Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

30. mai 2023

Fra teori til praksis: utvikling av AI-informert psykisk helsevern (Lancet Digital Health)

øyne på bakgrunn av nuller og enere
Kunstig intelligens vil være i stand til å forholde seg til kompleksiten rundt psykiske lidelser på en god måte, hevder forskere . Ill.foto: Colourbox.

Lancet Digital Health diskuterer i en artikkelserie mulighetene og problemene knyttet til KI-baserte (kunstig intelligens) og de muligheter denne teknologien gir for i fremtiden å kunne utvilke presisjonsmedisinske verktøy innenfor psykisk helsevern.

Teknologier innenfor KI har vokst frem raskt og gitt håp om at bruk av algoritmer kan løse ulike utfordringer innenfor behandling av psykiske lidelser. Forskerne beskriver nå-situasjonen som preget av prøving og feiling. Vanlige problemer er sen, unøyaktig og lite effektiv behandling. Kan KI støtte mer presis diagnostikk, prognose og terapi?

Utgangspunktet er at psykisk helse er det eneste området innen medisin som er fullstendig avhengig av pasientens evne til å rapportere om tanker og følelser, hvordan symptomer utvikler seg, og hvordan de samhandler med slektninger, venner og kolleger. Utfordringen for klinikeren er å oppfatte og matche disse tilstandene, som stadig endrer seg, til diagnostiske, prognostiske og behandlingsmessige beslutninger, i en situasjon med varierende ressurser, ulike ferdigheter, og ulike personligheter. All variasjonen kan lett føre til forhastede og overfladiske vurderinger av pasienten, og også det motsatte: en langvarig og krevende utforsking av pasientens mentale landskap.

KI kan skille elementene i denne kompleksiteten fra hverandre på en god måte, hevder forskerne.

De ulike faser i innføringen som er nødvendige for å omsette teorien i praksis, møter for tiden flere utfordringer. Klinisk praksis utøves i dag fjernt fra teknologi. Det mangler gode databaser fra den virkelige verden som trengs for å mate AI-algoritmene, for å utvikle modeller og gjøre valideringer.

I artikkelen gis det anbefalinger om hvordan disse problemene kan løses ut fra et tverrfaglig perspektiv og bane vei mot et rammeverk for KI innen psykisk helsevern.

Den andre artikkelen i serien er åpent tilgjengelig her:

From promise to practice: towards the realisation of AI-informed mental health care (Lancet Digital Health)

Relevante søkeord: AI, KI, kunstig intelligens, artificial intelligence, maskinlæring, psykisk helse, diagnostikk, behandling

Fem måter helsepersonell som kan forbedre psykisk helsevern for autistiske voksne på (Current Psychiatric Reports)

psykolog som arbeider med ung mann med autisme
Utnytt voksne med autisme sine styrker i behandlingen, er ett av tipsene som gis. Ill.foto: Colourbox.

I en fritt tilgjengelig artikkel publisert i Current Psychiatric Reports gjennomgikk forskerne litteraturen fra 2017 til 2022 om autistiske voksnes bruk av psykisk helsevern, og barrierer for omsorg. De oppgir fem strategier som psykisk helsepersonell kan bruke for å bedre omsorg for autistiske voksne.

Den nye artikkelen gjennomgår bruk av psykisk helsevern, barrierer for omsorg og evidensbaserte anbefalinger.

Ifølge artikkelen benytter de fleste voksne med autisme tjenester innenfor psykisk helsevern, og de gjør det oftere enn ikke-autistiske voksne. Voksne med autisme sine erfaringer med psykisk helsevern er preget av:

  • mangel på fagfolk som har kunnskap om autisme
  • bruk av behandlinger som kanskje ikke er tilpasset individuelle behov
  • vanskeligheter med å navigere i et komplekst helsevesen

Disse barrierene bidrar til utbredte, udekkede behov for psykiske helsetjenester

Forskerne foreslår disse strategiene til forbedring:

  1. Vær en endringsagent på arbeidsplassen
  2. Ta gjennomtenkte språkvalg
  3. Ta en individualisert tilnærming for autistiske voksnes mentale behandling
  4. Utnytt autistiske voksnes styrker i behandlingen
  5. Gi handlingsrettede trinn for å fremme pasientens fremgang

Les hele artikkelen

Relevante søkeord: psykiatri, kvalitetsforbedring, helsetjeneste, psykisk helsevern, psykisk helsearbeid, autisme, autismespekterforstyrrelser, voksne

Nytt nettsted: Snakk om selvmord (Erfaringskompetanse.no)

deprimert mann i samtale med kvinne
Dårlig selvfølelse og kritiske tanker om en selv går ofte igjen hos mennesker i selvmordskrise. Ill.foto: Colourbox.

RVTS Øst har laget et nettsted for helsepersonell som arbeider med mennesker i selvmordskrise.

Forskning viser at personer i selvmordskrise tidvis opplever seg dårlig møtt på sine behov. Dersom hjelperen lytter og forsøker å forstå hvordan en selvmordskrise kan oppleves, kan dette føre til at personen i krise blir mer mottakelig for hjelp og støtte.

En selvmordskrise kjennetegnes av en intens psykisk smerte og opplevelse av å være fanget. Mennesket kan mangle håp og kjenne at livet aldri kommer til å bli bedre. Døden blir dermed fortolket som en utvei. Dårlig selvfølelse og kritiske tanker om en selv går ofte igjen hos mennesker i selvmordskrise. Flere mangler tro på at andre kan forstå det man strever med.

Fordi det er avgjørende at hjelpere ikke blir unnvikende og dårlige lyttere, er nettstedet snakkomselvmord.no rettet mot informasjon og fakta. Nettstedet tilbyr forståelse av selvmordskriser, gjentakende selvmordsatferd og selvskading, og de har egne sider for barn og unge, pårørende, etterlatte, rusproblematikk og minoritetsgrupper.

Kilde: «Snakk om selvmord» (Erfaringskompetanse.no)

Individuell jobbstøtte for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet (FHI)

flyttebyrå-arbeidere som bærer en sofa
Individuell jobbstøtte gir muligens dobbelt så stor sjanse for å komme i vanlig arbeid. Ill.foto: Colurbox.

Formålet med denne systematiske oversikten var å undersøke effektene av individuell jobbstøtte (IPS) sammenlignet med annet tiltak, på utfallene å komme i vanlig arbeid, tid i arbeid, inntekt og livskvalitet for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller med rusavhengighet.

Last ned: Individuell jobbstøtte for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet

Hovedbudskap

Individuell jobbstøtte (IPS) er et tiltak som innebærer at personer med psykiske lidelser som ønsker arbeid, så raskt som mulig skal hjelpes ut i vanlig arbeid (betalt jobb på ordinær arbeidsplass, heltid eller deltid) med tett oppfølging. Vi oppdaterte en systematisk oversikt fra 2017 som undersøkte effekter av IPS. Vi undersøkte og oppdaterte én av sammenligningene: standard IPS versus annet tiltak for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller med rusavhengighet. Vi identifiserte 9 nye studier og én oppdatering av en tidligere inkludert studie. Dermed oppsummerer vi her 30 studier. De er hovedsakelig fra USA og Europa og har oppfølgingstid fra seks måneder til seks år. Vi sammenstilte studiene i metaanalyser og vurderte tilliten til resultatene.

Resultatene for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser viste at:

  • IPS gir muligens dobbelt så stor sannsynlighet for å komme i vanlig arbeid, sammenlignet med annet tiltak.
  • Det er mulig at tid i vanlig arbeid øker noe.
  • Det er trolig en svært liten økning i arbeidstakernes inntekt.
  • Det er trolig ingen merkbar forskjell når det gjelder arbeidstakernes livskvalitet.

Når det gjelder personer med rusavhengighet, kan vi ikke trekke noen konklusjoner om effekten av IPS. Det er fordi vi kun identifiserte én liten studie med slike deltakere. Det er behov for flere studier som undersøker effekten av IPS for personer med rusavhengighet, samt andre studier om IPS.

Les hele saken: Individuell jobbstøtte for personer med moderate til alvorlige psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet (FHI)

Betydningen av personlighetstrekk ved langvarige hode- og ansiktssmerter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

smerte i ansiktet
Smerter i ansikt og hode oppleves spesielt hemmende. Ill.foto: Colourbox.

På verdensbasis rammes millioner av mennesker av hode- og ansiktssmerter (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet [NTNU], 2017; Vadivelu et al., 2014). Spenningshodepine og migrene er på andre- og tredjeplass på listen over de mest vanlige sykdommene i verden (Martelletti et al., 2013).

Berit Holsvik, Ida Kristine Solhaug, Annika Rosén og Linn-Heidi Lunde

Mange rapporterer langvarige hode- og ansiktssmerter som verre enn andre typer langvarig smerte, og smerter i ansiktet kan erfares som den verste (Rodriguez et al., 2018). Smerter i ansikt og hode oppleves spesielt hemmende (Vadivelu et al., 2014), fordi de er lokalisert nært opp til sansene (syn, hørsel, smak, lukt) og kan påvirke funksjoner som tale, tygging og svelging (Scrivani et al., 2008; Vadivelu et al., 2014). Vi vet at migrene alene forårsaker rundt 400 000 tapte arbeids- og skoledager i året per 1 million innbyggere i i-land (NTNU, 2017). Pasienter med temporomandibulær dysfunksjon er en annen gruppe med høy belastning av helseproblemer som forårsaker langvarig avhengighet av trygdeytelser og høyt sykefravær (Salinas et al., 2022).

Les hele artikkelen: Betydningen av personlighetstrekk ved langvarige hode- og ansiktssmerter ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: Vurdering av samtykkekompetanse – ikke så objektivt og enkelt som en kunne ønske (Dagens Medisin)

mann som viser tommel opp og tommel ned
Samtykkekompetanse avhenger av forståelse og kunnskap både hos den som vurderer, og den som vurderes. Ill.foto: Colourbox.

REGJERINGEN HAR oppnevnt et ekspertutvalg som skal evaluere vilkåret om manglende samtykkekompetanse for bruk av tvang i psykisk helsevern. Utvalget skal levere innstillingen innen 15. juni 2023.

Line Kamilla Heimestøl og Egil Solberg

Vi er et legeektepar som i våre jobber begge møter utfordringer rundt kravet om å vurdere samtykke hos pasienter som trenger helsehjelp. Egil jobber som sykehjemslege og som psykiater. Kamilla er fagansvarlig overlege på legevakt og jobber også selv som legevaktlege.

Kunnskap – og forståelse

Vi ser som den største utfordringen at selve begrepet samtykkekompetanse ikke er spesifikt. Det avhenger av forståelse og kunnskap hos både den som vurderer, og den som vurderes.

Den senere tid har kriteriene om manglende forståelsesevne (FARV) blitt kritisert, og temaet har blitt ytterligere problematisert.

Det er andre aspekter enn de rent kognitive som kan kalles «kompetanse»: Det å skjønne at noe er i veien og søke mot personer man har tillit til, har relasjonelle og følelsesmessige komponenter i seg. Dette er i høyeste grad kompetanse, og inndras i kritikken mot FARV-kriteriene som i hovedsak handler om kognitive aspekter.

Les hele kronikken: Vurdering av samtykkekompetanse – ikke så objektivt og enkelt som en kunne ønske (Dagens Medisin)

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑