Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

mai 2023

Økt bruk av psykiske diagnoser for unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog med tenåring
Fra 2011 til 2019 økte andelen jenter som rapporterte om psykiske plager, fra 16 % til 22 %. Ill.foto: Colourbox.

Psykiske lidelser og ruslidelser rammer svært mange mennesker. De medfører en betydelig reduksjon i livskvalitet og var i 2016 de nest viktigste årsakene til helsetap i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018).

Ragnhild Haugli Bråten, Susanna Sten-Gahmberg, Christoffer Bugge, Ivar Sønbø Kristiansen, Erlend Strand Gardsjord og Erik Magnus Sæther

Blant unge i alderen 18 til 29 år er psykiske lidelser den vanligste årsaken til uførhet (Bragstad, 2018), noe som viser hvor viktig det er med forebygging og behandling. For å kunne organisere helse- og velferdstjenester på en effektiv måte trenger vi mer kunnskap om omfanget og utviklingen av psykiske plager og lidelser i de yngre aldersgruppene. Samtidig er forekomsten av psykiske plager og lidelser hos ungdom og unge voksne lite kjent, både nasjonalt og internasjonalt.

Spørreundersøkelser viser at andelen unge i Norge som rapporterer om psykiske plager, har økt. Ungdataundersøkelsen omfatter 666 000 ungdomsskole- og videregående-elever. Fra 2011 til 2019 økte andelen jenter som rapporterte om psykiske plager, fra 16 % til 22 %. Andelen var omtrent uforandret hos gutter (Bakken, 2020). I perioden 2015–2019, og blant videregåendeelevene spesifikt, økte andelen fra 26 % til 30 % hos jenter og fra 9 % til 12 % hos gutter (Bakken, 2020). Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) omfatter aldersgruppen 16 til 24 år. Fra 2015 til 2019 økte andelen som rapporterte å ha vært deprimert det siste året, fra 8 % til 14 % blant kvinner og 4 % til 8 % blant menn (SSB, 2019). Blant ungdom i andre vestlige land har det også vært en økning i selvrapporterte psykiske vansker (Wiens et al., 2020).

Selv om spørreskjemastudiene tyder på en økt forekomst av psykiske plager og lidelser over tid, krever pålitelige anslag at man gjennomfører befolkningsbaserte studier med kliniske intervjuer. En internasjonal systematisk oversikt fant økning over tid både av hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), autismespekterlidelser, angst og depresjon blant barn og unge (Collishaw, 2015). Funnene er imidlertid vanskelige å tolke fordi oversikten omfatter studier som dekker ulike tidsperioder, og som har brukt ulike metoder for å stille diagnoser. Diagnosekriterier endrer seg over tid, og mer åpenhet om mental helse kan ha økt tilbøyeligheten til å rapportere psykiske plager. Samtidig har også senere studier funnet en økning siden århundreskiftet i angst- og depresjonslidelser blant unge (Thorisdottir et al., 2017; Twenge et al., 2018). Norske befolkningsbaserte studier som har brukt kliniske intervjuer på barn, har funnet en økning av angstlidelser (Steinsbekk et al., 2022) og depressive lidelser (Morken al., 2021) fra 4 til 14 år. Den eneste tilsvarende studien av unge voksne fant en forekomst av psykiske lidelser på 26 % i aldersgruppen 20–29 år i 2020 (Knudsen et al., 2021). Vi vet imidlertid ikke hvordan forekomsten av psykiske lidelser blant unge har utviklet seg over tid.

Les hele artikkelen: Økt bruk av psykiske diagnoser for unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer? (NKROP)

forhør
Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter, har over 90 prosent av innsatte psykiske plager. Ill.foto: Colourbox.

Senter for omsorgsforskning har kartlagt helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Rapporten som ble utgitt i fjor peker på flere utfordringer for innsatte med psykiske helseproblemer. Informantene i studien opplever at innsatte i dag har mer omfattende psykiske lidelser enn tidligere.

Marte Frimand

På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet har forskere fra Senter for omsorgsforskning gjennomført en studie om helse- og omsorgsbehov hos innsatte i fengsel. Rapporten, som er forfattet av Siv Fladsrud Magnussen og Laila Tingvold, peker på flere utfordringer for innsatte med psykiske helseproblemer. I tillegg har de også undersøkt samarbeidet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten med tanke på organisering og tilrettelegging av tjenestene.

Ifølge NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter, har over 90 prosent av innsatte psykiske plager. 40 prosent har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. 4 prosent har aktiv psykose. Norge har fire ganger så mange selvdrap i fengsel som det europeiske snittet.

Les hele saken: Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer? ( ROP)

0

Bokanmeldelse: Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge (Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Reich bodde en periode i Oslo og var en viktig inspirasjon for flere sentrale norske kulturpersonligheter og psykoterapeuter.

En skatt av en bok er nylig kommet ut: «Du må ikke sove» av Håvard Friis Nilsen. For oss psykiatere er boken ekstra interessant fordi den handler om tidlige år i det norske psykoanalytiske miljøet.

Anmeldt av Cecilie Arentz-Hansen

Psykoanalysen kom til å påvirke ideene i kunstlivet, skjønnlitteraturen – og det psykiatriske fagfeltet, naturlig nok. Først og fremst er dette likevel en bok om psykiateren Wilhelm Reich og hans dramatiske liv.

Reich var født av jødiske foreldre, i det som nå er Ukraina. Han tjenestegjorde som offiser i den østerrikske hæren under første verdenskrig, og begynte deretter å studere medisin i Wien. Raskt kom han med i kretsen rundt Sigmund Freud, som med sine teorier, kasuistikker og praksis utgjorde et radikalt brudd i forståelsen og behandlingen av psykisk syke. Freud begynte altså å snakke med pasientene og lytte til fortellingene deres, på en annen måte en tidligere.

Så, helt ultrakort: Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 måtte Reich vekk fra den økende antisemittismen i Tyskland og Østerrike, han hadde dessuten kommet på kant med sitt forbilde, Sigmund Freud. Etter ett år i Danmark kom han til Oslo, og her etablerte han sin psykoanalytiske praksis. Blant dem som gikk i analyse hos Reich var Norges første professor i psykologi, Harald Schjelderup, psykiateren Nic Hoel (senere Waal), kunstmesenen Rolf Stenersen og forfatterne Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Boktittelen «Du må ikke sove», er diktet Øverland skrev, mens han gikk i analyse hos Reich.

Rundt Wilhelm Reich oppsto en entourage av kjærester, og psykoterapeuter åpne for nye impulser, slike som Nic Waal, Trygve Braatøy, Ola Raknes og Astri Brun. Men, Reich kom i konflikter, og ble dessuten fanget av ideen om å løse kreftgåten, noe som fikk forskere ved Radiumhospitalet til å reagere. Han ble angrepet fra ulike kanter, fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen, og flyktet videre til Statene i 1939. Der fortsatte forfølgelsene, og også en økende paranoiditet. Wilhelm Reich ble tiltalt for kvakksalveri, nektet å møte i retten, og døde til slutt i en fengselscelle i Pennsylvania 60 år gammel.

Karakteranalysen er den terapiretningen som befinner seg nærmest Reichs teorier nå, men han leverte også sentrale impulser til det som siden har blitt fagfeltet psykomotorisk fysioterapi. Noen har kanskje også hørt om mer utradisjonelle teorier om orgoner og orgonskapet, og et instrument for å fremkalle regn?

Det er uendelig mye å lære av boken «Du må ikke sove». Håvard Friis Nilsen er historiker, og har forsket på dette materialet i lang tid. Han har også vært forlagsmann, og kan ett og annet om å formidle. Boken er lettlest og spennende, på tross av vellet av kunnskap. Den fører oss gjennom politisk historie og opptakten til andre verdenskrig, interne maktkamper i det internasjonale psykoanalytiske miljøet, og norske psykoanalytikeres antifascisme. Den er et viktig bidrag til å belyse en motsetningsfylt tid, gjennom nærstudiet av det urolige livsløpet til Wilhelm Reich.

Les mer: «Du må ikke sove» – bokomtale ved Cecilie Arentz-Hansen (Norsk psykiatrisk forening)

Forfatter: Håvard Friis Nilsen Tittel: Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge. 572 sider H. Aschehoug & co, 2022

0

Bokanmeldelse: Tynt om psykisk helsevern (Tidsskriftet Michael)

bokforside
Alt av vonde kjensler er ikkje, og bør ikkje, bli diagnostisert som psykiske lidingar.

Hvis psykisk helsevern ikke fantes er ei lettlesen bok med ni kapittel.

Anmeldt av Jeanette Bjørke

Forfattaren, som er psykiater, omtaler enkle samtaleteknikkar, tilbodet innan psykisk helsevern og lovgrunnlaget for helsehjelp, og forklarar skepsisen sin overfor psykiatriske diagnosar og kva følger det bør ha. Sistnemnde står fram som hovudbodskapet i boka.

Forfattaren held fram at livet skjer, og alt av vonde kjensler er ikkje og bør ikkje bli diagnostisert som psykiske lidingar. Han spør retorisk: Hvor mye dametrøbbel skal løses av psykolog? Gjennom boka siterer han skjønnlitterære verk med levande skildringar av korleis psykiske symptom kan arte seg. Aarre har stor tru på at mykje god psykisk helse kan kome av at vanlege folk trør til og snakkar med kvarandre dersom dei får litt hjelp.

Les hele anmeldelsen: Tynt om psykisk helsevern | Tidsskriftet Michael

Trond F. Aarre Hvis psykisk helsevern ikke fantes: psykiatri for ikke-psykiatere Bergen: Fagbokforlaget, 2022 185 s. ISBN 978-82-450-4104-0

0

Oppsummert forskning på Traumer, stress og overgrep-sidene oppdatert

fortvilet kvinne
Oppsummert forskning gir mer klarhet i hvor godt eller dårlig et tiltak virker. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Traumer, stress og overgrep-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Du finner de systematiske oversiktene under Oppsummert forskning på Traumer, stress og overgrep. Systematiske oversikter er sammendrag av pålitelig forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed. Helsebibliotekets abonnement på Cochrane Library opphørte i 2023.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Nettressurs med genetiske årsaker til ADHD, autisme og atferdsforstyrrelser utvider tilbudet

eldre kvinnelig lege som tenker
Det store antallet sjeldne lidelser gjør at forekomsten av slike lidelser er betydelig totalt sett. Ill.foto: Colourbox.

Sjelden.no har økt antall diagnosebeskrivelser fra rundt 145 til 1200. Beskrivelsene omfatter en rekke diagnoser som kan gi ADHD, autisme, utviklingshemming, eller forsinket psykomotorisk utvikling.

Sjelden.no har diagnosebeskrivelser og læringsressurser for fagpersoner, tjenesteytere og pårørende som trenger kunnskap om medfødte, sjeldne diagnoser.

En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Flere av de sjeldne diagnosene kan gi  utviklingshemming, ADHD eller forsinket psykomotorisk utvikling.

Ett eksempel er Dravet syndrom. I katalogen til Sjelden.no er det for hver enkelt diagnose en lenke til søk i Helsebibliotekets søkemotor. I eksempelet med Dravet syndrom gir det treff i flere av Helsebibliotekets kilder. Spesielt UpToDate kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Ikke alle lenkene til Helsebiblioteket gir like gode treff, men vi arbeider med å forbedre søkemotoren slik at treffene også omfatter de engelskspråklige oppslagsverkene.

Autisme

Autismespekterforstyrrelser kan skyldes genetiske syndromer. Sjelden.no har en del nyttige informasjonsfilmer om dette.

Mange sjeldne genetiske syndromer er assosiert med økt hyppighet av autisme. Eksempler på dette er fragilt x-syndrom, tuberøs sklerose, 22q11.2 delesjon, nevrofibromatose type 1, CHARGE-syndrom, Noonan syndrom, Cohen syndrom og Cornelia de Lange-syndrom. Mens man tidligere har ansett autisme for å være én lidelse, har genetiske undersøkelser vist at lidelsen kan ha mange forskjellige årsaker.

Atferdsfenotyper

Atferdsfenotyper er atferdstrekk som er vanlige ved et bestemt genetisk syndrom. Det er sjelden at spesielle atferdstrekk finnes hos alle som har et genetisk syndrom. Derfor skiller mellom genotyper og fenotyper. Men enkelte atferdstrekk er oftere assosiert med bestemte genetiske syndromer.

Smerter og somatikk kan påvirke atferd. Da er det viktig å gjenkjenne dette slik at man kan behandle det riktig. Gjenkjenning av et genetisk syndrom vil kunne gjøre det lettere å finne riktig behandling. For eksempel vil slag mot brystet hos Cornelia de Lange-pasienter kunne skyldes refluksproblemer og kan behandles somatisk.

Andre eksempler på somatisk påvirkning av mentale problemer:

  • Prader Willi-pasienter har økt forekomst av fedme og mentale symptomer
  • Downs syndrom-pasienter har økt forekomst av hjerteproblemer, hypertereose, depresjon og demens
  • Angelman syndrom-pasienter har økt forekomst av epilepsi og søvnvansker

Sjeldentelefonen

Dersom du mistenker at en pasient eller et barn har en sjelden diagnose, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710.

Nyttig for mange

Det er mange sjeldne diagnoser. Derfor vil de fleste allmennleger komme borti flere av dem i løpet av karrieren. Men da hver enkelt av disse medfødte lidelsene forekommer hos få personer, vil helsepersonell ofte ha vanskelig for å gjenkjenne dem. Ressurser som Sjelden.no er nyttige for allmennleger, helsesykepleiere, psykologer, foreldre og andre tjenesteytere.  Portalen sjelden.no leveres av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser

Relevante søkeord: sjeldne diagnoser, genotype, fenotype, medfødte lidelser, genetiske lidelser

0

Depresjon kan vanskeleg forståast som ei enkeltståande liding (FHI)

ungt par som er syke sammen
Depresjon heng ofte saman med andre psykiske lidingar. Ill.foto: Colourbox.

Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg blant personar med depresjon, viser ny studie.

I eit skandinavisk samarbeidsprosjekt har norske, svenske og danske forskarar slått kreftene saman for å prøve å føreseie kven som kan utvikle alvorlege plager og problem ved depresjon.

Forskarane har publisert ein artikkel i Lancet Regional Health-Europe med brei oversikt over førekomst av depresjon og andre samtidige psykiske lidingar. Artikkelen beskriv også konsekvensar av depresjon, som alvorlege utfall og uførleik, og dessutan behandlingsforløp og grad av arvelighet. Det er første gong ein så omfattande oversiktsstudie har vorte gjennomført.

I dei tre landa fann forskarane relativt lik førekomst av depresjon diagnostisert i spesialisthelsetenesta, rundt 3 til 4 prosent av befolkninga. Ein større del av pasientane blir innlagde i Danmark enn i Sverige.

– Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg, noko som viser at depresjon vanskeleg kan forståast som ei enkeltståande liding, seier Marit Haram, spesialist i psykiatri og postdoktor ved Folkehelseinstituttet.

Andre psykiske lidingar diagnostisert i spesialisthelsetenesta, som angst, bipolar liding og ruslidingar, førekjem hyppig både før og etter depresjon. Blant dei som fekk oppfølging i spesialisthelsetenesta, hadde 9 til 25 prosent av personane som hadde ei anna psykisk liding fått ein depresjonsdiagnose innan 50-års alder. 15 til 44 prosent av personane som hadde depresjon, hadde fått ein angstdiagnose innan 50-års alder. Samsykelighet med angst fanst hyppigast i Sverige.

Funna kan tolkast som at depresjonsdiagnosen ofte ikkje er fullt ut beskrivande for kompleksiteten av plager som individ behandla for depresjon i spesialisthelsetenesta opplever.

Forskarane fann at depresjon var assosiert med fleire sjukedagar, trygdeytingar og lågare inntekt enn resten av befolkninga.

Les hele saken: Depresjon kan vanskeleg forståast som ei enkeltståande liding (FHI)

0

Krevende å være ung pårørende (Helsedirektoratet)

foreldre med tenåringsgutt
Mange unge pårørende opplever stress og dårlig samvittighet. Ill.foto: Colourbox.

18 prosent av unge mellom 16 og 25 år er pårørende til noen med alvorlig fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet. Unge pårørende vurderer sin psykiske helse som nokså mye dårligere en ungdom generelt.

De største negative konsekvensene er sosiale forhold, og unge pårørende opplever mye stress og dårlig samvittighet. De vurderer sjansene sine til å få et godt og lykkelig liv som dårligere enn ungdom flest.

Dette er noen av funnene i Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022, som publiseres av Helsedirektoratet i dag (19. april, Red. anm.).Rapporten skal bidra til mer innsikt i og kunnskap om hvordan unge pårørende lever livene sine, hvordan de opplever sin situasjon og hvilke behov de har.

Noen av de problemstillingene som belyses i rapporten er:

  • Hvordan håndterer og balanserer unge pårørende sin rolle i spagat mellom ansvar og frihet, mellom forpliktelse til familien og utvikling av selvstendighet?
  • Hva slags omsorgsansvar har unge pårørende og hvordan opplever de sin rolle?
  • Hvordan påvirker pårørenderollen livskvalitet og psykisk helse?
  • Hvilke tiltak kan bidra til at unge pårørende kan leve gode liv, oppleve livskvalitet og hva kan forebygge utenforskap?

Les hele saken: Krevende å være ung pårørende (Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑