Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

4. desember 2023

Helsebibliotekets oppslagsverk om søvnforstyrrelser

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men kan også være en selvstendig tilstand. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk for noen år siden. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Begge bygger på oppdatert forskning, men kan av og til gi forskjellige svar. På Helsebibliotekets side om søvnforstyrrelser finner du lenker til de enkelte oppslagsverkenes kapitler om søvnforstyrrelser, blant annet Legemiddelhåndbokens kapittel om søvnvansker.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn – søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet viser at insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk beinbevegelseslidelse, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnvansker hos barn fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

UpToDate har en egen nyhetstjeneste for søvnmedisin: What’s New in Sleep Medicine.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt.

0

Her finner du skåringsverktøy for spiseforstyrrelser

Ung kvinne og badevekt
Spiseforstyrrelser rammer mange unge kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy på norsk til bruk i utredning og behandling av spiseforstyrrelser. Helsebiblioteket har samlet testene for spiseforstyrrelser her.

Mange mennesker kan ha vansker med å erkjenne et problematisk forhold til kropp og vekt, og skåringsverktøy kan være viktige i diagnostikken.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy, eller tester, for alle områder innen psykisk helse, på ett sted. Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • BCQ – Spørreskjema for kroppssjekking
  • BSQ-14 Body Shape Questionnaire (short form)
  • CIA – Clinical Impairment Assessment Questionnaire (3.0)
  • ChEDE – The Eating Disorder Examination (12.0D/C.3) – Barneversjonen
  • EDE – The Eating Disorder Examination (16.0D)
  • EDE-Q – Eating Disorder Examination Questionnaire (6.0)
  • P-CAN – Fordeler og ulemper med anorexia nervosa
  • PARDI – Pica, ARFID, and Rumination Disorder Interview

Du finner testene under Spiseforstyrrelser på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.09.2020.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, skåringsverktøy, tester, anorexia nervosa, bulimi, overspising, binge eating disorder

0

Ny nasjonal veileder: Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge (Helsedirektoratet)

helsesykepleier med skolebarn
Tjenesten skal være i tillegg til helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen. Ill.foto: Colourbox.

En ny nasjonal veileder om psykisk helsearbeid for barn og unge sier at kommunen skal sørge for lavterskel psykisk helsetjeneste og helhetlig oppfølging tilpasset barn og unges behov. ­

Helsedirektoratet har koordinert arbeidet med å utarbeide veilederen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Husbanken og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

– Dette er en viktig veileder for å sikre et helhetlig psykisk helsetjenestetilbud til barn og unge på et så lavt nivå som mulig. Tjenesten skal være i tillegg til helsestasjon- og skolehelsetjenesten og fastlegeordningen, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Formålet med veilederen er å bidra til at kommuner ivaretar barn og unge mellom 0-25 år med psykiske plager, og deres familier. Tilbudet skal være tilgjengelig, uten henvisning og ha lett tilgjengelig kontaktinformasjon for innbyggerne. Det er også viktig at barna og deres familier får bli med i utforming og gjennomføring av tilbudet.

Et nyttig verktøy

Tjenesten skal ha tverrfaglig sammensatt kompetanse, som gjør at de ulike sektorer i kommunen må samarbeide om det psykiske helsetilbudet. Veilederen er et nyttig verktøy for å gjennomføre dette, fra helsefremmende og forebyggende arbeid til oppfølging og behandling.

Den skal også tydeliggjøre samarbeidet mellom kommuner og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU).

Tverrsektorielt samarbeid er nøkkelen

Veilederen tydeliggjør de ulike sektorenes ansvar (utdanning, barnevern, helse, nav)  for barn og unges psykiske helse og vektlegger samtidig betydningen av tverrsektorielt samarbeid og samordning mellom sektorene. Veilederen inkluderer også rusmiddelproblematikk og vold.

Anbefalingene ble utarbeidet gjennom et grundig innsiktsarbeid og involvering av relevante aktører og brukere underveis i prosessen og i høringsrunder. En bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra brukere, kommuner, helseforetak og kompetanse- og forskningsmiljøer har bidratt til å sikre en god faglig forankring av veilederen.

Les veilederen her

Kilde: Kommunen skal sørge for psykisk helsetjeneste til barn og unge (Helsedirektoratet)

0

Antidepressiva til pasienter med long-covid-symptomer (RELIS)

kvinne med munnbind som snakker i mobil utendørs
Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har fått spørsmål om det finnes anbefalinger om valg av antidepressiva hos pasienter med long-covid-symptomer og depresjon. Kan fluvoksamin kan være spesielt fordelaktig i denne situasjonen?

Flere publikasjoner diskuterer mulige mekanismer for utvikling av depresjon ved long-covid, men årsakene er ikke fastslått. Valg av antidepressiv behandling hos pasienter med depresjon etter covid-infeksjon er lite undersøkt. Det er generelt SSRI som omtales og det diskuteres om det er forskjeller på virkestoffene som kan ha betydning.

Evidens for valg av antidepressiva ved long-covid

Vi finner lite konkrete anbefalinger om hvilket antidepressivt middel som bør velges ved langvarig depresjon etter gjennomgått covid-infeksjon. Behandlingsanbefalingene i BMJ Best Practice for komplikasjoner etter covid-infeksjon kommenterer at det mangler evidens for farmakologisk behandling.

Retningslinjene fra WHO kommenterer at enkelte psykofarmaka kan forlenge QT-tiden og være problematiske hos pasienter med symptomer etter covid-infeksjon når det gjelder sedasjon, kardiovaskulær og respiratorisk funksjon, immunologiske forstyrrelser eller koagulasjonsforstyrrelser. Her anbefales i første rekke psykologisk støttebehandling, trening hvis mulig, og andre ikke-medikamentelle tiltak, men det står videre at antidepressiva (her nevnes amitriptylin og fluoksetin) kan vurderes ved depresjon etter en helhetsvurdering. Medikamentvalg er ikke kommentert nærmere.

Behandlingsanbefalingene i UpToDate kommenterer ikke valg av spesifikke antidepressiva i avsnittet om komplikasjoner etter covid-infeksjon, men viser videre til anbefalingene for angst, depresjon og PTSD. For PTSD og alvorlig depresjon foreslås primært et SSRI (her nevnes sertralin og citalopram/escitalopram), alternativt et SNRI eller et atypisk antidepressivt middel. Bivirkningsprofil, spesifikke symptomer, komorbiditet, øvrige medikamenter med mer må tas med i vurderingen ved valg av behandling. Valg av spesifikke virkestoffer ut fra antatt patofysiologi ved long-covid er ikke diskutert.

Les hele artikkelen: Antidepressiva til pasienter med long-covid-symptomer (RELIS)

0

Miljøet er sentralt for den psykiske helsen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bare føtter nyter peisvarmen
Et godt og trygt miljø styrker psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Å oppfatte det sosiale miljøet som støttende var sterkt knyttet til lavere symptomer på angst og depresjon og høyere livskvalitet, fant en ny norsk studie.

Forekomsten av symptomer på angst og depresjon i befolkningen er høy og utgjør et betydelig bidrag til sykdomsbyrden globalt. I et samfunnshelseperspektiv er betydningen av å fremme livskvalitet for alle anerkjent som et viktig mål, noe som blir understreket i FNs mål for bærekraftig utvikling (United Nations General Assembly, 2015).

Tidligere forskning har vist at en rekke egenskaper ved bo- og nærmiljø og ved samfunnet som støy, omfanget av grøntarealer (Beyer et al., 2014) og oppfatninger av styresett (Orviska et al., 2014), henger sammen med psykisk helse i befolkningen. Få studier har imidlertid undersøkt sammenhenger mellom flere miljømessige faktorer og med psykisk helse. Å få økt kunnskap om hvordan særtrekk ved bomiljø, nærmiljø og samfunn henger sammen med psykisk helse, er viktig for forebyggende og helsefremmende arbeid.

Les hele saken: Miljøet er sentralt for den psykiske helsen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Etikk: Er psykologer rammet av Pollyanna-syndromet?  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

barn som kaster baller på blikkbokser
Polyanna-syndromet går også under betegnelsen «Positivity Bias». Ill.foto: Colourbox.

Kan psykologer bli så opptatt av de gode sidene ved mennesket at det kan være skadelig? 

Maia Mack

I en tid med store utfordringer knyttet til krig, vold og overgrep kan moderne psykologi oppleves å mangle tilstrekkelige begreper for å kunne forstå og romme det mørke og ubehagelige i menneskene.

Må vi heller se til andre fagdisipliner for å finne språket som gir oss mulighet til å prøve å forstå eller holde ut de grusomhetene som skjer omkring oss? Psykiater Bogdan Latecki har uttrykt at han heller velger å se til filosofien. Han opplever at moderne psykologi er rammet av en form for «Pollyanna-syndrom».

Malign optimisme 

Pollyanna er navnet på en roman fra 1913 skrevet av Eleanor H. Porter. Romanen handler om en liten pike som gjennom sin optimisme og ukuelige tro på andre menneskers gode hensikter får menneskene rundt seg til å tine opp. En slik tankegang omtales i dag ofte som Pollyanna-prinsippet eller Positivity Bias.

Pollyanna-syndromet beskrives som en form for benekting og en manglende evne til å forholde seg til virkeligheten. Professor i psykologi Sam Vaknin opererer med det beslektede begrepet malign optimisme.

Dette beskrives som en form for Pollyanna-forsvar av mennesker som har blitt ofre for narsissister og psykopater, og som innebærer et urealistisk, men også skadelig håp om endring eller bedring hos den andre.

Les hele innlegget: Er psykologer rammet av Pollyanna-syndromet?  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑