Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

22. april 2024

UpToDate: Lavere dødelighet hos pasienter med ADHD som bruker legemidler

Ung mann som kjeder seg under forelesning
Studien gir støtte til medikamentell behandling av ADHD, fremholder forfatterne. Ill. foto: Colourbox.

Det anerkjente oppslagsverket UpToDates nyhetstjeneste What’s New trekker frem en ny og omfattende svensk studie av dødsrisiko hos voksne ADHD-pasienter. De som fikk medisiner, hadde litt lavere dødsrisiko.

Attention Deficit Hyperactivity Disorder (ADHD) er assosiert med høyere dødelighet enn i den generelle befolkningen, men om behandlingen endrer risikoen er ikke avklart.

Den nye observasjonsstudien, publisert i 2024, inkluderte nesten 149 000 personer med ADHD i Sverige, med gjennomsnittsalder 17 år. Studien konkluderte med at der behandling med legemidler ble startet opp innen tre måneder, var dødelighet lavere av alle årsaker. Dødeligheten var også lavere for unaturlige årsaker, for eksempel selvmord, utilsiktet skade og utilsiktet forgiftning, i løpet av de påfølgende to årene.

Studien kunne ikke kontrollere for konfundere som ikke ble målt, men som kan ha påvirket dødeligheten, som for eksempel livsstilsfaktorer og sosial støtte. Likevel gir disse dataene generelt ytterligere støtte for medikamentell behandling av ADHD, skriver forfatterne.

Les mer: Attention Deficit Hyperactivity Disorder in Adults – Treatment Overview (UpToDate)

Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Dersom du skal bruke UpToDate hjemmefra, bør du følge instruksjonene her først: Tilgang til UpToDate.

 

0

Her finner du retningslinjer for angstlidelser – samlet

engstelig ung kvinne ved pc
Veileder for barne- og ungdomspsykiatri inneholder flere kapitler om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oppdatert sin samling av faglige retningslinjer innen angstlidelser.

I denne artikkelen presenterer vi retningslinjer for å behandle angstlidelser. Hovedvekten i retningslinjesamlingene våre er lagt på norske retningslinjer, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer.

Du finner retningslinjene for angstlidelser under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. Der er det både retningslinjer spesielt rettet mot dem som behandler barn, egne retningslinjer for tvangslidelser, tics og Tourettes, samt PTSD.

Barn

Sentrale dokumenter for dem som behandler barn, er:

Voksne

Den norske retningslinjen for angst hos voksne er ganske gammel (2000), og det oppfordres til å ta kontakt med Helsedirektoratet framfor å bruke retningslinjen direkte. Til gjengjeld finner du her en ganske ny retningslinje fra britiske NICE (oppdatert 2020), og vi har også tatt med den svenske Retningslinje for depresjon og angst (oppdatert 2021) i samlingen.

Norsk Legemiddelhåndboks kapittel om angst (redigeres fortløpende) er med i samlingen.

Helsedirektoratet har dessuten utgitt pasientforløp og har en egen temaside for psykiske lidelser hos voksne.

Aktuelle søkeord: retningslinjer angstlidelser, tvangslidelse

0

SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk (Oslo universitetssykehus)

kvinne med maske i samtale med psykolog
Den norske oversettelsen av SCID-5-AMPD som inntil nylig bare var tillatt for bruk i forskning, er nå tilgjengelig også for klinikere, mot betaling. Ill. foto: Colourbox.

Utredning av personlighetsfungering gir et godt fundament for allianse og tilrettelegging av individualisert behandling. Klinikere anbefales å bruke SCID-5-AMPD for å gjøre en grundig utredning av personlighetsfungering.

Åse-Line Baltzersen

Lanseringen av SCID-5-AMPD på norsk er et viktig steg mot forbedret diagnostikk og tilpasset behandling for mennesker med personlighetsforstyrrelser. Dette representerer det pågående skiftet fra en kategorisk til en dimensjonal forståelse. Gyldendal har sørget for at den norske oversettelsen som inntil nylig bare var tillatt for bruk i forskning, nå er tilgjengelig for alle.

Dette semistrukturerte intervjuet, utarbeidet av arkitektene bak den alternative modellen, fanger opp endringsensitive aspekter ved personlighetsfungering.

– Benyttet sammen med kjennskap til pasientens historie, gir den et godt grunnlag for alliansebygging og videre terapeutisk arbeid, forteller Tore Buer Christensen.

Han har doktorgrad i personlighetspsykiatri, er overlege på akuttseksjonen ved Sørlandet sykehus og en del av forskningsgruppen for personlighetspsykiatri. Han deltar i NorAMP-prosjektet, som han var med å initiere. Der forskes det på den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser, og særlig på bruken av SCID-5-AMPD. 

Les hele saken: SCID-5-AMPD er endelig tilgjengelig på norsk (Oslo universitetssykehus)

Red. anm. Intervjuet er ikke fritt tilgjengelig, men til salgs gjennom lenke nederst i artikkelen.

0

Nye sykefraværstall: En av fem sykemeldte sykepleiere har en psykisk lidelse (Sykepleien)

Kvinne med smerter i skulderen
Før var det muskel- og skjelettlidelser som dominerte, men nå er psykiske lidelser den hyppigste årsaken til sykefraværet. Ill. foto: Colourbox.

Nær 20 prosent av sykefraværstilfellene for sykepleiere i 4. kvartal i 2023 skyldtes psykisk lidelse. Det er det høyeste tallet på seks år.

Nils Kristian Reppen

Sykefraværsprosenten for sykepleiere lå på 9 prosent i 4. kvartal i 2023. Det er bare 0,4 prosentpoeng lavere enn under pandemien i 4. kvartal i 2021.

Kvinnelige sykepleiere hadde en sykefraværsprosent på 9,5 prosent og mannlige sykepleiere på 5,3 prosent. For de mannlige sykepleierne er dette samme sykefraværsprosent som i 4. kvartal i pandemiårene 2020 og 2021.

Før: Mest muskel- og skjelettlidelser

De sykepleierne som får en psykisk lidelse, står for nær en tredjedel av de tapte dagsverkene. Ser vi på tallene tilbake i tid, før 2020, var muskel- og skjelettlidelser årsak til flest tapte dagsverk. Tallene kan du se i grafen under.

Les hele saken: Nye sykefraværstall: En av fem sykemeldte sykepleiere har en psykisk lidelse (Sykepleien)

0

Born som blir flytta ut av heimen: Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (Helsedirektoratet)

kvinnelig lege i samtale med jente
Målet er at helsekartlegginga skal bidra til meir stabilitet rundt borna, gjennom å leggje til rette for meir treffsikker helsehjelp og oppfølging. Ill. foto: Colourbox.

Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (THK) skal bidra til å sikre helsehjelp til born som blir flytta ut av heimen. Retningslinja skal også bidra til eit likeverdig tilbod i heile landet, og er utarbeidd i eit samarbeid mellom Helsedirektoratet og Bufdir.

Den gir tilrådingar om organisering av team som gjennomfører tverrfagleg helsekartlegging, kva kompetanse som er nødvendig for å gjennomføra kartlegginga og om innhaldet i kartlegginga.

Retningslinje for tverrfaglig helsekartlegging

Målet med retningslinja

Tidlegare i år vart nye faglege råd for Bufetat lansert. Råda skal støtte Bufetat når dei gjer vurderingar av kva born og unge som skal prioriterast til tverrfagleg helsekartlegging.

– Kvart år blir omtrent 1 500 born flytta ut av heimen til ein institusjon eller fosterfamilie. Det er desse borna helsekartlegginga er laga for. Me veit gjennom ulike rapportar at born i barnevernet har fleire helseutfordringar enn andre born.

–  Målet er at helsekartlegginga skal bidra til meir stabilitet rundt borna, gjennom å leggje til rette for meir treffsikker helsehjelp og oppfølging. Den nye retningslinja vil bidra til både god organisering, kompetanse og kvalitet i kartlegginga, seier Torunn Janbu, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.

Målgruppe

Målgruppen for retningslinja er tenestene som har ei rolle i tilbodet tverrfagleg helsekartlegging.

  • Leiarar og tilsette i kommunal barnevernteneste
  • Bufetat
  • Kommunale helse- og omsorgstenester
  • Fylkeskommunal tannhelseteneste
  • Spesialisthelsetenesta.

Retningslinja vil også kunna vere av interesse for born og unge som kan få tverrfagleg helsekartlegging og foreldra deira eller annan omsorgsperson som blir ramma av tilrådingane frå kartleggingane.

Video om tverrfaglig helsekartlegging.

Kilde: Ny retningslinje for tverrfagleg helsekartlegging (Helsedirektoratet)

0

Diagnose: seksuelt overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gråtende ung kvinne
Nær en av seks jenter i videregående skole har blitt voldtatt. Ill. foto: Colourbox.

Det vanlige er det vanligste.

Martine Rostadmo

Jente (16) sovnet på fest. Våknet uten klær på underkroppen, fornemmer at det har «skjedd noe», husker følelsen av at noen dro av henne buksa. Følges til overgrepsmottaket av en god venninne, vil helst hjem og glemme hele hendelsen. Ønsker ikke at vi kontakter foreldrene, tenker hun skal klare å gå på skolen på mandag.

16 % av jenter og 4 % av gutter i videregående skole i Norge har blitt voldtatt. Antallet overgrep har økt, spesielt i den yngre delen av befolkningen.

Ringer pasienten etter noen dager for å informere om positiv klamydiaprøve. Hun har ikke vært på skolen siden hendelsen. Har nesten ikke sovet. Er kvalm hele tiden og spiser lite. Har hatt flere anfall med panikkangst, dette er nytt for henne. Gråter gjennom hele samtalen.

Overgrep setter spor.
Les hele kommentaren: Diagnose: seksuelt overgrep (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑