Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

21. oktober 2024

Ny studie viser lovende resultater for persontilpasset depresjonsbehandling

kvinnelig terapeut klapper mannlig pasient på skulderen
Sammenhenger mellom symptomer kan predikere resultatene av behandlingen. Ill. foto: Colourbox.

En banebrytende studie åpner for nye muligheter innen behandling av kronisk depresjon. Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet World Psychiatry, undersøkte effekten av persontilpasset behandling basert på pasientenes unike symptommønstre. 

Forskerne fulgte 254 pasienter med kronisk depresjon over en periode på 48 uker. Deltakerne ble behandlet med enten lidelsespesifikk eller ikke-spesifikk psykoterapi. Det innovative ved studien var bruken av såkalte «personspesifikke symptomnettverk» for å forutsi behandlingsutfall.

Sammenheng mellom symptomer

Forskerne fant at informasjon om disse nettverkene sterkt forbedret nøyaktigheten i prediksjonen av depresjonsalvorlighet ved behandlingsavslutning. Dette gjaldt også for langtidseffekter ett og to år etter behandlingen.

Metoden innebærer å analysere hvordan ulike depresjonssymptomer påvirker hverandre over tid hos hver enkelt pasient. Ved hjelp av avanserte statistiske metoder og maskinlæring kunne forskerne identifisere mønstre som var særlig viktige for behandlingsutfallet. Spesielt interessant var at styrken på forbindelsene mellom par av symptomer var en bedre prediktor for behandlingsresultatet enn mer tradisjonelle mål på symptomers sentralitet i nettverket.

Selv om resultatene er lovende, understreker forskerne behovet for videre studier før metoden kan implementeres i klinisk praksis. – Vi trenger replikasjon og ekstern validering av funnene våre, skriver de.

Nettverksteorien kort forklart

Nettverksteorien for psykopatologi antar at psykiske lidelser oppstår og opprettholdes fordi symptomer påvirker hverandre kausalt. Det antas at forekomsten av ett symptom forårsaker forekomsten av flere symptomer, og gjensidige interaksjoner mellom symptomer gjør at psykiske helseproblemer vedvarer.

Fra dette perspektivet bør behandling rette seg mot spesifikke symptomer eller faktorer som forårsaker disse, eller forbindelser mellom symptomer. Det har blitt foreslått at et  personspesifikt symptomnettverk kan indikere hvilke spesifikke symptomer eller symptomforbindelser som behandling av et individ bør rettes mot. Sentralitetshypotesen antyder at de symptomene som er mest sentrale i nettverket, det vil si som har flest eller sterkest forbindelser med andre symptomer, bør behandles, fordi en forbedring av disse symptomene vil føre til forbedring av mange andre symptomer.

I tillegg foreslår teorien at behandling bør redusere (sterke) forbindelser mellom symptomer, slik at forekomsten av ett symptom slutter å fremkalle andre symptomer.

Les hele artikkelen: Predicting the outcome of psychotherapy for chronic depression by person-specific symptom networks (World Psychiatry, open access)

Dettee artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

Relevante søkeord: symptomer, depresjon, diagnostikk, prognose, psykoterapi

 

0

Retningslinjer om psykisk helse i forbindelse med kjønn, seksualitet, svangerskap og fødsel finner du her

Gravid mage
For dette fagfeltet har vi hentet mange utenlandske retningslinjer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer  og har bygget opp en stor samling av retningslinjer innen psykisk helse. 

De fleste retningslinjene i samlingen er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. På feltet psykisk helse i forbindelse med seksualitet, svangerskap og fødsel er det mest utenlandske retningslinjer. Blant de sentrale dokumentene finner vi:

Du finner retningslinjesamlingen ved å klikke deg inn på www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse  og derfra velge kjønn og seksualitet og så retningslinjer og veiledere. Du kan der velge å se retningslinjer for seksuell dysfunksjon, graviditet, fødsel, HIV og AIDS, transseksualitet, voldsrisiko, samt rus og avhengighet.

Relevante søkeord: fødsel, graviditet, psykisk helse, fødselsdepresjon, rusomsorg, voldsrisiko, retningslinjer, legemiddelassistert rehabilitering, kvinner

0

Første felleserklæring om bedre psykisk helse (Erfaringskompetanse.no)

De ti punktene i erklæringen er konstruert rundt retter som alle mennesker har.

For første gang går brukere, pårørende og fag/profesjon sammen om en felleserklæring for bedre psykisk helse.

Eskil Skjeldal

Det er mange meninger om hva som bør prioriteres for å forbedre tjenestene. Nå har fem organisasjoner gått sammen og blitt enige om ti punkter som er de vesentligste for en bedre psykisk helse.

Erklæringen er utarbeidet av Landsforeningen for Pårørende og Etterlatte innen Psykisk helse og ROP-lidelser, Norsk psykologforening, NSFs faggruppe innen psykisk helse og rus (SPoR), Norsk psykiatrisk forening (Npf) og Mental Helse.

De ti punktene er konstruert rundt retter som alle mennesker har.

  1. Alle mennesker har rett til deltagelse i arbeid og meningsfull aktivitet.
  2. Alle mennesker har rett til helsehjelp uavhengig av egen økonomi.
  3. Alle mennesker har rett til egnet bolig.
  4. Alle mennesker har rett til å medvirke i egen behandling.
  5. Alle mennesker skal kunne velge mellom ulike kunnskapsbaserte behandlinger.
  6. Alle pårørende skal kunne medvirke og få hjelp til å ivareta egen helse.
  7. Alle mennesker har rett til psykisk helsehjelp der de bor.
  8. Alle mennesker har rett på en skolegang som ivaretar psykisk helse.
  9. Alle mennesker har rett til koordinert og individuelt tilpasset helsehjelp.
  10. Alle mennesker har rett til at deres psykiske og fysiske helse ses i sammenheng.

Kilde: Felleserklæring om bedre psykisk helse (Erfaringskompetanse.no)

0

Elektrokardiogram ved behandling med antidepressiver (RELIS)

plassering av elektroder for ekg
Det finnes ingen spesifikke nasjonale retningslinjer for kontroll med EKG ved bruk av antidepressiver, ut over informasjon i SPC. Ill. foto: Colourbox.

Det er kjent at flere antidepressiver kan forlenge QT-tiden i ulik grad. RELIS har mottatt spørsmål fra leger om når det er anbefalt å kontrollere EKG før og under behandling med antidepressiver.

Eivor Kristin Hoff, Tone Westergren

Flere antidepressiver inkludert blant annet trisykliske antidepressiva (TCA), SSRI og mirtazapin, kan forlenge QT-tiden.  Dette øker risikoen for Torsades de Pointes (TdP), en type ventrikkeltakykardi som kan ha fatale følger (1-3).

Det er variasjoner i hvor stor grad ulike antidepressiver kan påvirke QT-tiden og risikoen for TdP. I databasen CredibleMeds (www.crediblemeds.org) finnes en oppdatert liste over legemidler som kan forlenge QT-tiden og gi risiko for TdP, hvor legemidlene er delt inn i grupper basert på graden av risiko for TdP (2). Generelt er TCA og de to SSRI’ene citalopram og escitalopram assosiert med den største risikoen for QT-forlengelse (1,2,5,6). Imidlertid finnes det ingen spesifikke nasjonale retningslinjer som gir klare anbefalinger for kontroll med elektrokardiogram (EKG) ved bruk av antidepressiver, utover det som er angitt i preparatomtalen (SPC) for hvert enkelt legemiddel.

Vi i RELIS har flere ganger tidligere svart på henvendelser om ulike antidepressiver og QT-forlengelse, samt fått spørsmål om når det er anbefalt med kontroll av EKG før og under behandling med antidepressiver.

Les hele artikkelen: Elektrokardiogram ved behandling med antidepressiver (RELIS)

0

Guide til bruk etter uønskede hendelser (Erfaringskompetanse.no)

eldre kvinne får trøst av yngre kvinne
Guiden skal bidra til bedre ivaretakelse av målgruppene og en mer åpen og lærende kultur. Ill. foto: Colourbox.

En ny guide for ivaretakelse av pasienter, brukere, pårørende og medarbeidere etter uønskede hendelser er nå lansert.

Eskil Skjeldal

Involvering av de berørte

Involvering av pasienter, brukere og pårørende er kanskje det viktigste redskapet for bedre pasientsikkerhet, da disse gruppene har perspektiver som helsepersonell ikke har.

Hva er en uønsket hendelse?

I guiden, som kan leses her, står det: “Med uønsket hendelse forstår vi her en faktisk eller potensiell skade som følge av behandling eller tjeneste, eller mangel på nødvendig helse- og omsorgshjelp. Denne definisjonen er videre enn Verdens helseorganisasjons (WHOs) definisjon av “adverse event”, som er begrenset til reell skade. Denne guiden bruker begrepet i samme betydning som nasjonale helsetjenester i andre land, for eksempel Skottland. Det er også i tråd med anbefalinger om begrepsbruk i en ny norsk artikkel om begrepsbruk. Hendelser som kunne medført skade er viktige å ha med fordi også disse kan være belastende for de involverte. De gir også anledning til læring og forbedring av tjenesten, og oppfølging av disse kan dermed bidra til å forhindre reelle skader.”

Bedre ivaretakelse

Guiden skal bidra til bedre ivaretakelse av de fire målgruppene og en mer åpen og lærende kultur. “Ivaretakelse innebærer empati og støtte, men krever også forberedelse i forkant, samtaler og involvering i læringsprosesser i etterkant, og bevisst innsats for å gjenopprette tillit og relasjoner. Mange av de samme elementene er viktige for både pasienter, brukere og pårørende på den ene siden, og medarbeidere på den andre.”

Guiden gir en samlet og faglig oppdatert oversikt over viktige tematikker og eksempler på praktiske virkemidler.

Relevans for store grupper

Guiden er relevant for:

  • ledere på alle nivåer i både spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • støttefunksjoner som arbeider med fagutvikling, kvalitet, pasientsikkerhet, HR, samt bedriftshelsetjenesten og vernetjenesten
  • helsepersonell og andre medarbeidere
  • studenter og elever i helse- og sosialutdanningene
  • pasienter, brukere, og pårørende.

Kilde: Guide til bruk etter uønskede hendelser (Erfaringskompetanse.no)

0

Kompetansebasert psykisk helselovgivning ved tvangsbehandling (Sykepleien forskning) 

psykiatrisk sykepleier klapper pasient på skulderen
Helsepersonell erfarer økt bevissthet på pasienters autonomi, skriver forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Studien utforsker erfaring med nytt selvstendig vilkår om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern.  Studien viser at lovendringen bidrar til dialog og samarbeid mellom helsepersonell og pasienter med en alvorlig psykisk lidelse og pasientene opplever økt selvbestemmelse og respekt. 

Last ned pdf

“Experiences with Capacity-based Mental Health Legislation in Norway. A qualitative interview study among patients who have come off a community treatment order, their health professionals, and their family caregivers”.

Sykepleier Nina Camilla Wergeland har i sin doktorgradsavhandling undersøkt pasienter, helsepersonell og pårørendes erfaringer med kompetansebasert psykisk helselovgivning.

Doktorand: Nina Camilla Wergeland

Disputas: 26.april 2024

Utgått fra: Universitetet i Tromsø

3 svar fra Wergeland

  1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? Studien viser at endringen av psykisk helsevernloven 1. september 2017 fremmer dialog og samarbeid mellom pasienter med alvorlige psykiske lidelser og helsepersonell. Ett nytt vilkår om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang ble innført. Pasienter som fikk opphevet vedtak om tvunget vern uten døgnopphold etter å være vurdert som samtykkekompetent i spørsmål om egen behandling og oppfølging erfarte mer dialog og økt selvbestemmelse og respekt. Helsepersonell erfarer økt bevissthet på pasienters autonomi, på ansvaret for å legge til rette for pasienters selvbestemmelse og de erfarer vurdering av samtykkekompetanse som utfordrende. Studien viser at pårørende visste lite eller ingenting om lovendringen og at de er lite inkludert i samarbeid med helsepersonell, samtidig som det kom frem at de opplevde den de er pårørende for som mer selvstendig og med større innflytelse på egen behandling og oppfølging enn tidligere.

Les hele artikkelen: Erfaringer med kompetansebasert psykisk helselovgivning: en kvalitativ studie blant pasienter som har vært tvangsbehandlet og deres helsepersonell og pårørende (Sykepleien Forskning)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑