Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

2. april 2024

Her finner du retningslinjer om psykoselidelser

uklart bilde av løpende mann
Helsebiblioteket har både norske og skandinaviske retningslinjer om psykoselidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen samling av retningslinjer for schizofreni og psykoser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamlinger av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til engelskspråklige og skandinaviske retningslinjer.

Den gjeldende norske retningslinjen er fra 2013, men med noen oppdateringer for kartleggingsverktøy i 2022. Den danske retningslinjen er noen år nyere, fra 2020. Du finner lenker til dem på Helsebibliotekets sider for schizofreni og psykose.

Du finner også lenker til retningslinjer og råd for fagområdet schizofreni og psykose fra britiske NICE.

Aktuell lenke:

Aktuelle søkeord: retningslinje, retningslinjer, psykose, schizofreni, psykoselidelser, psykoselidingar

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 30.10.2017.

Voksne med utviklingshemming: Overvinn hindringene for god psykisk helsehjelp (NKUP)

rapportforside
Rapporten beskriver hvordan man kan overvinne hindringer for å gi god psykisk helsehjelp.

NKUP har gjennom tjenesteutviklingsprosjektet «Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming» avdekket barrierer og innhentet kunnskap om mulige tiltak for å minimere disse barrierene.

Prosjektet har gått over to år. Sammen med fagpersoner fra 13 ulike helseforetak, pårørende og brukerforeninger har vi fått innsikt i barrierer og ideer til løsninger.

Resultatene er samlet i en rapport med anbefalinger på nasjonalt nivå, helseregionalt nivå, helseforetaks-, enhets- og helsearbeidernivå.

På alle disse nivåene beskriver rapporten muligheter en har for å møte barrierene som er til hinder for at pasientgruppen får sine rettigheter og behov til psykisk helsehjelp oppfylt.

Les artikkelen i nyhetsbrev fra NKUP

Les rapporten Tilgang til psykisk helsehjelp for voksne pasienter med utviklingshemming

Unge kvinners erfaringer med seksuell vold i intime relasjoner: en kvalitativ studie (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

partnervold
Ill. foto: Colourbox.

Seksuell vold skjer i ulike aldersgrupper, men unge kvinner i heteroseksuelle intime relasjoner er mest utsatt (Dale et al., 2023; Frøyland et al., 2021; Hafstad & Augusti, 2019; Kloppen et al., 2016; Mossige & Stefansen, 2016). Det er få systematiske studier av unge kvinners opplevelse av seksuell vold i intime relasjoner, kalt kjærestevold.

Rebekka Dahle Aase, Nora Eikeland Vaboen, Hannah Helseth og Line Indrevoll Stänicke

I denne studien undersøker vi åtte unge kvinners erfaring av seksuell vold etter at den intime relasjonen var avsluttet. Med seksuell vold forstår vi alle former for tvang, overgrep eller krenkelser som leder til seksuelle ufrivillige handlinger – som samleie eller tvungen beføling (Alcoff, 2018).

Forekomsten av seksuell vold varierer avhengig av hvordan volden defineres (Tomaszewska & Schuster, 2021). En nylig norsk omfangsundersøkelse av vold og overgrep viser at en av fem kvinner hadde opplevd voldtekt ved makt, tvang, eller som sovevoldtekt. Halvparten som hadde erfaringer med voldtekt ved makt og tvang, var under 18 år (Dale et al., 2023). En annen studie fra 2016 viser at om lag 25 prosent av unge kvinner mellom 13 og 18 år har opplevd seksuelle krenkelser, mens forekomsten varierer fra 4 til 15 prosent blant unge menn (Mossige & Stefansen, 2016).

Les hele artikkelen: Unge kvinners erfaringer med seksuell vold i intime relasjoner: en kvalitativ studie (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ny informasjon i narkotikalisten (Direktoratet for medisinske produkter)

Forskjellige tabletter
Det er ikke lagt noen nye stoffer til listen, og det er heller ikke fjernet noen stoffer fra den. Ill. foto: Colourbox.

29. februar ble narkotikalisten i narkotikaforskriften oppdatert med mer informasjon for det enkelte stoff.

En ny kolonne med CAS-numre er føyd til for alle de stoffene hvor dette foreligger. CAS-numre er en unik identifikasjonskode for det enkelte stoff, tildelt av Chemistry Abstracts Services (CAS).  Stoffer som står på narkotikalisten har gjerne kompliserte og lange navn, og et og samme stoff kan gjerne omtales med flere ulike navn. Ved å også tilføye CAS-nummeret, er det lettere å identifisere det enkelte stoff.

Ved denne oppdateringen er det ikke føyd til noen nye stoffer til listen, og det er heller ikke fjernet noen stoffer fra listen. Den eksisterende listen er kun blitt oppdatert med mer informasjon om allerede oppførte stoffer. I tillegg har det blitt rettet opp skrivefeil, enkelte synonymer for de oppførte stoffene har blitt lagt til og der det har vært mulig, har navn blitt fornorsket. Som en følge av dette har rekkefølgen av stoffene i listen i noen tilfeller blitt endret. I tabellen over kjemiske betegnelser har også skrivefeil blitt rettet opp.

Alle stoffer som er ført opp på narkotikalisten er narkotika og for de fleste av disse stoffene er det ført opp CAS-numre, enten for det enkelte stoff eller for enkelte saltformer av stoffet. Det er stoffnavnet i listen som er avgjørende, mens CAS-numrene er ment som tilleggsinformasjon for å lettere kunne identifisere stoffene.

Forskrift om narkotika (narkotikaforskriften) ( Lovdata)

Kilde: Ny informasjon i narkotikalisten (Direktoratet for medisinske produkter)

Invitert kommentar: Eksistensiell krise i den biopsykososiale modellen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Mann som tar seg til brystet på grunn av smerter
Hjerteproblemer kan ha eksistensielle konsekvenser, og pasienter kan ha vanskelig for å finne ny mening i livet når de må slutte med aktivitet de liker. Ill. foto: Colourbox.

Livets eksistensielle spørsmål blir ofte aktualisert i møte med sykdom, men får lite oppmerksomhet i helsevesenet. Derfor er det på tide å utvide den biopsykososiale modellen med et eksistensielt perspektiv.

Lars Lien, Anders Malkomsen

Den biopsykososiale modellen er på tross av kritikk fortsatt den klart dominerende forståelsesmodellen blant leger. Modellens premiss er at de fleste medisinske tilstander har flere potensielle årsaker og konsekvenser, både biologiske, psykologiske og sosiale. Hvilket aspekt man tillegger størst vekt, vil variere fra pasient til pasient, og ha stor betydning for hvilke løsninger man foreslår. Dessverre er det slik at hvis modellen som man legger til grunn, er mangelfull, blir forklaringene og løsningene også mangelfulle.

Noen ganger kan eksistensielle utfordringer være en del av forklaringen på medisinske tilstander, for eksempel ved utbrenthet, der eksistensielle aspekter som frihet, ansvar og mening kan ha stor betydning. Andre ganger kan sykdom ha eksistensielle konsekvenser. Da en forskergruppe skulle kartlegge hvordan atrieflimmer påvirket pasientene, så de seg nødt til å utvide modellen med en eksistensiell dimensjon for å få med at mange pasienter slet med å finne ny mening i tilværelsen, som følge av at de måtte slutte å jobbe eller kutte ut aktiviteter som tidligere hadde gitt dem mening.

Les hele kommentaren: Eksistensiell krise i den biopsykososiale modellen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sorgkunnskapen utvikler seg – alle sørger forskjellig (Dagens medisin)

Mor trøster tenåringsdatter
Tidligere var det en vanlig oppfatning at alle gjennomgikk de samme sorg-fasene. Ill. foto: Colourbox.

Forståelsen av sorg har utviklet seg, og det anerkjennes nå at reaksjonene på tap er svært individuelle.

I snart 45 år har jeg vært engasjert i arbeidet med sorg, både i praktisk oppfølging og terapi av mennesker som mister sine kjære, samt i forskning om sorg etter tap av barn, foreldre, ektefelle, søsken og venner. Gjennom årene har jeg latt meg inspirere av de erfaringene som mennesker har delt med meg, i tillegg til kunnskapen reflektert i bøker og forskningsartikler. Teorier om sorg og ny forskning har vært viktige verktøy for å forstå hva sorg er, og hvordan vi kan mestre og hjelpe etter både vanlig og komplisert sorg.

I begynnelsen av min karriere var faseteorier dominerende. Disse teoriene presenterte sorgreaksjoner som bevegelser gjennom faste sekvenser eller stadier, der alle gjennomgikk de samme stadiene i en bestemt rekkefølge. Det var en oppfatning om at alle måtte gjennomføre sorgarbeidet. Gjennom årene har etterlatte fortalt meg at de ble møtt av både nettverk og fagfolk som sa at de sikkert var i ‘benektingsfasen’ om de ikke opplevde sterke reaksjoner. Slike utsagn reflekterer Elisabeth Kübler Ross (1969) sin faseorienterte sorgmodell som fikk stor innflytelse og som nesten sementerte en oppfatning av at sorgreaksjonene hadde slike faste faser.

Kilde: Sorgkunnskapen utvikler seg – alle sørger forskjellig (Dagens medisin)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑