Kunnskap om bransjeforskjellar kan vere nyttig når ein skal velje tiltak for å førebyggje trakassering. Ill.foto: Colourbox.
150 000 arbeidstakarar seier at dei har vorte utsette for seksuell trakassering av rusa arbeidskollegaer det siste året. Tilsette i politiet og forsvaret er særleg utsett. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.
Av 11 000 norske arbeidstakarar som vart spurde om dei hadde opplevd seksuell trakassering frå rusa arbeidskollegaer det siste året, svarte 6 prosent ja. Det svarer til rundt 150 000 arbeidstakarar. Andelen varierte frå 4 til 13 prosent i ulike bransjar (sjå Figur 1).
– Forsvar/politi/jus/vakt og turisme/hotell var bransjane som hadde høgast andel alkoholrelatert seksuell trakassering. I desse bransjane låg andelen på rundt 13 prosent, fortel Ingeborg Lund, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.
– Organisasjonsklima blir i aukande grad sett på som ein bidragsytar til seksuell trakassering på arbeidsplassen. Kunnskap om bransjeforskjellar kan derfor vere nyttig når ein skal velje tiltak for å førebyggje trakassering, seier Lund.
Kasusformulering (KF) kan brukes under graviditet for å kartlegge og forstå risikofaktorer og beskyttende faktorer i foreldre–barn-relasjonen. Ill.foto: Colourbox.
Kasusformulering (KF) er en prosess for hypotesedannelse og sammenfatning av hvordan faktorer som ligger til grunn for utvikling og opprettholdelse av vansker, gjensidig påvirker hverandre. Metodene springer ut fra den psykodynamiske tradisjonen (Winters et al., 2007).
Hege Syversen Smerud, Agathe Syrdal Aanderaa
Den biopsykososiale KF-en til Winters et al. (2007) tar utgangspunkt i utviklingspsykologi. Ulike faktorer innen de biologiske, psykologiske og sosiokulturelle områdene vurderes, både predisponerende, utløsende og opprettholdende faktorer. KF kan fungere som et teoriuavhengig rammeverk for hypotesedannelse om hva som skaper vansker, og hva som kan skape endring, formulert etter klinikerens faglige og teoretiske ståsted (se f.eks. Skjerve, 2011; Stoltenberg, 2007; Wilmshurst, 2017).
Kasusformulering (KF) kan brukes under graviditet for å kartlegge og forstå risikofaktorer og beskyttende faktorer i foreldre–barn-relasjonen (Smerud, 2017). KF letter hypotesedannelse om både utvikling og skjevutvikling. Bruk av KF kan fremme større likeverd i tjenesten ved å tilby et rammeverk for anbefalte vurderingsområder og bidra til informerte behandlingsvalg som er basert på en forståelse av hvordan vanskene har utviklet seg for akkurat denne gravide og partneren.
En mental lidelse er karakterisert av signifikant forstyrrelse i individets tenkning, emosjonsregulering eller adferd, ifølge diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.
To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.
Sigmund Karterud
Høsten 2023 ble offentligheten rammet av to debatter som vitnet om forvirring om begrepet psykiske lidelser. Først rykket styret i Norsk psykiatrisk forening ut og forsikret befolkningen om at psykiske «sykdommer» var på linje med andre kroppslige sykdommer, og at man derfor ikke hadde noe å skamme seg over når man tok piller mot dem (Lien et al., 2023). Altså ingen grunn til «pilleskam». Dernest hevdet forskere på data fra studentenes helse- og trivselsundersøkelser (Shot) at en tredjedel av norske studenter til enhver tid har en psykisk lidelse, og at rundt 50 % har hatt en slik lidelse siste år (Sivertsen et al., 2023). Disse oppsiktsvekkende påstandene fra psykiater- og forskerhold gjør det nødvendig med en ny drøftelse av hva psykiske lidelser er.
Definisjonen
Den offisielle definisjonen av psykisk lidelse finner vi i internasjonale diagnosesystemer. I de senere årene er det gjort betydelige anstrengelser for å harmonisere ICD- og DSM-systemene. I ICD-11 (WHO, 2023) og DSM-5 er definisjonene så å si identiske. DSM-5-definisjonen (APA, 2013) går slik: «En mental lidelse er et syndrom karakterisert av klinisk signifikant forstyrrelse i individets tenkning, emosjonsregulering eller adferd som reflekterer en dysfunksjon i de psykologiske, biologiske, eller utviklingsmessige prosessene som ligger til grunn for (underlying) mental fungering.»
Definisjonen er deskriptiv. Den sier noe om hva som karakteriserer psykiske lidelser. Den sier ingenting om årsaker, men har en vag formulering om at lidelsene reflekterer en dysfunksjon i prosesser. I definisjonene av hver enkelt psykisk lidelse er det heller ikke snakk om årsakssammenhenger. I stedet formuleres det sett av deskriptive kriterier som karakteriserer hver enkelt lidelse. Det dreier seg om å føle seg trist, nedstemt, håpløs, etc., i en viss mengde og over et visst tidsrom.
Psykiske lidelser er pragmatiske kategorier. Vi har dem fordi vi har nytte av dem. Det er uomtvistelig slik at folk kan bli deprimerte, angstfylte eller psykotiske. Vi trenger kategorier for dette som kan rettlede oss med hensyn til behandling, rettigheter og ansvarsforhold. Kategoriene kan gi rett til behandling, uføretrygd eller straffefritak.
At diagnostiske kategorier skal være nyttige, er et ukontroversielt standpunkt. Mer omstridt er i hvilken grad de forskjellige kategoriene refererer til noe substansielt. Handler det bare om sosiale konstruksjoner? Eller er det en blanding av substansielle fenomener og sosiale konstruksjoner?
Målgruppen for boken er alle hjelperne som møter kvinner i svangerskap og barseltid.
De psykologiske sidene ved svangerskap, fødsel og barseltid har historisk sett fått lite fokus i psykologifeltet. Denne boken er med sin pasientnære tilnærming et oversiktlig og lettlest tilskudd til temaet.
Anmeldt av Helle Størseth Marcinko
Boken har en kronologisk oppbygning, fra overgangen til å bli mor, til det nevrobiologiske grunnlaget for utvikling og samspill, både hos fosteret, spedbarnet og mor, samt tilknytning. Del to handler om utfordringer man kan møte i svangerskap og barseltid, fra normalfenomen som barseltårer til mer alvorlige lidelser som bipolaritet, personlighetsproblematikk og postpartum psykose. Denne delen tar også opp traumer, sorg og tap – både sorg over å miste et barn, sorg over å miste partner, og når mor dør etter fødsel.
Bokens siste del handler om hvordan vi som hjelpere kan støtte kvinnene vi møter i denne fasen i livet, og tar også opp egenomsorg for hjelperne som møter disse kvinnene. Målgruppen er alle hjelperne som møter kvinner i denne livsfasen, både jordmødre, helsesykepleiere, leger og psykologer.
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men kan også være en selvstendig tilstand. Ill.foto: Colourbox.
Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.
De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.
Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn – søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.
Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet viser at insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk beinbevegelseslidelse, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser.
Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.
UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.
UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.
Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.
Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.
Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene for spiseforstyrrelser her.
Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.
Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.
I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:
BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
Tjenesten skal være i tillegg til helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen. Ill.foto: Colourbox.
En ny nasjonal veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge sier at kommunen skal sørge for lavterskel psykisk helsetjeneste og helhetlig oppfølging tilpasset barn og unges behov.
Helsedirektoratet har koordinert arbeidet med å utarbeide veilederen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet.
– Dette er en viktig veileder for å sikre et helhetlig psykisk helsetjenestetilbud til barn og unge på et så lavt nivå som mulig. Tjenesten skal være i tillegg til helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.
Formålet med veilederen er å bidra til at kommuner ivaretar barn og unge mellom 0-25 år med psykiske plager, og deres familier. Tilbudet skal være tilgjengelig, uten henvisning og ha lett tilgjengelig kontaktinformasjon for innbyggerne. Det er også viktig at barna og deres familier får bli med i utforming og gjennomføring av tilbudet.
Et nyttig verktøy
Tjenesten skal ha tverrfaglig sammensatt kompetanse, som gjør at de ulike sektorer i kommunen må samarbeide om det psykiske helsetilbudet. Veilederen er et nyttig verktøy for å gjennomføre dette, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging og behandling.
Den skal også tydeliggjøre samarbeidet mellom kommuner og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU).
Tverrsektorielt samarbeid er nøkkelen
Veilederen tydeliggjør de ulike sektorenes ansvar (utdanning, barnevern, helse, nav) for barn og unges psykiske helse og vektlegger samtidig betydningen av tverrsektorielt samarbeid og samordning mellom sektorene. Veilederen inkluderer også rusmiddelproblematikk og vold.
Anbefalingene ble utarbeidet gjennom et grundig innsiktsarbeid og involvering av relevante aktører og brukere underveis i prosessen og i høringsrunder. En bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra brukere, kommuner, helseforetak og kompetanse- og forskningsmiljøer har bidratt til å sikre en god faglig forankring av veilederen.
Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Ill.foto: Colourbox.
RELIS har fått spørsmål om det finnes anbefalinger om valg av antidepressiva hos pasienter med long-covid-symptomer og depresjon. Kan fluvoksamin kan være spesielt fordelaktig i denne situasjonen?
Flere publikasjoner diskuterer mulige mekanismer for utvikling av depresjon ved long-covid, men årsakene er ikke fastslått. Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Det er generelt SSRI som omtales og det diskuteres om det er forskjeller på virkestoffene som kan ha betydning.
Evidens for valg av antidepressiva ved long-covid
Vi finner lite konkrete anbefalinger om hvilket antidepressivt middel som bør velges ved langvarig depresjon etter gjennomgått covid-infeksjon. Behandlingsanbefalingene i BMJ Best Practice for komplikasjoner etter covid-infeksjon kommenterer at det mangler evidens for farmakologisk behandling.
Retningslinjene fra WHO kommenterer at enkelte psykofarmaka kan forlenge QT-tiden og være problematiske hos pasienter med symptomer etter covid-infeksjon når det gjelder sedasjon, kardiovaskulær og respiratorisk funksjon, immunologiske forstyrrelser eller koagulasjonsforstyrrelser. Her anbefales i første rekke psykologisk støttebehandling, trening hvis mulig, og andre ikke-medikamentelle tiltak, men det står videre at antidepressiva (her nevnes amitriptylin og fluoksetin) kan vurderes ved depresjon etter en helhetsvurdering. Medikamentvalg er ikke kommentert nærmere.
Behandlingsanbefalingene i UpToDate kommenterer ikke valg av spesifikke antidepressiva i avsnittet om komplikasjoner etter covid-infeksjon, men viser videre til anbefalingene for angst, depresjon og PTSD. For PTSD og alvorlig depresjon foreslås primært et SSRI (her nevnes sertralin og citalopram/escitalopram), alternativt et SNRI eller et atypisk antidepressivt middel. Bivirkningsprofil, spesifikke symptomer, komorbiditet, øvrige medikamenter med mer må tas med i vurderingen ved valg av behandling. Valg av spesifikke virkestoffer ut fra antatt patofysiologi ved long-covid er ikke diskutert.
