Mange som skader seg selv, har blitt påvirket på sosiale medier. Ill.foto: Colourbox.
Selvskading blir stadig vanligere blant ungdom, og 10 til 20 prosent oppgir å ha selvskadet minst én gang. Det er påvist en sammenheng mellom utstrakt bruk av sosiale medier og selvskading.
Mange som sier at de skader seg selv, oppgir å ha blitt påvirket til dette på sosiale medier, og bruk av sosiale medier er funnet å være en forløper for selvmord hos unge. Samtidig går mange unge som besøker potensielt skadelige sider, også inn på hjelpe-sider.
#chatsafe er en tjeneste som omhandler hvordan ungdom tryggere kan kommunisere om selvmordsatferd på nett. #chatsafe er utviklet ved forskningsinstituttet Orygen i Australia.
#chatsafe består av kunnskapsbaserte retningslinjer og av kampanjer der utdrag fra disse retningslinjene deles som fritt-stående poster på sosiale medier. #chatsafe henvender seg også til foreldre, lærere og andre som har kontakt med unge mennesker.
Tjenesten foreligger nå i en ny versjon som også omhandler selvskading i tillegg til selvmordsforsøk. Den er utviklet i samarbeid med ungdom.
Cochrane Library har undersøkt effekten av tiltak for en rekke lidelser i ulike befolkningsgrupper. Ill.foto: Colourbox.
Helsebibliotekets samling av oppsummert forskning innen psykisk helse, samt rus og avhengighet, er nå gjennomgått og oppdatert. Vi følger nøye med på Cochrane Librarys publisering av systematiske oversikter.
Selv om Helsebiblioteket ikke lenger abonnerer på Cochrane Library, er alle systematiske oversikter eldre enn ett år fritt tilgjengelige. Sammendragene av systematiske oversikter er også tilgjengelige, og det inkluderer helt ferske oversikter.
Helsebiblioteket gjør Cochrane-oversiktene innen psykisk lettere tilgjengelige og søkbare for alle i Norge ved at vi oversetter titlene til norsk og lenker til sammendragene. Hos Helsebiblioteket er både norsk tittel og engelsk originaltittel søkbar.
Du finner oppsummert forskning innenfor alle underområdene til psykisk helse-sidene. Systematiske oversikter lages ofte der forskning på et bestemt tiltak har vist sprikende resultater. Konklusjonene er ikke sjelden at en ikke kan konkludere, og at det trengs mer forskning. Men i en del tilfeller ender en opp med en klar konklusjon som ny forskning neppe vil endre på.
Ferske, systematiske oversikter inkluderer blant annet:
For de nyeste systematiske oversiktene lenker Helsebiblioteket til sammendraget i PubMed. Når de systematiske oversiktene blir et år gamle, vil fulltekstversjonen være tilgjengelig fra sammendragene i PubMed.
Kurset gir konkrete eksempler på recoverystøttende arbeid. Ill.foto: Colourbox.
– Du skal kunne føle deg tryggere i jobben din og kjenne til recoveryperspektivet når du har tatt dette kurset, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA. Et nytt nettkurs er nå tilgjengelig for hele landet.
NAPHA har lansert sitt første nettkurs for ansatte og ledere i psykisk helse- og rustjenester. Det handler om recovery og recoverystøtte og vil være nyttig også for andre som ønsker å lære om temaet.
– Vi i NAPHA håper dette kurset kan bidra inn i den prosessen som er nødvendig for å bygge mer recoveryorienterte tjenester, sier Ellen Hoxmark, leder i NAPHA
Praktisk nyttig
– Kurset skal være nyttig og relevant, og vi har forsøkt å «bryte ned» teori til praktiske råd, sier Terje Petter Leiros, som har vært prosjektleder for utvikling og produksjon av kurset. Nederst i artikkelen kan du lese om hvem som har vært med på å lage kurset. Kurset gir konkrete eksempler på recoverystøttende arbeid og hvordan tjenestene kan utvikle seg i recoveryorientert form.
Fire moduler
De to første modulene i kurset gir grunnleggende innføring om hva recovery er, betydningen av recovery sett fra ulike perspektiv, samt begreper og rammeverk. Den tredje modulen handler om hvordan du i praksis kan støtte den enkeltes recoveryprosess. Den fjerde handler om ledelse: Om hvordan utvikle og legge til rette for recoveryorienterte tjenester.
Introduksjonsmodul
Innføring i recoveryperspektivet
Recoverystøtte i praksis
Tjenesteutvikling og ledelse
– Hver modul tar ca. en halvtime å gå gjennom, men i tillegg er det lagt inn mange refleksjonsspørsmål, for å øke læringsutbyttet, sier Leiros.
For ledere, men for alle
– Vi mener at det å bygge en recovery-orientert tjeneste er noe en gjør sammen: ansatte, innbyggere og ledere. Derfor er det som vi innledningsvis i prosjektet snakket om som en «ledermodul» blitt til noe vi sterkt vil anbefale alle å ta, sier Leiros.
Mange terapeuter trekker på et mangfold av terapeutiske tradisjoner. Ill.foto: Colourbox.
Hanne Oddli og Peder Kjøs beskriver integrativ terapi som «den vanligste formen for psykoterapeutisk praksis» og illustrerer hvordan psykologen kan trekke veksler på både manual-modeller og fellesfaktorforskning i terapi.
Hanne Weie Oddli, Peder Kjøs
Det har lenge vært mer vanlig at terapeuter lar seg informere av flere teoretiske tilnærminger enn at de arbeider konsekvent etter én spesifikk modell. En rekke studier fra 1960-, 70- og 80-tallet rapporterte at majoriteten av klinikere, rundt 40–50 %, oppga at de var eklektisk orienterte (Garfield & Kurtz, 1976; Kelly, 1961; Smith, 1982). Trenden har holdt seg. En omfattende undersøkelse i 1990 viste at 68 % regnet seg som eklektisk orienterte (Jensen et al., 1990). På samme måte viste Norcross, Karpiak og Santoros (2005) gjennomgang av 40 års forskning at den eklektiske/integrative tilnærmingen har dominert helt fra 1960-tallet, der psykodynamisk og kognitiv terapi har alternert om andreplassen.
Mulige forklaringer på den eklektiske trenden er en sviktende tro på det unike og suverene ved de rådende modellene og en økt nysgjerrighet og kommunikasjon på tvers av skoleretningene (f.eks. Gold & Stricker, 2006; Goldfried, 1980). Parallelt med dette har det stadig blitt utviklet nye teorier og metoder. Vi har i dag hundrevis av evidensbaserte metoder, noe som nok både gjenspeiler og forklarer den økte interessen for mangfoldet. To motsatte strømninger ser ut til å kunne forklare den samme trenden (Oddli & Kjøs, 2021). På den ene siden har en postmoderne og pluralistisk dreining i tidsånden fra midten av 1900-tallet (Lyotard, 1979; Rescher, 1993) bejaet diversitet og mangfold. Samtidig har en dreining mot standardisering og krav til kostnadsanalyser og kvalitetssikringssystemer stimulert til å stadig utvikle nye evidensbaserte terapiformer (Goldfried & Wolfe, 1996; Oddli, 2016).
Utviklingen av eklektiske og integrative strategier for å velge i mangfoldet av teorier og intervensjoner strekker seg langt tilbake, og tiltok på 1960- og 70-tallet (se Oddli & Kjøs, 2021). Integrativ terapi er nå en tradisjon med ulike varianter og utforminger. I litteraturen om integrasjon har det vært vanlig å skille mellom hovedretningene eklektisisme, fellesfaktortilnærming, teoretisk integrasjon og assimilativ integrasjon. En mer nylig vending er å overskride disse tradisjonene og betrakte integrasjon som et metaperspektiv, altså mer som en måte å forholde seg til teori og kunnskap på enn en spesifikk strategi for å utforme konkrete intervensjoner. Vi skal kort ta for oss alle disse formene. Deretter beskriver vi et eksempel på et metaperspektiv som vi vil kalle en interpersonlig integrering (Oddli & Kjøs, 2002, 2013, 2021), og vi viser hvordan dette kan informere oss i møte med Nadine.
Boken formidler dyp faglig innsikt på en måte som er både forståelig og tiltalende, skriver anmelderen.
På troverdig vis korrigerer Innføring i intensiv psykodynamisk korttidsterapi oppfatningen av metoden som omnipotent og rigid.
Anmeldt av Fredrik Lian
ISTDP-litteraturen har hatt en tendens å etterlate leserne i et hav av komplekse faguttrykk og kompliserte fremstillinger. Disse verkene, selv om de er rike på kunnskap, har ofte et språk og en stil som kan virke avskrekkende og uoverkommelige for mange lesere, og er derfor lite egnet som en innføring i metoden. Resultatet kan bli at leseren opplever seg demotivert og overveldet, i stedet for engasjert og opplyst.
Innføring i ISTDP markerer seg som en betydelig – og etterlengtet – motvekt til denne trenden. Foruten at den er skrevet på norsk, skiller boken seg ut ved å formidle dyp faglig innsikt på en måte som er både forståelig og tiltalende. Lied har valgt et mer tilgjengelig språk – og klarer på strategisk vis å åpne dørene til ISTDPs komplekse verden, uten å kompromittere faglig dybde og integritet.
Hovedfokus i boken er menneskets opplevelse og håndtering av meningsløsheten med livet.
I en tid der det er stadig viktigere å forstå og behandle psykiske lidelser på en helhetlig måte, gir Malkomsens bok en etterlengtet innsikt i den eksistensielle dimensjonen av psykiatri, mener vår anmelder, Shahram Shaygani.
Bio-psyko-sosio-eksistensiell tilnærming til psykiske lidelser
Psykiske lidelser bør forstås og behandles med en bio-psyko-sosio-eksistensiell tilnærming, noe som Norsk psykiatrisk forening støtter (Lien, 2022), og noe jeg som styremedlem fullt ut slutter meg til. I vår spesialisering innen psykiatri lærer vi mye om biologi og farmakologi, psykologi, og sosialpsykiatri, men lite om eksistensiell forståelse og behandling av psykiske lidelser. Malkomsens bok fremstår derfor som et friskt pust. Som han skriver i innledningen, er utgangspunktet for eksistensiell filosofi at livet er krevende og fullt av motgang og skuffelser. Vi slipper ikke unna de eksistensielle livsvilkårene, som friheten til å velge, ansvar for egne valg, døden, kroppens forfall/begrensninger, ensomhet og meningsløshet.
Malkomsen sitt hovedfokus i boken er menneskets opplevelse og håndtering av meningsløsheten med livet. Han advarer om at vi alle kan falle inn i «meningsløshetens spiral», som kan starte med «hverdagens autopilot» eller når akutt tap etterfølges av smertefull tomhet. Spiralen kan ende i selvmord. Malkomsen antyder at meningsløsheten alltid er til stede, utfordrer oss kontinuerlig, og at hver dag byr på en mulighet til å skape mening ut av meningsløsheten.
Tittel: Hva er poenget? Om meningsløshetens psykologi og eksistensielle samtaler Forlag: Fagbokforlaget Utgivelsesår: 2023 Forfatter: Anders Malkomsen Antall sider: 183 ISBN: 9788245043433
