Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

14. oktober 2024

Her er retningslinjene innen rus og avhengighet

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pasientforløp/pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en samling også for behandling av rus- og avhengighetslidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighet er norske, men vi lenker også til enkelte utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er:

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2023.

Det finnes et eget pakkeforløp/pasientforløp for gravide med rusproblemer.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. I listen kan du snevre inn ved hjelp av filteret i venstremargen. Du kan velge en bestemt utgiver eller et tema/emne.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Retningslinjesamling for somatiske lidelser (Helsebiblioteket)

Relevante søkeord: rusomsorg, rus, avhengighet, narkotika, alkohol, narkomani, alkoholisme, tobakk, røyking, retningslinjer, veiledere, spilleavhengighet, gambling

Dette er en oppdatert utgave av en artkkel som tidligere er publisert i PsykNytt.

0

Forskere foreslår ny tilnærming til nevrologiske utviklingsforstyrrelser

psykolog som arbeider med ung mann med autisme
Å anerkjenne at nevrouutviklingsforstyrrelsene eksisterer i et spektrum kan åpne for mer presise tiltak. Ill. foto: Colourbox.

En gruppe ledende forskere  argumenterer for en radikal endring i hvordan vi forstår og klassifiserer nevrologiske utviklingsforstyrrelser som autisme, ADHD og lærevansker. I en ny studie hevder de at den nåværende kategoriske tilnærmingen til diagnoser er utilstrekkelig og foreslår i stedet et «nevrologisk utviklingsspektrum».

Nevrologiske utviklingsforstyrrelser kjennetegnes ved at de oppstår tidlig i livet og er forbundet med atypisk hjerneutvikling. Tradisjonelt har disse tilstandene blitt diagnostisert som separate kategorier, men forskerne påpeker at dette medfører betydelige utfordringer.

Det er høy forekomst av komorbiditet, vilkårlige diagnostiske grenser og stor variasjon innenfor hver diagnose. Dette tyder på at vår nåværende tilnærming ikke fanger opp den fulle kompleksiteten av disse tilstandene, hevder forfatterne.

Glidende overganger

Forskerne foreslår i stedet en transdiagnostisk, dimensjonal tilnærming. Dette innebærer å se på nevrologiske utviklingsforstyrrelser som et sammenhengende spektrum, snarere enn adskilte kategorier. De mener at dette vil gi et mer nøyaktig bilde av en persons styrker og utfordringer, samt at den prognostiske verdien blir bedre . Studien viser til økende evidens fra genetikk, nevrobiologi og utviklingspsykologi som støtter denne tilnærmingen.

Mange av de underliggende faktorene er felles for ulike diagnoser.

Dette tyder på at vi bør tenke på disse tilstandene som varianter innenfor et bredere spektrum, skriver forskergruppen. En slik endring vil ha betydelige implikasjoner for både forskning og klinisk praksis. Forskergruppen argumenterer for at et nevrologisk utviklingsspektrum bør tas inn i framtidige diagnostiske rammeverk.

Ved at vi anerkjenner det fulle spekteret av nevrologisk variasjon, kan vi utvikle mer presise og effektive intervensjoner, konkluderer forskerne.

Studien er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet World Psychiatry.

Les den fritt tilgjengelige originalartikkelen her: Where do neurodevelopmental conditions fit in transdiagnostic psychiatric frameworks? Incorporating a new neurodevelopmental spectrum (World Psychiatry)

Dettee artikkelsammendraget er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Redaksjonen har kvalitetssjekket sammendraget opp mot originalartikkelen og foretatt justeringer.

0

Åpen rus-scene var viktig for brukerne (Erfaringskompetanse.no)

folk på gata i København
Offentlige samlingsplasser er en viktig arena for samhold og tilhørighet blant brukerne. Ill. foto: Colourbox.

Vilde Holan Bye, Trond Erik Grønnestad, Stig Bjønness og Amanda Skjong har undersøkt effekten av offentlige samlingsplasser for mennesker som bruker rusmidler.

Eskil Skjeldal

– Vilde Holan Bye, hva er dette prosjektets innhold?

– Offentlige samlingsplasser for mennesker som bruker rusmidler, også kalt åpne rus-scener, er vanlig i de fleste store og mellomstore byer. Slike samlingsplasser har vært forbundet med omsetting av rusmidler, vold og kriminalitet, men er også en viktig plass for samhold og tilhørighet blant brukerne. Tidligere er slike områder blitt forsøkt håndtert av myndighetene ved stenging, noe som har ført til etablering av nye, mer skjulte samlingsplasser med økt vold, overdoser og usikkerhet. Nylig valgte imidlertid en norsk by å videreføre det lokale rusmiljøets samlingsplass gjennom å bygge en ny møteplass for dem i byens sentrum. Hensikten med dette prosjektet var å undersøke hvordan denne prosessen ble opplevd fra et brukerperspektiv.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Vi søkte innsikt i opplevelsene til mennesker som bruker rusmidler og som hyppig benyttet seg av samlingsplassen. Vi spurte om hva de opplevde som viktig med plassering og utforming av en offentlig samlingsplass og hvordan de opplevde seg involvert i prosessen med planlegging og utarbeiding av det nye området.

– Hva fant dere?

– Det var viktig for brukerne at den nye samlingsplassen ble lett tilgjengelig for dem, opplevdes trygg, samt enkel å holde ren og ryddig. De ønsket seg et verdig møtested som ble plassert og utformet på en måte som anerkjente dem som likeverdige borgere. Synlig, sentral beliggenhet og et design som passer med en nyrenovert sentrumskjerne tilrettelegger for økt aksept blant den øvrige befolkningen. Vi fant samtidig en mistillit blant brukerne til at deres meninger faktisk ble anerkjent. Likevel hadde de stor tiltro til at kommunen ville klare å utarbeide en egnet møteplass for rusmiljøet.

Les hele saken: Åpen rus-scene var viktig for brukerne – Erfaringskompetanse.no

0

Nettforedrag: FACT (Erfaringskompetanse.no)

Brukerne oppgir å være tilfredse med kvalitet, type og mengde hjelpetjenester de får av FACT-teamene. Ill. foto: Colourbox.

Vil du vite mer om FACT (Flexible Assertive Community Treatment), hvem som er i målgruppen og hvordan jobbe i et FACT-team? Nå kan du se faglig rådgiver i NAPHA, Siren Thuen Thomesen, sitt nettforedrag om dette.

Tone Larsen Hoel

Fornøyde brukere

I Norge satses det på å etablere flere ACT/FACT-team og FACT-ung team. Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) koordinerer implementeringsstøtten nasjonalt. Erfaringer fra andre land, og forskning fra også Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NK ROP), viser gode resultater, og at både brukere og pårørende er fornøyde med tilbudet de får. Brukerne oppgir å være tilfredse med kvalitet, type og mengde hjelpetjenester de får av FACT- teamene, og de opplever å ha fått økt livskvalitet. Pårørende erfarer økt tilgjengelighet og mer helhetlige tjenester.

Behovsorientert

ACT/FACT er etablert for å møte behovene til mennesker med alvorlig psykisk lidelse og/eller rusproblematikk og mennesker med redusert funksjonsnivå, som strever med å dra nytte av det ordinære hjelpeapparatet. FACT er en modell for samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjeneste. Teamene er tverrfaglig sammensatt og skal ha personell fra både første- og andrelinje. De ansatte skal tilby oppsøkende, helhetlig og sammenhengende hjelp og støtte.

Nettforedrag (20 min):

I foredraget får du høre om:

  • Hva er FACT?
  • Hvem er i målgruppen?
  • Hvorfor FACT?
  • Hvordan jobber FACT?
  • Hva sier forskningen?
  • Hva erfarer pasientene selv, og de pårørende?
  • Recovery som sentralt verdigrunnlag i FACT.
  • Hvordan ivareta brukermedvirkning og jobbe recoverystøttende?
  • Hvordan ivareta og samarbeide med pårørende?
  • Tips til videre lesning og informasjon om FACT.

Vil du vite mer om ACT og FACT:

Kilde: Nettforedrag FACT (Erfaringskompetanse.no)

0

Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

uklart bilde
De vanligste psykiske lidelsene var psykoselidelser og rusmiddellidelser . Ill. foto: Colourbox.

Bakgrunn: I perioden 2002–20 ble 431 personer dømt til tvungent psykisk helsevern. Mange av disse hadde sonet i fengsel, enten tidligere eller i forbindelse med de kriminelle gjerningene som førte til dommen. Denne studien ser nærmere på bakgrunn, annen kriminalitet og psykisk helse i tiden før disse lovbruddene blant dem med soningserfaring.

Eline Borger Rognli, Anne Bukten, Jørgen G. Bramness, Marianne Riksheim Stavseth

Materiale og metode

Data fra Kriminalomsorgens register over fengsling, Straffesaksregisteret, Norsk pasientregister og Statistisk sentralbyrå ble brukt til å studere personer dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2002–20, og som tidligere har sonet i fengsel.

Resultater

Blant 286 personer med soningserfaring dømt til tvungent psykisk helsevern, var det 246 (86,0 %) som hadde tidligere domfellelser, og 140 (49,0 %) som tidligere hadde fått kriminelle forhold henlagt på grunn av tvil om strafferettslig tilregnelighet. Tidligere psykisk sykdom de siste to år ble studert blant 186 personer. Av disse hadde 151 (81,2 %) vært i behandling i psykisk helsevern, med psykoselidelser (106/186 (57,0 %)) og rusmiddellidelser (109/186 (58,6 %)) som de vanligste diagnosene.

Fortolkning

Personer med soningserfaring som dømmes til tvungent psykisk helsevern, har vært gjengangere i både rettsvesenet og psykisk helsevern før de begår de kriminelle gjerningene som fører til tvungent psykisk helsevern.

Hovedfunn

Av 286 personer med soningserfaring som ble dømt til tvungent psykisk helsevern i perioden 2002–20, var 246 (86,0 %) tidligere domfelt.

Videre hadde 140 (49,0 %) tidligere fått kriminelle forhold henlagt grunnet tvil om strafferettslig tilregnelighet.

Behandlingen i psykisk helsevern de siste to årene før siste kriminelle gjerning som førte til dom til tvungent psykisk helsevern, var preget av sporadisk poliklinisk kontakt (median på 20 kontakter per år) og kortvarige innleggelser (median på 2 dager).

Les hele artikkelen: Tidligere kriminalitet og psykisk helsehjelp hos personer med soningserfaring som blir dømt til tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Debatt: Hva skal egentlig kommunen tilby? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tenåringsgutt hos psykolog
«Nødvendig helsehjelp» blir ikke forklart hverken i utdanningen eller i spesialiseringen, skriver forfatteren. Ill. foto: Colourbox.

I loven står det at kommunen skal gi «nødvendig helsehjelp», men vi mangler en konkret definisjon av hva dette innebærer. Konsekvensen er mye frustrasjon, lange ventelister og dårlig kvalitet i helsetjenesten.

Christian Sverdrup

Hva er egentlig nødvendig helsehjelp?

I loven står det at kommunen skal gi «nødvendig helsehjelp». Ved første øyekast kan det virke selvfølgelig, men er det egentlig det? Som psykolog i en av Norges største kommuner har jeg stadig blitt mer forvirret over hva som er nødvendig og ikke, der jeg prøver å navigere i hvem som skal få tilgang på de begrensede ressursene kommunen har til rådighet. Jeg er godt i gang med kursrekken i det obligatoriske programmet for samfunns- og allmennpsykologi, men jeg stusser over hvorfor ingen har fortalt meg dette før?

Hva nødvendig helsehjelp faktisk vil si, både juridisk og i praksis, virker for meg å være et helt sentralt spørsmål å få avklart. Vårt kommunale psykiske helsevern utgjør en bærebjelke i hjelpeapparatet. Til tross for dette blir ikke «nødvendig helsehjelp» forklart hverken i utdanningen eller i spesialiseringen. En avklaring hadde hjulpet stort på frustrasjonen mange av oss kjenner på.

Les hele debattinnlegget: Hva skal egentlig kommunen tilby? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑