Helsebiblioteket kan hjelpe deg til å finne råd for arbeid med eldre mennesker. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket har samlet retningslinjer, veiledere og faglige råd innen alderspsykiatri. De fleste er norske, men der det mangler oppdaterte norske kilder, har vi tatt med skandinaviske og engelskspråklige kilder.
Eldre har de samme psykiske lidelsene som yngre mennesker har, men de kan arte seg forskjellig, og fordelingen kan være annerledes. Ved mistanke om en psykisk lidelse hos en eldre person, skal tilstanden følges opp aktivt. Den skal ikke bare oppfattes som en del av aldringen. Retningslinjen Psykiske lidelser hos eldre har kapitler som:
Nasjonalt senter for aldring og helse har en rekke ressurser som vil være nyttige for den som arbeider med eldre mennesker. Der finner du Skalaer og tester, som blant annet har verktøy for demensutredning, psykiske tester og spørreskjemaer for pårørende.
Syktfrisk er opptatt av hvordan ta vare på barna og andre pårørende. Ill. foto: Colourbox.
Spesialisthelsetjenesten har laget en podkast-serie for pasienter kalt Syktfrisk. Psykisk og somatisk helse, informasjon for pårørende og hvordan leve med sykdom, er blant temaene.
Spesialisthelsetjenesten har lagt stor vekt på at informasjonen skal være kvalitetssikret. De enkelte episodene tar opp til en halv time å lytte gjennom, og de kan spilles av direkte på pc, nettbrett eller mobiltelefon.
Her er noen eksempler på psykisk helse-temaer som tas opp:
Innvandrere hadde i gjennomsnitt halvparten så stor sjanse for å bruke DPS som majoritetskvinner. Ill. foto: Colourbox.
Innvandrere, spesielt kvinner, bruker i mindre grad distriktspsykiatriske sentre enn flertallet av befolkningen. Det viser et forskningsprosjekt ved FHI.
– I tidligere studier har innvandrere rapportert dårligere psykisk helse enn flertallet av befolkningen. Derfor er det vanskelig å tro at innvandrere bruker distrikspsykiatriske sentre mindre kun fordi de har mindre behov for sentrenes tjenester, sier Melanie Straiton, forsker ved Folkehelseinstituttet.
Straiton tror forskjellene kan skyldes at innvandrerkvinner både opplever større barrierer for å søke hjelp, og for å få tilgang til distriktspsykiatriske sentre (DPS) ved behov.
Bruken varierte etter landbakgrunn
Over en femårsperiode undersøkte prosjektet DPS-bruk blant kvinner med innvandrerbakgrunn.
– Både innvandrere og etterkommere av innvandrere hadde omtrent halvparten så stor sjanse for å bruke DPS som majoritetskvinner, sier Straiton.
Bruken varierte etter hvilket land kvinnene kom fra. Innvandrerkvinner fra Øst-Europa, EU-land og Øst-/Sørøst-Asia hadde den laveste bruken. Innvandrerkvinner fra Midtøsten hadde en bruk som var nærmere, men fortsatt lavere enn, majoritetskvinner (se figur 1).
Nylig har han gjennomført en spørreundersøkelse om temaet blant over 3000 kommunalt ansatte sykepleiere.
Her fremgår det at de fleste hjelper pasienter med digitale tjenester og teknologi, og rundt én av tre gjør dette ukentlig. Likevel har de færreste formelle rutiner og regler for slikt på sin arbeidsplass.
Mange er usikre på hvor mye de bør hjelpe og med hva.
En av sykepleierne beskriver dilemmaet slik i fritekstsvar:
«Blir ofte spurt om ting som er relatert til bank, lån, Nav og søknader. Får da tilgang til en del opplysninger jeg ikke tror jeg har lov til å vite.»
– Jeg mener rutiner og regler må på plass, slik at sykepleiere vet hva de kan og ikke kan gjøre, sier Moe.
Noen kvinner får ikke autismespekterdiagnose før i voksen alder. Ill. foto: Colourbox.
Mange jenter med autisme oppdages ikke av helsevesenet. Manglende diagnose kan ha betydelige negative konsekvenser for helse, utdanning, sysselsetting og selvstendighet. Hvor mange flere autistiske jenter skal vi overse?
I selvbiografien Kunsten å feike arabisk deler Lina Liman sine erfaringer med å ha autismespekterforstyrrelse. Som 31-åring oppdaget hun selv at hun hadde tilstanden etter å ha hørt på et radioprogram som handlet om kvinner med autisme.
Autismespekterforstyrrelse er en kompleks nevroutviklingsforstyrrelse som inkluderer et stort mangfold av individer. Leo Kanner og Hans Asperger spilte viktige roller i beskrivelse av tilstanden. Kanners arbeider ble utgitt i 1943, og Asperger beskrev «Die Autistischen Psychopathen im Kindesalter» i 1944. På 1980-tallet ble definisjonen av autisme utvidet til å omfatte et bredere spekter av kjennetegn, og i 1994 ble Aspergers syndrom, som ansees som en mildere form for autisme, formelt inkludert i diagnosemanualene.
Fra 2013 ble det gjort betydelige endringer i klassifiseringen av autisme i den femte utgaven av diagnosemanualen for mentale sykdommer (DSM-5). Dette er en diagnosemanual utgitt av American Psychiatric Association. I denne revisjonen ble underkategoriene fjernet, og begrepet autismespekterforstyrrelse ble innført i en gradert form. Tilsvarende endringer ble også gjort i den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11, som er Verdens helseorganisasjon sin standardklassifikasjon for medisinske tilstander. Manualen er ennå ikke implementert i Norge.
«Forståelsen av autismespekterforstyrrelse har historisk sett vært påvirket av forskning som hovedsakelig har vært sentrert rundt gutter»
Forståelsen av autismespekterforstyrrelse har historisk sett vært påvirket av forskning som hovedsakelig har vært sentrert rundt gutter. I tidligere studier ble forholdet mellom autistiske gutter og jenter rapportert som 4: 1. I en større studie fra 2022 ble dette forholdet justert til å være nærmere 4: 3. Forskerne konkluderte også med at rundt 80 % av jenter med autisme forble udiagnostiserte ved 18 års alder. En norsk studie fra 2019 fastslo at antallet barn med tilstanden varierte betydelig mellom fylkene. Forfatterne konkluderte samtidig med at i fylker med lave diagnostiske tall var det grunn til å tro at spesielt jenter forble udiagnostisert.
Konkret og lettbrukt selvhjelpsbok om angst, mener anmelderen.
To av psykiatriens store problemer er for lav kapasitet og for lite bruk av spesifikke, effektive og godt dokumenterte behandlingsmetoder. Mange med angst opplever betydelig redusert livskvalitet.
Anmeldt av Kristine Czilling Tørå
Det gjelder både de som har spesifikke angstlidelser, og de der angsten er et symptom i en annen lidelse. Jeg har ingen tro på at psykiatrien i overskuelig fremtid kan hjelpe alle som trenger hjelp med sin angst. Det er behov for flere kilder til virksom hjelp.
Selvhjelpsbøker og tilsvarende nettsteder kan hjelpe mange. Denne boka er den mest konkrete og lettbrukte jeg har lest. Den er pedagogisk bygd opp med det viktigste først – hvordan få litt lindring og trygghet når angsten herjer som verst. Dernest kommer en lang bolk om hvordan man kan lage seg et godt liv der angsten ikke lenger styrer. Boka avsluttes med et kapittel om å vedlikeholde et mer stabilt følelsesliv.
Ikke ta deg sammen. En effektiv metode som tar deg trygt gjennom angstens tre faser 306 s., ill. Angstportalen, 2023. Pris NOK 399 ISBN 978-82-30358-30-6
