Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2024

Ta NAPHAs nettkurs om recovery og recoverystøtte! (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

ung, smilende kvinne ved pc
Kurset gir konkrete eksempler på recoverystøttende arbeid. Ill.foto: Colourbox.

– Du skal kunne føle deg tryggere i jobben din og kjenne til recoveryperspektivet når du har tatt dette kurset, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA. Et nytt nettkurs er nå tilgjengelig for hele landet.

NAPHA har lansert sitt første nettkurs for ansatte og ledere i psykisk helse- og rustjenester. Det handler om recovery og recoverystøtte og vil være nyttig også for andre som ønsker å lære om temaet.

Gå rett til nettkurset: Ønsker du å bli enda bedre til å jobbe recoveryorientert?

– Vi i NAPHA håper dette kurset kan bidra inn i den prosessen som er nødvendig for å bygge mer recoveryorienterte tjenester, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA

Praktisk nyttig

– Kurset skal være nyttig og relevant, og vi har forsøkt å «bryte ned» teori til praktiske råd, sier Terje Petter Leiros, som har vært prosjektleder for utvikling og produksjon av kurset. Nederst i artikkelen kan du lese om hvem som har vært med på å lage kurset.  Kurset gir konkrete eksempler på recoverystøttende arbeid og hvordan tjenestene kan utvikle seg i recoveryorientert form.

Fire moduler

De to første modulene i kurset gir grunnleggende innføring om hva recovery er, betydningen av recovery sett fra ulike perspektiv, samt begreper og rammeverk. Den tredje modulen handler om hvordan du i praksis kan støtte den enkeltes recoveryprosess. Den fjerde handler om ledelse: Om hvordan utvikle og legge til rette for recoveryorienterte tjenester.

  • Introduksjonsmodul​
  • Innføring i recoveryperspektivet​
  • Recoverystøtte i praksis​
  • Tjenesteutvikling og ledelse

– Hver modul tar ca. en halvtime å gå gjennom, men i tillegg er det lagt inn mange refleksjonsspørsmål, for å øke læringsutbyttet, sier Leiros.

For ledere, men for alle

– Vi mener at det å bygge en recovery-orientert tjeneste er noe en gjør sammen: ansatte, innbyggere og ledere. Derfor er det som vi innledningsvis i prosjektet snakket om som en «ledermodul» blitt til noe vi sterkt vil anbefale alle å ta, sier Leiros.

Kilde: Ta NAPHAs nettkurs om recovery og recoverystøtte! (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Tema: Integrativ terapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Et revitaliserende blikk på ISTDP (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken formidler dyp faglig innsikt på en måte som er både forståelig og tiltalende, skriver anmelderen.

På troverdig vis korrigerer Innføring i intensiv psykodynamisk korttidsterapi  oppfatningen av metoden som omnipotent og rigid.

Anmeldt av Fredrik Lian

ISTDP-litteraturen har hatt en tendens å etterlate leserne i et hav av komplekse faguttrykk og kompliserte fremstillinger. Disse verkene, selv om de er rike på kunnskap, har ofte et språk og en stil som kan virke avskrekkende og uoverkommelige for mange lesere, og er derfor lite egnet som en innføring i metoden. Resultatet kan bli at leseren opplever seg demotivert og overveldet, i stedet for engasjert og opplyst.

Innføring i ISTDP markerer seg som en betydelig – og etterlengtet – motvekt til denne trenden. Foruten at den er skrevet på norsk, skiller boken seg ut ved å formidle dyp faglig innsikt på en måte som er både forståelig og tiltalende. Lied har valgt et mer tilgjengelig språk – og klarer på strategisk vis å åpne dørene til ISTDPs komplekse verden, uten å kompromittere faglig dybde og integritet.

Les hele anmeldelsen: Et revitaliserende blikk på ISTDP (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

TITTEL Innføring i intensiv psykodynamisk korttidsterapi – ISTDP  FORFATTER Jon Anders Lied  ÅR 2023  FORLAG Universitetsforlaget  SIDER 368

Bokanmeldelse: Hva er poenget? Om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler (Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Hovedfokus i boken er menneskets opplevelse og håndtering av meningsløsheten med livet.

I en tid der det er stadig viktigere å forstå og behandle psykiske lidelser på en helhetlig måte, gir Malkomsens bok en etterlengtet innsikt i den eksistensielle dimensjonen av psykiatri, mener vår anmelder, Shahram Shaygani.

Bio-psyko-sosio-eksistensiell tilnærming til psykiske lidelser

Psykiske lidelser bør forstås og behandles med en bio-psyko-sosio-eksistensiell tilnærming, noe som Norsk psykiatrisk forening støtter (Lien, 2022), og noe jeg som styremedlem fullt ut slutter meg til. I vår spesialisering innen psykiatri lærer vi mye om biologi og farmakologi, psykologi, og sosialpsykiatri, men lite om eksistensiell forståelse og behandling av psykiske lidelser. Malkomsens bok fremstår derfor som et friskt pust. Som han skriver i innledningen, er utgangspunktet for eksistensiell filosofi at livet er krevende og fullt av motgang og skuffelser. Vi slipper ikke unna de eksistensielle livsvilkårene, som friheten til å velge, ansvar for egne valg, døden, kroppens forfall/begrensninger, ensomhet og meningsløshet.

Malkomsen sitt hovedfokus i boken er menneskets opplevelse og håndtering av meningsløsheten med livet. Han advarer om at vi alle kan falle inn i «meningsløshetens spiral», som kan starte med «hverdagens autopilot» eller når akutt tap etterfølges av smertefull tomhet. Spiralen kan ende i selvmord. Malkomsen antyder at meningsløsheten alltid er til stede, utfordrer oss kontinuerlig, og at hver dag byr på en mulighet til å skape mening ut av meningsløsheten.

Les hele anmeldelsen: Bokanmeldelse: Hva er poenget? Om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler (Norsk psykiatrisk forening)

Tittel: Hva er poenget? Om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler Forlag: Fagbokforlaget Utgivelsesår: 2023 Forfatter: Anders Malkomsen Antall sider: 183 ISBN: 9788245043433

Her finner du lover og forskrifter for psykisk helse-feltet

Ung kvinnelig advokat
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet lover og regelverk for psykisk helse-feltet på én nettside. Gå direkte til siden: Lover og regler for helsevesenet

Helseforetakene er pålagt å gjøre lov- og regelverk tilgjengelig for helsepersonell, og lovsiden hos Helsebiblioteket skal gjøre det enklere å imøtekomme dette kravet.

Den viktigste loven for ansatte innen psykisk helsevern er Psykisk helsevernloven. Helsedirektoratet har laget en oversikt med Psykisk helsevernloven og kommentarer. Det finnes tilsvarende oversikter for Helse- og omsorgstjenesteloven.

Regelsamlingen for psykisk helsevern favner vidt, og Helsebibliotekets lover og regler-side er derfor oppdelt både etter dokumenttyper og tematisk. Du finner alle lover som gjelder arbeidsforhold, barn og unge, flyktninger og innvandrere, kriminalomsorg, rus, trygd og så videre, samlet. Temaet velger du i nedtrekksmenyen øverst på siden. For å få opp alle opplysninger Helsebiblioteket har om en lov, klikk på Detaljer-lenken.

Helsebiblioteket har laget en oversikt over regelsamlinger. På lover og regler-siden finner du også en oversikt over  lovtolkninger og kommentarer.

Helsebibliotekets lovside er delt opp i temaer. Hvis du for eksempel er interessert i Lov om familievernkontorer og andre lover som har med barn og foreldre å gjøre, kan du gå til Barn og unge. Lenkene på lover og regler-siden går til eksterne kilder som Lovdata, Regjeringen.no, NAV, Statens Helsetilsyn, Helsedirektoratet og Regelhjelp.no, så Helsebibliotekets rolle her har kun vært å samle stoffet.

Skulle du savne noe, eller se at noe er overflødig, kan du sende en e-post til nettredaktøren.

Dersom du er fastlege, er det spesielt boka Jus for leger av Anne Kjersti C. Befring, Legeforeningens juridiske bistand, Helse- og omsorgstjenesteloven  og Pasient- og brukerrettighetsloven som vil være av interesse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.11.2020

Relevante søkeord: lover, regelverk, regler, forskrifter, rundskriv, psykisk helse

Her finner du pasientbrosjyrer om rus og avhengighet

Kvinne som holder flaske i hånden i en butikk.
Alkohol er det rusmiddelet som oftest gir problemer. Ill.foto: Colourbox.

Faglig informasjon til pasientene og deres pårørende – på norsk – er en etterspurt ressurs på Helsebiblioteket. Mange aktører bidrar med slik informasjon. Her er en oversikt.

Den viktigste formidleren av slik informasjon er Helsenorge.no, som er det offentliges store satsing innenfor informasjon til pasienter. På nettstedet finner pasienter brosjyrer om blant annet rus og avhengighet. På denne siden har vi også inkludert spilleavhengighet og røyking.

Helsebiblioteket leverer en del av pasientbrosjyrene til Helsenorge.no. Vi har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og gjort enkle tilpasninger til norske forhold.

For å finne Helsebibliotekets pasientinformasjon om rus og avhengighet, kan du klikke deg nedover: Helsebiblioteket.no => sykdom og behandling => psykisk-helse => rus-og-avhengighet => pasientinformasjon, eller du kan rett og slett søke på rus og pasientinformasjon.

På pasientinformasjonssiden for rus og avhengighet kan du blant annet velge alkohol eller narkotika.

Relevante søkeord: rusmidler, pasientinformasjon, alkohol, narkotika, spilleavhengighet, spillavhengighet, tobakk, røyking

 

Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (Norsk psykiatrisk forening)

Ung, bekymret lege med kvinnelig pasient
Kompetanseteamet kan kontaktes for veiledning i saker hvor en lege er bekymret for at en pasient er utsatt for eller står i fare for æresrelatert vold eller negativ sosial kontroll. Ill.foto: Colourbox.

Mennesker som lever i miljøer preget av negativ sosial kontroll eller som er utsatt for æresrelatert vold er av og til i kontakt med psykisk helsevern. Årsaken kan være psykisk uhelse knyttet til livssituasjonen. Som behandler bør du ha kompetanse om skadevirkningen av vold og kontroll, men du bør også vite noe om hvordan støtte mennesker til å komme fri fra volden.

Anne Kristine Bergem

Samarbeid med psykisk helsevern

I en travel hverdag, har Janne Waagbø ved Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold prioritert å stille opp til intervju med Norsk psykiatrisk forening. Bakgrunnen er at hun og teamet ønsker at spesialisthelsetjenesten skal kjenne bedre til dem.

– Vi får mange henvendelser fra politiet, barnevernet og andre aktører, men synes at det er overraskende få fra helsevesenet, selv om mange av dem som er utsatt for vold og negativ sosial kontroll sannsynligvis får helseplager av mange slag. Få henvendelser fra helse kan selvsagt bety at andre veileder, eller at kompetansen allerede finnes. Men det kan også bety at tematikken ikke er nok kjent, at saker ikke avdekkes, eller at helsetjenestene ikke er kjent med Kompetanseteamets tilbud.

Waagbø og kollegene har erfart at når de går inn i saker, kommer det noen ganger fram at den som er utsatt eller barna i familien er i kontakt med DPS, BUP eller andre tjenester innenfor psykisk helse.

– Mennesker i mange av de sakene vi involveres i sliter med konsekvensene av å ha vært utsatt for vold eller av pågående vold og negativ sosial kontroll. Noen er i en fase hvor de forsøker å komme seg ut av voldssituasjonen.

Kompetanseteamet er ikke i tvil om at behandlere i psykisk helsevern har den nødvendige kompetanse til å behandle mennesker med traumer etter vold, men Waagbø er usikker på om alle kan nok om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll til å vurdere situasjonen når volden er pågående, og om alle vet hva de da skal foreta seg.

– Noen behandlere kan kanskje oppleve at behandlingen ikke hjelper. Da er det viktig å undersøke om volden eller kontrollen fremdeles er til stede i personens hverdag. Å kunne tilby behandling er viktig, men dersom volden og kontrollen er pågående er kanskje det viktigste å gi støtte, veiledning og hjelp til å komme seg ut av voldssituasjonen.

For å veilede pasienter, trenger leger i psykisk helsevern selv å ha kompetanse om vold i nære relasjoner inkludert æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Ikke alle har det. Det er da Kompetanseteamet kan være til hjelp.

– Vi kan kontaktes for råd og veiledning i saker hvor en lege er bekymret for at en pasient er utsatt for eller står i fare for æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Vi kan også tilby veiledning i hvordan fenomenene kan forstås, og ikke minst hvordan vurdere risiko og behov for sikkerhet.

Les hele intervjuet: Mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (Norsk psykiatrisk forening)

Kraftig økning i antall tvangsinnleggelser (Dagens Medisin)

Mann som er beltelagt
Det var 17 prosent flere tvangsinnleggelser i 2022 enn i 2016. Ill.foto: Colourbox.

Fra 2016 til 2022 økte antall tvangsinnleggelser i psykisk helsevern med 17 prosent. Samtidig øker antall klager og flere tar vedtaket om tvang til domstolene.

Det er Helsedirektoratets rapport «Kontroll av tvangsbruk 2022» som viser arbeidet til kontrollkommisjonene knyttet til bruk av tvang i psykisk helsevern i perioden 2016-2022, som ble lagt fram torsdag.

– I 2022 ble 6700 pasienter tvangsinnlagt til sammen 9400 ganger. Dette innebærer 17 prosent flere tvangsinnleggelser i 2022 enn i 2016. Dette er en økning på 10 prosent utover veksten i befolkningen i samme periode, sier divisjonsdirektør Helga Katharina Haug i Helsedirektoratet.

Samtidig viser rapporten en økning i antall klager på vedtak om bruk av tvang i det psykiske helsevernet. I fjor fikk kontrollkommisjonene 3065 klager på vedtak, en økning på 8 prosent fra året før.

Også antallet søksmål etter vedtak om tvungen observasjon øker og i fjor ble det sendt inn 477 slike søksmål domstolene, mot 369 i 2021. I fjor avsa tingrettene dom i 189 saken om prøving av vedtak.

Kilde: Dagens Medisin/NTB Kraftig økning i antall tvangsinnleggelser (Dagens medisin)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑