Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

april 2024

SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk (Oslo universitetssykehus)

kvinne med maske i samtale med psykolog
Den norske oversettelsen av SCID-5-AMPD som inntil nylig bare var tillatt for bruk i forskning, er nå tilgjengelig også for klinikere, mot betaling. Ill. foto: Colourbox.

Utredning av personlighetsfungering gir et godt fundament for allianse og tilrettelegging av individualisert behandling. Klinikere anbefales å bruke SCID-5-AMPD for å gjøre en grundig utredning av personlighetsfungering.

Åse-Line Baltzersen

Lanseringen av SCID-5-AMPD på norsk er et viktig steg mot forbedret diagnostikk og tilpasset behandling for mennesker med personlighetsforstyrrelser. Dette representerer det pågående skiftet fra en kategorisk til en dimensjonal forståelse. Gyldendal har sørget for at den norske oversettelsen som inntil nylig bare var tillatt for bruk i forskning, nå er tilgjengelig for alle.

Dette semistrukturerte intervjuet, utarbeidet av arkitektene bak den alternative modellen, fanger opp endringsensitive aspekter ved personlighetsfungering.

– Benyttet sammen med kjennskap til pasientens historie, gir den et godt grunnlag for alliansebygging og videre terapeutisk arbeid, forteller Tore Buer Christensen.

Han har doktorgrad i personlighetspsykiatri, er overlege på akuttseksjonen ved Sørlandet sykehus og en del av forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. Han deltar i NorAMP-prosjektet, som han var med å initiere. Der forskes det på den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser, og særlig på bruken av SCID-5-AMPD. 

Les hele saken: SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk (Oslo universitetssykehus)

Red. anm. Intervjuet er ikke fritt tilgjengelig, men til salgs gjennom lenke nederst i artikkelen.

0

Nye sykefraværstall: En av fem sykemeldte sykepleiere har en psykisk lidelse (Sykepleien)

Kvinne med smerter i skulderen
Før var det muskel- og skjelettlidelser som dominerte, men nå er psykiske lidelser den hyppigste årsaken til sykefraværet. Ill. foto: Colourbox.

Nær 20 prosent av sykefraværstilfellene for sykepleiere i 4. kvartal i 2023 skyldtes psykisk lidelse. Det er det høyeste tallet på seks år.

Nils Kristian Reppen

Sykefraværsprosenten for sykepleiere lå på 9 prosent i 4. kvartal i 2023. Det er bare 0,4 prosentpoeng lavere enn under pandemien i 4. kvartal i 2021.

Kvinnelige sykepleiere hadde en sykefraværsprosent på 9,5 prosent og mannlige sykepleiere på 5,3 prosent. For de mannlige sykepleierne er dette samme sykefraværsprosent som i 4. kvartal i pandemiårene 2020 og 2021.

Før: Mest muskel- og skjelettlidelser

De sykepleierne som får en psykisk lidelse, står for nær en tredjedel av de tapte dagsverkene. Ser vi på tallene tilbake i tid, før 2020, var muskel- og skjelettlidelser årsak til flest tapte dagsverk. Tallene kan du se i grafen under.

Les hele saken: Nye sykefraværstall: En av fem sykemeldte sykepleiere har en psykisk lidelse (Sykepleien)

0

Born som blir flytta ut av heimen: Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (Helsedirektoratet)

kvinnelig lege i samtale med jente
Målet er at helsekartlegginga skal bidra til meir stabilitet rundt borna, gjennom å leggje til rette for meir treffsikker helsehjelp og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (THK) skal bidra til å sikre helsehjelp til born som blir flytta ut av heimen. Retningslinja skal også bidra til eit likeverdig tilbod i heile landet, og er utarbeidd i eit samarbeid mellom Helsedirektoratet og Bufdir.

Den gir tilrådingar om organisering av team som gjennomfører tverrfagleg helsekartlegging, kva kompetanse som er nødvendig for å gjennomføra kartlegginga og om innhaldet i kartlegginga.

Retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging

Målet med retningslinja

Tidlegare i år vart nye faglege råd for Bufetat lansert. Råda skal støtte Bufetat når dei gjer vurderingar av kva born og unge som skal prioriterast til tverrfagleg helsekartlegging.

– Kvart år blir omtrent 1 500 born flytta ut av heimen til ein institusjon eller fosterfamilie. Det er desse borna helsekartlegginga er laga for. Me veit gjennom ulike rapportar at born i barnevernet har fleire helseutfordringar enn andre born.

–  Målet er at helsekartlegginga skal bidra til meir stabilitet rundt borna, gjennom å leggje til rette for meir treffsikker helsehjelp og oppfølging. Den nye retningslinja vil bidra til både god organisering, kompetanse og kvalitet i kartlegginga, seier Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Målgruppe

Målgruppen for retningslinja er tenestene som har ei rolle i tilbodet tverrfagleg helsekartlegging.

  • Leiarar og tilsette i kommunal barnevernteneste
  • Bufetat
  • Kommunale helse- og omsorgstenester
  • Fylkeskommunal tannhelseteneste
  • Spesialisthelsetenesta.

Retningslinja vil også kunna vere av interesse for born og unge som kan få tverrfagleg helsekartlegging og foreldra deira eller annan omsorgsperson som blir ramma av tilrådingane frå kartleggingane.

Video om tverrfaglig helsekartlegging.

Kilde: Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (Helsedirektoratet)

0

Diagnose: seksuelt overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gråtende ung kvinne
Nær en av seks jenter i videregående skole har blitt voldtatt. Ill. foto: Colourbox.

Det vanlige er det vanligste.

Martine Rostadmo

Jente (16) sovnet på fest. Våknet uten klær på underkroppen, fornemmer at det har «skjedd noe», husker følelsen av at noen dro av henne buksa. Følges til overgrepsmottaket av en god venninne, vil helst hjem og glemme hele hendelsen. Ønsker ikke at vi kontakter foreldrene, tenker hun skal klare å gå på skolen på mandag.

16 % av jenter og 4 % av gutter i videregående skole i Norge har blitt voldtatt. Antallet overgrep har økt, spesielt i den yngre delen av befolkningen.

Ringer pasienten etter noen dager for å informere om positiv klamydiaprøve. Hun har ikke vært på skolen siden hendelsen. Har nesten ikke sovet. Er kvalm hele tiden og spiser lite. Har hatt flere anfall med panikkangst, dette er nytt for henne. Gråter gjennom hele samtalen.

Overgrep setter spor.
Les hele kommentaren: Diagnose: seksuelt overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Her finner du retningslinjer og råd for demens og psykiske lidelser hos eldre

eldre mann i rullestol skjøvet av yngre kvinne
Helsebiblioteket kan hjelpe deg til å finne råd for arbeid med eldre mennesker. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, veiledere og faglige råd innen alderspsykiatri. De fleste er norske, men der det mangler oppdaterte norske kilder, har vi tatt med skandinaviske og engelskspråklige kilder.

Demens

Helsedirektoratet har en temaside for demens. Der finner du blant annet:

Psykiske lidelser hos eldre

Eldre har de samme psykiske lidelsene som yngre mennesker har, men de kan arte seg forskjellig, og fordelingen kan være annerledes. Ved mistanke om en psykisk lidelse hos en eldre person, skal tilstanden følges opp aktivt. Den skal ikke bare oppfattes som en del av aldringen. Retningslinjen Psykiske lidelser hos eldre har kapitler som:

Aldringoghelse.no

Nasjonalt senter for aldring og helse har en rekke ressurser som vil være nyttige for den som arbeider med eldre mennesker. Der finner du Skalaer og tester, som blant annet har verktøy for demensutredning, psykiske tester og spørreskjemaer for pårørende.

Relevante søkeord: alderspsykiatri, eldre, psykisk helse, demens

 

 

0

Syktfrisk – podcaster som kan anbefales pasienter

barn med syk mor
Syktfrisk er opptatt av hvordan ta vare på barna og andre pårørende. Ill. foto: Colourbox.

Spesialisthelsetjenesten har laget en podkast-serie for pasienter kalt Syktfrisk. Psykisk og somatisk helse, informasjon for pårørende og hvordan leve med sykdom, er blant temaene.

Spesialisthelsetjenesten har lagt stor vekt på at informasjonen skal være kvalitetssikret. De enkelte episodene tar opp til en halv time å lytte gjennom, og de kan spilles av direkte på pc, nettbrett eller mobiltelefon.

Her er noen eksempler på psykisk helse-temaer som tas opp:

Diagnoser

Mestring av sykdom

Pårørende

Selv om den primære målgruppen for podkastene er pasienter, er det mye nyttig å hente her også for helsepersonell.

0

Mindre bruk av distriktspsykiatriske sentre blant innvandrerkvinner (FHI)

innvandrerkvinne med hodeplagg
Innvandrere hadde i gjennomsnitt halvparten så stor sjanse for å bruke DPS som majoritetskvinner. Ill. foto: Colourbox.

Innvandrere, spesielt kvinner, bruker i mindre grad distriktspsykiatriske sentre enn flertallet av befolkningen. Det viser et forskningsprosjekt ved FHI.

– I tidligere studier har innvandrere rapportert dårligere psykisk helse enn flertallet av befolkningen. Derfor er det vanskelig å tro at innvandrere bruker distrikspsykiatriske sentre mindre kun fordi de har mindre behov for sentrenes tjenester, sier Melanie Straiton, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Straiton tror forskjellene kan skyldes at innvandrerkvinner både opplever større barrierer for å søke hjelp, og for å få tilgang til distriktspsykiatriske sentre (DPS) ved behov.

Bruken varierte etter landbakgrunn

Over en femårsperiode undersøkte prosjektet DPS-bruk blant kvinner med innvandrerbakgrunn.

– Både innvandrere og etterkommere av innvandrere hadde omtrent halvparten så stor sjanse for å bruke DPS som majoritetskvinner, sier Straiton.

Bruken varierte etter hvilket land kvinnene kom fra. Innvandrerkvinner fra Øst-Europa, EU-land og Øst-/Sørøst-Asia hadde den laveste bruken. Innvandrerkvinner fra Midtøsten hadde en bruk som var nærmere, men fortsatt lavere enn, majoritetskvinner (se figur 1).

Les hele saken: Mindre bruk av distriktspsykiatriske sentre blant innvandrerkvinner (FHI)

0

Hva gjør du hvis pasienten ber om hjelp med BankID? (Sykepleien)

En av tre sykepleiere i kommunene hjelper pasienter med digitale tjenester og teknologi ukentlig. Ill. foto: Colourbox.

Sykepleiere er usikre på hvor mye de bør hjelpe pasienter med digitale tjenester og teknologi. Men de hjelper dem likevel.

Ingvald Bergsagel

– De må jo få hjelp et sted, sier Carl Erik Moe.

– Ikke alle har nær familie som kan bistå, så da blir det andre, deriblant sykepleiere, som trår til.

Moe er dosent og instituttleder ved Institutt for informasjonssystemer, Universitetet i Agder, og forsker blant annet på digitalt utenforskap.

Nylig har han gjennomført en spørreundersøkelse om temaet blant over 3000 kommunalt ansatte sykepleiere.

Her fremgår det at de fleste hjelper pasienter med digitale tjenester og teknologi, og rundt én av tre gjør dette ukentlig. Likevel har de færreste formelle rutiner og regler for slikt på sin arbeidsplass.

Mange er usikre på hvor mye de bør hjelpe og med hva.

En av sykepleierne beskriver dilemmaet slik i fritekstsvar:

«Blir ofte spurt om ting som er relatert til bank, lån, Nav og søknader. Får da tilgang til en del opplysninger jeg ikke tror jeg har lov til å vite.»

– Jeg mener rutiner og regler må på plass, slik at sykepleiere vet hva de kan og ikke kan gjøre, sier Moe.

Les hele saken: Hva gjør du hvis pasienten ber om hjelp med BankID?  (Sykepleien)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑