PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Mennesker som lever i miljøer preget av negativ sosial kontroll eller som er utsatt for æresrelatert vold er av og til i kontakt med psykisk helsevern. Årsaken kan være psykisk uhelse knyttet til livssituasjonen. Som behandler bør du ha kompetanse om skadevirkningen av vold og kontroll, men du bør også vite noe om hvordan støtte mennesker til å komme fri fra volden.

Anne Kristine Bergem

Samarbeid med psykisk helsevern

I en travel hverdag, har Janne Waagbø ved Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold prioritert å stille opp til intervju med Norsk psykiatrisk forening. Bakgrunnen er at hun og teamet ønsker at spesialisthelsetjenesten skal kjenne bedre til dem.

– Vi får mange henvendelser fra politiet, barnevernet og andre aktører, men synes at det er overraskende få fra helsevesenet, selv om mange av dem som er utsatt for vold og negativ sosial kontroll sannsynligvis får helseplager av mange slag. Få henvendelser fra helse kan selvsagt bety at andre veileder, eller at kompetansen allerede finnes. Men det kan også bety at tematikken ikke er nok kjent, at saker ikke avdekkes, eller at helsetjenestene ikke er kjent med Kompetanseteamets tilbud.

Waagbø og kollegene har erfart at når de går inn i saker, kommer det noen ganger fram at den som er utsatt eller barna i familien er i kontakt med DPS, BUP eller andre tjenester innenfor psykisk helse.

– Mennesker i mange av de sakene vi involveres i sliter med konsekvensene av å ha vært utsatt for vold eller av pågående vold og negativ sosial kontroll. Noen er i en fase hvor de forsøker å komme seg ut av voldssituasjonen.

Kompetanseteamet er ikke i tvil om at behandlere i psykisk helsevern har den nødvendige kompetanse til å behandle mennesker med traumer etter vold, men Waagbø er usikker på om alle kan nok om æresrelatert vold og negativ sosial kontroll til å vurdere situasjonen når volden er pågående, og om alle vet hva de da skal foreta seg.

– Noen behandlere kan kanskje oppleve at behandlingen ikke hjelper. Da er det viktig å undersøke om volden eller kontrollen fremdeles er til stede i personens hverdag. Å kunne tilby behandling er viktig, men dersom volden og kontrollen er pågående er kanskje det viktigste å gi støtte, veiledning og hjelp til å komme seg ut av voldssituasjonen.

For å veilede pasienter, trenger leger i psykisk helsevern selv å ha kompetanse om vold i nære relasjoner inkludert æresrelatert vold og negativ sosial kontroll. Ikke alle har det. Det er da Kompetanseteamet kan være til hjelp.

– Vi kan kontaktes for råd og veiledning i saker hvor en lege er bekymret for at en pasient er utsatt for eller står i fare for æresrelatert vold, negativ sosial kontroll, tvangsekteskap eller kjønnslemlestelse. Vi kan også tilby veiledning i hvordan fenomenene kan forstås, og ikke minst hvordan vurdere risiko og behov for sikkerhet.

Les hele intervjuet: Mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold (Norsk psykiatrisk forening)