Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

11. desember 2023

Oppslagsverk og retningslinjer om traumer, stress og overgrep

Voldsoffer som ligger på bakken
På Helsebiblioteket finner du mye som kan være til hjelp ved  traumer og overgrep. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Helsebiblioteket abonnerer på flere gode og omfattende oppslagsverk:

Legevakthåndboken

Legevakthåndboken har egne kapitler om livskriser og om posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har et eget kapittel om PTSD og dessuten et kapittel om mentale reaksjoner på katastrofer og andre kritiske hendelser.

UpToDate

Hvis du i UpToDate søker på «rape«, får du opp en rekke relevante temaer:

Retningslinjer og veiledere

Vi lenker til norske retningslinjer og veiledere, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Helsebibliotekets psykisk helse-sider

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy og oppsummert forskning på feltet. Blant disse underemnene finner du også Traumer, stress og overgrep.

Aktuelle søkeord: traumer, stress, overgrep, PTSD, posttraumatisk stresslidelse, vold, voldtekt

0

CORE og andre skåringsverktøy til bruk i psykoterapien

Voksen kvinne i psykoterapi
CORE kan gi en pekepinn om hvor nyttig terapien har vært. Ill.foto: Colourbox.

Skåringsverktøyet CORE – Clinical Outcome in Routine Evaluation – brukes for å vurdere pasientens behov for psykoterapi, hvor godt terapien virker underveis, samt resultatet ved avslutning av terapien. Her er lenken til norske versjoner: CORE

Kan terapeuter som arbeider i forskjellige miljøer og med forskjellig teoretisk bakgrunn, bruke samme skåringsverktøy for å vurdere arbeidet sitt? Et slikt verktøy må måle en felles kjerne (core) i terapien.  Clinical Outcomes in Routine Evaluation (CORE) gjør nettopp det. CORE er kortfattet og lett å bruke. Instrumentet dekker velvære, problemer, fungering i livet og risiko for pasienten selv og andre. Verktøyet måler forskjell ved begynnelsen og avslutningen av behandlingen. CORE har blitt analysert på bakgrunn av 2000 svar, og verktøyet viser god reliabilitet og validitet. Det har høy sensivitet for endring.

CORE består av tre deler: CORE Vurdering for terapi, CORE-OM (selvutfylling) og CORE Avslutning av terapi. De tre delene gir til sammen en oversikt over problemer og plager pasienten har, en skår for grad av symptomer og plager, og en oppsummering av hva slags behandling som er gitt.

CORE-OM brukes som selvutfylling for pasienten, og hvis den brukes ved innledning og avslutning av terapien angir den grad av endring i symptomer og plager fra start til avslutning. Man får ut en totalskår, og 4 subdimensjoner: Funksjon, problem, velvære og risiko – for skade på seg selv og andre. Kort skåringsmanual er vedlagt.

CORE er gratis å bruke. CORE-OM må ikke endres, men de to andre skjemaene kan endres utfra hva som passer best for den enkelte poliklinikk. Den godkjente norske oversettelsen er gjort av prof. dr. med. Vidje Hansen, Universitetet i Tromsø.

Andre verktøy til bruk i psykoterapi

Norsk forening for kognitiv terapi har en rekke verktøy som kan være nyttige til bruk i løpet av terapien. De har delt dem inn i:

  • Generelle skjemaer
  • Skjemaer for tankeregistrering
  • Skjemaer for struktur og dagsorden i terapi
  • Atferdseksperimenter
  • Problemløsning
  • Terapeutisk allianse

På Helsebiblioteket finner du mer som kan være nyttig i psykoterapi.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykoterapi, verktøy, samtaleterapi, kognitiv atferdsterapi

0

Arbeidstakarar blir utsette for seksuell trakassering av rusa kollegaer – stor variasjon i utbreiing i ulike bransjar i Noreg (FHI)

Unge mennesker på firmafest, klining ved bordet.
Kunnskap om bransjeforskjellar kan vere nyttig når ein skal velje tiltak for å førebyggje trakassering. Ill.foto: Colourbox.

150 000 arbeidstakarar seier at dei har vorte utsette for seksuell trakassering av rusa arbeidskollegaer det siste året. Tilsette i politiet og forsvaret er særleg utsett. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.

Av 11 000 norske arbeidstakarar som vart spurde om dei hadde opplevd seksuell trakassering frå rusa arbeidskollegaer det siste året, svarte 6 prosent ja. Det svarer til rundt 150 000 arbeidstakarar. Andelen varierte frå 4 til 13 prosent i ulike bransjar (sjå Figur 1).

– Forsvar/politi/jus/vakt og turisme/hotell var bransjane som hadde høgast andel alkoholrelatert seksuell trakassering. I desse bransjane låg andelen på rundt 13 prosent, fortel Ingeborg Lund, seniorforskar ved Folkehelseinstituttet.

– Organisasjonsklima blir i aukande grad sett på som ein bidragsytar til seksuell trakassering på arbeidsplassen. Kunnskap om bransjeforskjellar kan derfor vere nyttig når ein skal velje tiltak for å førebyggje trakassering, seier Lund.

Les hele artikkelen: Arbeidstakarar blir utsette for seksuell trakassering av rusa kollegaer – stor variasjon i utbreiing i ulike bransjar i Noreg (FHI)

0

Bruk av kasusformulering for gravide og partnere i tiden rundt fødsel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gravid par
Kasusformulering (KF) kan brukes under graviditet for å kartlegge og forstå risikofaktorer og beskyttende faktorer i foreldre–barn-relasjonen. Ill.foto: Colourbox.

Kasusformulering (KF) er en prosess for hypotesedannelse og sammenfatning av hvordan faktorer som ligger til grunn for utvikling og opprettholdelse av vansker, gjensidig påvirker hverandre. Metodene springer ut fra den psykodynamiske tradisjonen (Winters et al., 2007). 

Hege Syversen Smerud, Agathe Syrdal Aanderaa

Den biopsykososiale KF-en til Winters et al. (2007) tar utgangspunkt i utviklingspsykologi. Ulike faktorer innen de biologiske, psykologiske og sosiokulturelle områdene vurderes, både predisponerende, utløsende og opprettholdende faktorer. KF kan fungere som et teoriuavhengig rammeverk for hypotesedannelse om hva som skaper vansker, og hva som kan skape endring, formulert etter klinikerens faglige og teoretiske ståsted (se f.eks. Skjerve, 2011; Stoltenberg, 2007; Wilmshurst, 2017).

Kasusformulering (KF) kan brukes under graviditet for å kartlegge og forstå risikofaktorer og beskyttende faktorer i foreldre–barn-relasjonen (Smerud, 2017). KF letter hypotesedannelse om både utvikling og skjevutvikling. Bruk av KF kan fremme større likeverd i tjenesten ved å tilby et rammeverk for anbefalte vurderingsområder og bidra til informerte behandlingsvalg som er basert på en forståelse av hvordan vanskene har utviklet seg for akkurat denne gravide og partneren.

Les artikkelen her: Bruk av kasusformulering for gravide og partnere i tiden rundt fødsel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Fagessay: Hva er psykiske lidelser? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung mann som sitter på en stol i et gårdsrom.
En mental lidelse er karakterisert av signifikant forstyrrelse i individets tenkning, emosjonsregulering eller adferd, ifølge diagnosesystemene. Ill.foto: Colourbox.

To aktuelle debatter vitner om forvirring rundt begrepet psykiske lidelser, mener Sigmund Karterud. I dette essayet forsøker han å bidra til klargjøring.

Sigmund Karterud

Høsten 2023 ble offentligheten rammet av to debatter som vitnet om forvirring om begrepet psykiske lidelser. Først rykket styret i Norsk psykiatrisk forening ut og forsikret befolkningen om at psykiske «sykdommer» var på linje med andre kroppslige sykdommer, og at man derfor ikke hadde noe å skamme seg over når man tok piller mot dem (Lien et al., 2023). Altså ingen grunn til «pilleskam». Dernest hevdet forskere på data fra studentenes helse- og trivselsundersøkelser (Shot) at en tredjedel av norske studenter til enhver tid har en psykisk lidelse, og at rundt 50 % har hatt en slik lidelse siste år (Sivertsen et al., 2023). Disse oppsiktsvekkende påstandene fra psykiater- og forskerhold gjør det nødvendig med en ny drøftelse av hva psykiske lidelser er.

Definisjonen

Den offisielle definisjonen av psykisk lidelse finner vi i internasjonale diagnosesystemer. I de senere årene er det gjort betydelige anstrengelser for å harmonisere ICD- og DSM-systemene. I ICD-11 (WHO, 2023) og DSM-5 er definisjonene så å si identiske. DSM-5-definisjonen (APA, 2013) går slik: «En mental lidelse er et syndrom karakterisert av klinisk signifikant forstyrrelse i individets tenkning, emosjonsregulering eller adferd som reflekterer en dysfunksjon i de psykologiske, biologiske, eller utviklingsmessige prosessene som ligger til grunn for (underlying) mental fungering.»

Definisjonen er deskriptiv. Den sier noe om hva som karakteriserer psykiske lidelser. Den sier ingenting om årsaker, men har en vag formulering om at lidelsene reflekterer en dysfunksjon i prosesser. I definisjonene av hver enkelt psykisk lidelse er det heller ikke snakk om årsakssammenhenger. I stedet formuleres det sett av deskriptive kriterier som karakteriserer hver enkelt lidelse. Det dreier seg om å føle seg trist, nedstemt, håpløs, etc., i en viss mengde og over et visst tidsrom.

Psykiske lidelser er pragmatiske kategorier. Vi har dem fordi vi har nytte av dem. Det er uomtvistelig slik at folk kan bli deprimerte, angstfylte eller psykotiske. Vi trenger kategorier for dette som kan rettlede oss med hensyn til behandling, rettigheter og ansvarsforhold. Kategoriene kan gi rett til behandling, uføretrygd eller straffefritak.

At diagnostiske kategorier skal være nyttige, er et ukontroversielt standpunkt. Mer omstridt er i hvilken grad de forskjellige kategoriene refererer til noe substansielt. Handler det bare om sosiale konstruksjoner? Eller er det en blanding av substansielle fenomener og sosiale konstruksjoner?

Les hele innlegget: Hva er psykiske lidelser? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Engasjerende om perinatalperioden og moderskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokforside
Målgruppen for boken er alle hjelperne som møter kvinner i svangerskap og barseltid.

De psykologiske sidene ved svangerskap, fødsel og barseltid har historisk sett fått lite fokus i psykologifeltet. Denne boken er med sin pasientnære tilnærming et oversiktlig og lettlest tilskudd til temaet.

Anmeldt av Helle Størseth Marcinko

Boken har en kronologisk oppbygning, fra overgangen til å bli mor, til det nevrobiologiske grunnlaget for utvikling og samspill, både hos fosteret, spedbarnet og mor, samt tilknytning. Del to handler om utfordringer man kan møte i svangerskap og barseltid, fra normalfenomen som barseltårer til mer alvorlige lidelser som bipolaritet, personlighetsproblematikk og postpartum psykose. Denne delen tar også opp traumer, sorg og tap – både sorg over å miste et barn, sorg over å miste partner, og når mor dør etter fødsel.

Bokens siste del handler om hvordan vi som hjelpere kan støtte kvinnene vi møter i denne fasen i livet, og tar også opp egenomsorg for hjelperne som møter disse kvinnene. Målgruppen er alle hjelperne som møter kvinner i denne livsfasen, både jordmødre, helsesykepleiere, leger og psykologer.

Les hele anmeldelsen: Engasjerende om perinatalperioden og moderskap (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

BOK Psykisk helse i svangerskap og barseltid FORFATTER Gro Vatne Brean ÅR 2023 FORLAG Gyldendal SIDER 280

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑