Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

7. oktober 2024

Globale ledere advarer: Sosial isolasjon truer folkehelsen

to eldre menn som snakker sammen i en kafe.
Budskapet for psykisk helse-dagen 10. oktober er at vi trenger å snakke mer sammen. Ill. foto: Colourbox.

I en felles uttalelse har regjeringene i USA, Japan, Marokko, Sverige, Kenya og Chile satt søkelyset på en voksende global helsekrise: sosial isolasjon og ensomhet. Uttalelsen, som ble publisert i januar 2024, understreker «viktigheten av sosial tilknytning for helsen og velværet til individer, samfunn og nasjoner».

Pandemiens etterdønninger

COVID-19-pandemien har forsterket problemet, med over tre år preget av sosial distansering og isolasjon. Denne perioden har bidratt til å øke bevisstheten om de alvorlige konsekvensene av manglende sosial kontakt.

Solid forskning avdekker alvorlige helsekonsekvenser

Omfattende vitenskapelig dokumentasjon viser at sosial tilknytning er en uavhengig prediktor for både mental og fysisk helse. Noen av artiklene knytter sosial isolasjon direkte til økt dødelighet.

Problemet er undervurdert:  Til tross for den økende mengden forskning på området siden 2020, er betydningen av sosial isolasjon og ensomhet for helse og dødelighet fortsatt undervurdert av allmennheten.

Flere indikatorer avslører en økende andel mennesker som mangler sosial tilknytning, og at en betydelig del av befolkningen rapporterer om ensomhet.

Problemer og veien videre

Forskere peker på flere oppgaver som må løses:

  • Behov for et felles språk på tvers av vitenskapelige disipliner
  • Konsistent måling av flere faktorer for å vurdere risiko
  • Utvikling av effektive løsninger for forebygging og risikoreduksjon
  • Tette kunnskapshull i vår forståelse av sosial isolasjon og ensomhet
  • Fremme sosial tilknytning på alle samfunnsnivåer
  • Sette i gang målrettede tiltak for å bekjempe sosial isolasjon og ensomhet

Eksperter advarer også om at den økte bruken av digital teknologi kan bidra til ytterligere nedgang i sosial, mental og fysisk helse.

Les hele artikkelen i World Psychiatry: Social connection as a critical factor for mental and physical health:evidence, trends, challenges, and future implications

Felles uttalelse: WHO Executive Board and WHO Commission on Social Connection. The importance of social connection to human health and well-being.

Vi trenger å snakke mer sammen er tema for Verdensdagen for psykisk helse i 2024.

Denne artikkelen er delvis oversatt og skrevet ved hjelp av KI-tjenesten Perplexity AI. Innholdet er kvalitetssjekket opp mot originalartikkelen og justert.

 

0

Skåringsverktøy for utredning av barn og unge finner du her

bekymret tenåringsjente
Helsebiblioteket har skåringsverktøy for barn og unge innen områder som spiseforstyrrelser, stemningslidelser og ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy for området psykiske lidelser og barn.

Utredning og behandling av barn byr på egne utfordringer, og krever egne skåringsverktøy.

Noen tester som opprinnelig ble laget for voksne, finnes i egne versjoner for barn. Andre er utviklet fra grunnen av for å benyttes med barn.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene vi har samlet. De nær 20 verktøyene omhandler temaer som spiseforstyrrelser, stemningslidelser, schizofreni, ADHD og “styrker og svakheter”. Vi lenker også til skåringsverktøy for vurdering av behandlingen som ble gitt. Av de mest kjente verktøyene kan nevnes: 5-15, DAWBA, HONOSCA, Kiddie-SADS, PARDI og SDQ. Du finner dem ved å klikke på Skåringsverktøy under Barn og unges psykiske helse. De 27 forskjellige verktøyene er alle tilgjengelige i fulltekst.

For tiden foregår det en vurdering av måleegenskapene ved psykologiske tester som er i bruk ved utredning av barn i Norge. Det er et omfattende prosjekt der resultatene legges ut etterhvert som de blir ferdige.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om barn og unges psykiske helse

Måleegenskaper ved psykologiske tester (Psyktestbarn)

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 18.02.2020.

0

Nye ressurser om selvmordsforebygging blant eldre (Erfaringskompetanse.no)

eldre mann og sykepleier
Målgruppen for ressurs-samlingen er helse- og omsorgsarbeidere som jobber med eldre, samt studenter og elever i helsefag. Ill. foto: Colourbox.

Å forebygge selvmord betyr å redde liv. Det kan redusere smerten til den som har tanker om å ta livet sitt og redusere antallet etterlatte. Derfor har Aldring og helse, i samarbeid med Helsedirektoratet, utviklet en rekke ressurser til hjelp i det selvmordsforebyggende arbeidet.

Eskil Skjeldal

På aldringoghelse.no er det nå tilgjengeliggjort nye ressurser over pedagogiske ressurser som er utviklet for å forebygge selvmord hos eldre. Målgruppen er helse- og omsorgsarbeidere som jobber med eldre, samt studenter og elever i helsefag.

Du som skal undervise eller veilede, må:

  • være oppmerksom på reaksjoner og følelser blant dem du underviser eller veileder.
  • sette deg godt inn i ressursen du skal bruke, det vil si lese gjennom de aktuelle plansjene og notatene, se filmene og lese gjennom rollespillet.
  • kjenne gruppa du skal undervise eller veilede, og tilpasse undervisningen til den.
  • være oppmerksom på reaksjoner og følelser blant dem du underviser eller veileder.

Det er både påfyll av fakta, muligheter for rollespill, øvelser på samtaler, filmer og tilgang på podkasten Eldre & Psyken.

Kilde: Nye ressurser om selvmordsforebygging blant eldre (Erfaringskompetanse.no)

0

En mer effektiv behandling for barn som strever med PTSD (Erfaringskompetanse.no)

gutt som sitter inntil veggen og holder seg for ansiktet
Dersom man ikke spør direkte om traumer, kan man gå glipp av viktig informasjon. Ill. foto: Colourbox.

Hvordan kan vi identifisere traumatiserte barn i BUP? Hva slags hjelp trenger de? Nå har NKVTS, ved forsker Marianne Skogbrott Birkeland, undersøkt de siste 15 årenes erfaringer om hvordan barn og unge kan få bedre behandling.

Eskil Skjeldal

– Hva er prosjektets innhold?

– Dette er et stort forsknings- og implementeringsprosjekt som har som sin overordnede ambisjon at samtlige barn og unge som sliter med symptomer på posttraumatisk stress (PTSD) skal få dokumentert effektiv behandling for sine vansker. Forskere, behandlere og myndigheter samarbeidet tett i over 15 år for å få til en betydelig endring både når det gjelder å fremskaffe ny forskningsbasert kunnskap om traumer, behandling av PTSD og implementering av denne nye kunnskapen i form av reell praksisendring i tjenestene. Underveis har vi hatt støtt på flere utfordringer hvor det har vært behov for forskning for å komme videre i å gi flest mulig barn og unge behandling for posttraumatisk stress.

– Hvilke spørsmål stilte dere for å finne ut av dette?

– Noen av de viktigste spørsmålene vi ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har stilt oss har vært: Hvordan kan vi identifisere traumatiserte barn i Psykisk helsevern for barn og unge (BUP)? Hva slags hjelp trenger de? Hva er sentrale endringsprosesser for å redusere traumerelaterte plager? Er det mulig å organisere tjenestene slik at traumeutsatte barn tilbys evidensbaserte behandlingsmetoder? For å få svar på disse spørsmålene har vi gjort mange delstudier hvor over 24 000 personer har deltatt gjennom de årene prosjektet har pågått.

– Hva fant dere?

– Noe av det viktigste vi har funnet er at for å kunne identifisere barn som kan ha nytte av TF-CBT, er det nødvendig med rutinemessig kartlegging av alle barn i BUP. Mange blir henvist med andre plager, og dersom vi ikke spør direkte kan vi gå glipp av viktig informasjon. Majoriteten av barna i BUP har opplevd en eller flere potensielt traumatiserende hendelser. For å tilby traumefokusert behandling slik som TF-CBT til de som kan ha nytte av det, så er det derfor nødvendig kartlegge barna med tanke på symptomer på PTSD. Forskningen viser at barn, foreldre og terapeuter er fornøyde med TF-CBT og opplever vedvarende effekt. I tillegg har forskningen vår vist at en god relasjon er nødvendig for å få gjennomført behandlingen.

Les hele saken: En mer effektiv behandling for barn som strever med PTSD ( Erfaringskompetanse.no)

0

Ukulturen i teorispesifikk seleksjon og behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

middelaldrende mann drikker rødvin
Hvis man mister behandlingstilbudet på grunn av en «sprekk», blir det litt som et realityshow der man er redd for å bli «slått ut». Ill. foto: Colourbox.

Å arbeide teorispesifikt fordrer et sterkt fagetisk ansvar, for å unngå at pasienten selv ender opp som forklaringen på manglende hjelp eller endring.

Rolf Sundet

Et likeverdig helsevesen innebærer å forstå mangel på endring som en metodisk utfordring I dette innlegget ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot hvilke konsekvenser det kan få dersom seleksjonsprosessene i spesialisthelsetjenestene baserer seg på teorispesifikke metoder. Å selektere pasienter som passer til metoden, kan etter min erfaring redusere mulighetene for et variert og likeverdig terapitilbud og øke risiko for etiske overtramp. I verste fall kan den psykiske helsen hos den som søker hjelp, forverres.

Problemet blir avvisningsgrunn

For en tid tilbake kom jeg i snakk med en person som hadde vært gjennom et opphold ved Modum Bad, som fortalte følgende: «Det var som å være med i et realityshow hvor jeg måtte konkurrere om en plass og leve med frykten for å bli slått ut.» Modum Bad oppgir på sine nettsider å ha behandlingstilbud ved sine døgnavdelinger for angstlidelser, depresjon, spiseforstyrrelser og traumer, i tillegg til å ha egne avdelinger for par- og familiebehandling. Tilbudet defineres med andre ord ut fra tilstand og problem pasientene måtte ha.

Videre er pasientforløpet ved avdelingene delt i to, med unntak av tilbudet til par og familier. Første periode er en utrednings- og avklaringsinnleggelse. En rekke saksforhold utredes i denne perioden, blant annet spørsmål om pasientens motivasjon. I løpet av eller ved avslutning av denne første perioden, foretar personalet beslutninger om personen kan gå videre til neste periode i et fullt behandlingsopplegg (Modum Bad, 2024).

Personen jeg snakket med, fortalte at ti–elleve personer gikk inn i første periode og rundt halvparten av disse ble «slått ut», som vedkommende omtalte det. Personen opplevde at begrunnelsen Modum Bad brukte for å ikke gi et videre behandlingstilbud, var at pasienten ikke klarte å avstå fra et av sine problem. Min erfaring er at slike begrunnelser for ikke å gi eller for å trekke tilbake et tilbud, forekommer flere steder i spesialisthelsetjenesten:

Den rusavhengige som mister sin plass ved «sprekk», den som sliter med et spiseproblem og som ikke spiser nok, den som unngår det man må eksponeres for, eller den som ikke ønsker å snakke om det som er vanskelig. Viser problemet seg, er pasienten ett steg nærmere å bli «slått ut».

Kilde: Ukulturen i teorispesifikk seleksjon og behandling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken prøver å forstå og behandle engstelig unnvikende personlighetsproblematikk innenfor rammene av mentaliseringsbasert terapi.

Det har i de senere årene vært en stadig økende interesse for pasienter med engstelig unnvikende personlighetsforstyrrelse, noe som foreløpig har resultert i to oversiktlige og leservennlige fagbøker.

Tone Normann-Eide

I 2019 utga Nanna Lund Nørgaard og Sebastian Simonsen boken Den ængstelige personlighed i Danmark, mens Theresa Wilberg og Ingeborg Eikenæs i 2022 skrev Å ønske, men ikke våge. Om engstelig unnvikende personlighetsproblemer, som inntil nå var den eneste norske fagboken om denne personlighetsforstyrrelsen.

Dette har vært viktige bidrag til å sette søkelyset på mennesker med «den forsømte lidelse», som de fleste av oss vil møte på i offentlig psykisk helsevern, men som sjelden lager støy i form av følelsesutbrudd eller klagesaker, slik vi kan oppleve med andre pasientgrupper. Mennesker med engstelig unnvikende personlighetsproblemer går bokstavelig talt ofte stille i dørene og bærer mye av sin lidelse i ensomhet.

Nå har psykologspesialistene Aleksander Husby Carlsen og Henning Jordet skrevet en bok som retter seg mot å forstå og behandle engstelig unnvikende personlighetsproblematikk (UvPF) innenfor rammene av mentaliseringsbasert terapi (MBT). MBT er i utgangspunktet utviklet for behandling av pasienter med emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, men har også vist seg å være en fruktbar tilnærming for pasienter med mer blandede og unnvikende personlighetsproblemer. Blant annet har et engasjert fagmiljø i Vestfold over mange år videreutviklet og tilpasset MBT-modellen for å behandle pasienter med UvPF.

Det er med utgangspunkt i denne såkalte «Vestfoldmodellen» at boken har blitt til. Forfatterne har et ønske om at boken kan stimulere til å gjøre studier som kan undersøke behandlingseffekt av (tilpasset) MBT for denne pasientgruppen, noe det foreløpig er lite dokumentasjon på.

Les hele anmeldelsen: Etterlengtet behandling for «den forsømte lidelse» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Mentaliseringsbasert terapi (MBT) for engstelig unnvikende personlighetsproblematikk – en behandlingsguide FORFATTERE Aleksander Husby Carlsen og Henning Jordet ÅR 2024 FORLAG Fagbokforlaget SIDER 215

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑