: Ny nasjonal satsing på rus- og psykiske helsetjenester

gruppe voksne
NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. Ill. fotografi: Colourbox.

Et nytt nasjonalt kompetansesenter, NRAPP, er etablert for å styrke kvaliteten i behandlingen av mennesker med rus- og avhengighetslidelser, alvorlige samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-lidelser) og personlighetsforstyrrelser. Målet er å løfte tjenestene for noen av landets mest sårbare pasientgrupper.

NRAPP skal bidra til mer helhetlige og likeverdige tjenester over hele landet. I dag varierer både kvalitet og tilgjengelighet, og mange pasienter står uten tilbud som fanger opp deres sammensatte behov.

– Vår målgruppe har vanlige og alvorlige helseproblemer som fører til lav livskvalitet, høyt lidelsestrykk og en levetid som er 15–20 år kortere enn i den øvrige befolkningen, skriver initiativtakerne bak satsingen. De peker også på at pasientene rammes hardt av stigma og diskriminering både i helsevesenet og i samfunnet generelt.

NRAPPs nettsted

På nettstedet tilbyr NRAPP kurs og faglig informasjon om lidelser og behandling av dem. For pasienter har nettstedet enkel forklaring av lidelsene og verktøy for vurdering av egen situasjon. Nettstedet forklarer også pasienter hvordan de kan gå fram for å søke om behandling. Spilleavhengighet og anabole steroider er tatt med under ruslidelser.

NRAPPs nettsted er tredelt:

Ruslidelser blir ofte oversett, og personlighetsforstyrrelser blir sjelden utredet. Pasienter med alvorlige ROP-lidelser blir dessuten ofte «kasteballer» mellom ulike tjenestenivåer. Selv om det finnes nasjonale retningslinjer for behandling, er de ulikt implementert i praksis. Alder, kjønn, bosted og graden av kompleksitet påvirker fortsatt sjansen for å få nødvendig behandling.

NRAPP ønsker å fylle dette gapet ved å legge til rette for mer tverrfaglig og spesialisert behandling. Satsingen skal arbeide for å omsette nasjonale føringer til klinisk praksis og sikre et mer rettferdig og kunnskapsbasert tjenestetilbud. NRAPP-teamet holder fysisk til på Gaustad sykehus, Oslo, men behandling vil foregå i lokale helseforetak og kommuner.

Les mer: NRAPP

 

0

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer og veiledere for angstlidelser

engstelig ung kvinne ved pc
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

Retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. De fleste retningslinjene i Helsebibliotekets samling er norske, men du finner også lenker til gode engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.

Barn

Sentrale dokumenter for ansatte som behandler barn, er:

Voksne

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er svært gammel (2000), og det oppfordres til å ta kontakt med Helsedirektoratet framfor å bruke retningslinjen direkte. På sidene våre ligger derfor en nyere retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2020), og vi har også tatt med den svenske Retningslinje for depresjon og angst (oppdatert 2021) i samlingen.

Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst er med i samlingen og redigeres fortløpende.

Helsedirektoratet har dessuten utgitt pasientforløp og har en egen temaside for psykiske lidelser hos voksne.

Samlingen inkluderer også retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes.

Aktuelle søkeord: retningslinjer angstlidelser, tvangslidelse

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 22.04.2024

0

Intervju: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet (Erfaringskompetanse.no)

Sola mellom to hender
Forskeren beskriver hvordan pasienter forsøker å skape mening i en verden som kan være vanskelig å håndtere. Ill. foto: Colourbox.

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser, sier Camilla Christine Holm, stipendiat Senter for diakoni og profesjonell praksis, campus Diakonhjemmet, VID vitenskapelige høgskole.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Prosjektet undersøker åndelige og eksistensielle erfaringer i psykisk helsevern. Det er fokus på ressurser utenfor det medisinske paradigmet, som betyr at jeg ser etter hvordan disse erfaringene kan brukes som positive drivkrefter i bedringsprosesser. Prosjektet består av tre delstudier eller tre publiserte artikler.

– Hvilke spørsmål stilte du for å finne ut av dette?

– Det var fem grupper av spørsmål: 1) Temaet i studien handler om dine erfaringer knyttet til mening, håp, tro, spiritualitet, livsfilosofi, religion, eksistensielle spørsmål eller åndelige erfaringer. Dette er litt vanskelige begreper. Hvilket ord bruker du om dette eksistensielle eller åndelige; det religiøse eller sekulære? 2) Hvordan bruker du dette i livet ditt? Er det noe du har vokst opp med? (Kultur?) Har du en sang som kan beskrive hvordan dette er for deg? Eller et dikt, en bønn eller en bok? Eller visuelle medier som film eller en serie? Eller kunst, naturen eller meditasjon? 3) Kan du beskrive hvordan dette eksistensielle eller åndelige driver deg fremover eller hjelper deg i dagliglivet? Bidrar det til styrke og trøst? På hvilken måte? (Eller skaper det angst og depresjon?) 4) Hva tenker du meningen med livet er, hvordan henger det hele sammen med liv og død? Hva tenker du om din plass i verden? 5) Er det noen personer du stadig vekk har indre dialoger med? Finnes for eksempel Gud, engler, idoler eller andre personer i dine indre dialoger? Hva snakker dere om? Får du noen svar? Hva eller hvem er Gud for deg?

– Hva fant du?

– Et hovedfunn er hvordan pasientene lengtet etter tilknytning til både seg selv, til andre mennesker (inkludert fagpersoner og ansatte), men også til en større makt, for eksempel Gud eller naturen. Et annet funn var lengselen etter å føle seg som et helt menneske, i en verden som ble beskrevet som fragmentert. Alle deltakerne skapte tilknytning via aktiviteter som yoga og mindfulnessøvelser, eller gjennom bønn og musikk eller gjennom kreative aktiviteter som å skrive dikt eller male. I den siste artikkelen løfter jeg frem metaforer på det åndelige/eksistensielle. Den synes jeg er så sterk. Flere deltakere nynnet på sanger de brukte for å skape tilhørighet, men også for å skape mening i en verden som var vanskelig å håndtere. Andre leste opp veldig rørende dikt. Det å skape mening var også essensielt, også i prosessen om å forstå det som ofte kalles «psykotiske» erfaringer.

– Hvorfor er dette viktige funn?

– Funnene er viktige, fordi de viser hva mennesker på «psykiatriske sykehus» lengter etter. De viser også at de åndelige/eksistensielle erfaringene kan være ressurser i bedringsprosesser. Ved å gå inn i disse temaene håper jeg at fagpersoner i psykisk helsevern kan skape bedre relasjoner med utgangspunkt i denne pasient gruppens åndelige/eksistensielle behov.

Les hele intervjuet: Åndelige erfaringer og ressurser utenfor det medisinske paradigmet ( Erfaringskompetanse.no)

0

Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

fortvilet kvinne
Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

På Nok.-sentrene kan den som har vært utsatt for et seksuelt overgrep, samt pårørende, få hjelp. Tilbudet er gratis og det er ikke nødvendig med henvisning. Nok.-sentrene bistår også fagpersoner i spørsmål om overgrep.

Eskil Skjeldal

Hvem arbeider der?

Ansatte på Nok.-sentrene har forskjellig fagbakgrunn, der arbeider blant annet sykepleiere, sosionomer, lærere og barnevernspedagoger. De fleste har lang erfaring fra helse- og sosialfeltet, barnevern og skole. Flere har videreutdanning innenfor sexologi. Alle har erfaring med å jobbe med utsatte for overgrep og deres pårørende

Tilbud til utsatte

Nok.-sentrene er et gratis hjelpetilbud for alle over 16 år som har opplevd noe uønsket knyttet til seksualitet. Det er ikke nødvendig med henvisning fra lege eller timebestilling. De som jobber der har kunnskap om vanlige reaksjoner etter seksuelle overgrep. Dette er trygge fagfolk som gir hjelp til å bearbeide tanker, følelser og reaksjoner. De tilbyr også hjelp til å fortelle familie eller andre pårørende om det som har skjedd. Ansatte på sentrene kan også hjelpe med å anmelde eller være med i møte med fastlege eller psykolog.

Pårørende

Sentrene kan også ta i mot de som er pårørende (foreldre, partner eller venn) til en som har vært utsatt for seksuelle overgrep, og kan svare på spørsmål, erfaringer og følelser som det kan være godt å snakke med noen om. På et Nok.-senter kan du få kunnskap om vanlige reaksjoner etter et overgrep, og hjelp til å bearbeide egne tanker, følelser og reaksjoner. Sentrene kan gi bistand i møte med lege, advokat eller i rettssystemet, og alle ansatte har taushetsplikt.

Les hele saken: Hjelp til utsatte for seksuelle overgrep (Erfaringskompetanse.no)

0

Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (NRAPP/OUS)

ung mann hos kvinnelig terapeut
Følelsesmessige reaksjoner hos terapeuten er en grunn til at veiledning er viktig ved behandling av personlighetsforstyrrelser. Ill. foto: Colourbox.

Vi kvalitetssikrer mentaliseringsbasert terapi (MBT) for pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline). Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi ledes av psykologspesialist Andreas Ekberg.

Psykoterapi er den mest anerkjente behandlingen for personlighetsforstyrrelser. I terapiforløp med mennesker som strever med relasjoner, kan det ofte oppstå følelsesmessige reaksjoner hos deg som behandler. Dette er en av grunnene til at veiledning er en essensiell del av spesialiserte behandlingsprogrammer for mennesker med personlighetsvansker. Veiledning er en viktig del av det å forbedre seg i arbeidet som psykoterapeut, men også for å sikre at pasienter får en behandling som holder en høy faglig kvalitet.

Om kvalitetslaboratoriet for psykoterapi

Kvalitetslaboratoriet for psykoterapi har som mål å bidra til kvalitetssikring av pågående mentaliseringsbasert terapi (MBT) i Norge. MBT er en evidensbasert behandlingsform som har god effekt på dårlige pasienter når terapien utføres i henhold til retningslinjene. Av forskjellige grunner er ikke dette alltid like lett i praksis.

Vi har spesialisert oss på både individualterapi (MBT-I) og gruppeterapi (MBT-G). Her kan du som terapeut sende inn video-opptak av terapiforløp, og få disse skåret og vurdert i henhold til MBT etterlevelse- og kvalitetsskala.

Denne skalaen er vitenskapelig validert, og alle fagpersoner ved Kvalitetslaboratoriet har gjennomgått grundig opplæring for å sikre god skåringskompetanse. Vurderingen kvalitetssikres ved at den bygger på konsensus mellom to av våre skårere.

Basert på dette utvikler vi en intervensjonsprofil som gir innsikt i hvor godt prinsippene for MBT følges, og vi vurderer også kvaliteten på intervensjonene.

Etter innsending mottar du intervensjonsprofilen som danner grunnlaget for en muntlig tilbakemelding via Norsk Helsenett. Sammen går vi igjennom etterlevelse og kompetanse i den timen som er vurdert, samt ulike muligheter og forbedringsområder for det videre psykoterapeutiske arbeidet.

Les hele saken: Kvalitetslaboratorium for psykoterapi (Oslo universitetssykehus HF)

0

Rebessa: Veiledning om barn og unge med skadelig seksuell atferd (Erfaringskompetanse.no)

silhuetter av barn og unge
Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge, kan du lese mer om  på seksuellatferd.no. Ill. foto: Colourbox.

Står du i problemstillinger knyttet til skadelig eller grenseoverskridende seksuell atferd blant barn eller unge? Da kan du få gratis støtte og veiledning fra de tverretatlige konsultasjonsteamene i Rebessa.

Eskil Skjeldal

Forstå barnet, ikke handlingen

Rebessa er et regionalt ressursteam angående barn og unge med bekymringsfull eller skadelig seksuell atferd. Mange barn og unge med skadelig seksuell atferd har ofte selv vært utsatt for omsorgssvikt, seksuelle overgrep eller vold, og trenger hjelp og veiledning. Det handler ikke bare om å forstå handlingen, men også om å forstå barnet, i lys av bakgrunn, oppvekst og kontekst.

Sunn, skadelig og bekymringsfull seksuell atferd

Hva som er forskjell på sunn, bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge kan du lese mer om her på seksuellatferd.no. Dette er en nettressurs for fagpersoner som arbeider med temaer knyttet til sunn seksuell utvikling og håndtering av bekymringsfull og skadelig seksuell atferd blant barn og unge. Her er skoleveiledere, samtaleverktøy, veiledning knyttet til pornobruk blant unge, e-læring , barnehageveileder og annet materiell som kan tilby hjelp og veiledning i behandling av barn og unge med en seksuell atferd som vekker bekymring. Her finner du også et digitalt grunnkurs i hvordan forstå bekymringsfull og skadelig seksuell atferd hos barn og unge.

Les hele saken: Rebessa: Veiledning om barn og unge med skadelig seksuell atferd ( Erfaringskompetanse.no)

 

0

Doktorgrad: Små ting kan gi stort håp i recovery

åpning av dør med nøkkel
Nøkkelen til recovery kan være små, hverdagslige ting. Ill. foto: Colourbox.

En ny doktorgrad viser at mening i hverdagen kan være nøkkelen til å komme seg etter psykiske helse- og rusutfordringer. Det som gir mest mening for dem det gjelder, kan være små og enkle ting – som musikk, dikt eller en tur i naturen – og ikke alltid det fagfolk tror.

– Hva som gir livet mening kan være avgjørende for mennesker som er i recovery etter psykiske helse- og rusutfordringer. Det viser en ny doktorgradsavhandling ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Avhandlingen, med tittelen Ikke meningen med livet, men meninger i hverdagsliv, undersøker hvordan ulike perspektiver – fra profesjonelle, personer med egenerfaring og forskerens egen recoveryhistorie – former forståelsen av hva som gir et meningsfullt hverdagsliv.

Funnene viser at det profesjonelle hjelpeapparatet ofte legger vekt på struktur og trygghet, mens personer i recovery selv finner mening i små og ofte oversette opplevelser, som musikk, dikt, planter eller en tur i naturen. I tillegg understrekes betydningen av å endre egne tankesett, blant annet ved å gi slipp på forestillinger om «kontrollert drikking».

– Hva som oppleves meningsfullt, avhenger av hvem man spør og hvilken posisjon de har, sier forskeren bak avhandlingen. Hun påpeker at profesjonelle og brukere kan ha ulike forståelser av hva som bidrar til et godt hverdagsliv, og at dette bør påvirke hvordan tjenester utformes.

Avhandlingen viser også at ansatte selv finner mening i arbeidet sitt gjennom å bidra til beboernes livskvalitet, noe som understreker betydningen av meningsfulle arbeidsdager også for de profesjonelle.

Konklusjon: Recoveryarbeid bør i større grad bygge på den enkeltes egne erfaringer og ressurser, ikke bare profesjonelle vurderinger.

Les hele avhandlingen: USN Open Archive: Ikke meningen med livet, men meninger i hverdagsliv: Om sosiale konstruksjoner av mening i hverdagslivet for mennesker i recovery

Saken er skrevet av ChatGPT-4o og kontrollert av Perplexity Pro for nøyaktighet og balanse, og eventuelle feil og mangler. Den ble deretter kvalitetsvurdert av redaksjonen.

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑