Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

22. mai 2023

Litteraturoversikt: Blandede resultater rundt bruk av Apple Watch i psykisk helse

ung kvinne med smartklokke
Variasjoner i hjertefrekvens er en nøkkelindikator på endringer både fysisk og følelsesmessig. Ill.foto: Colourbox.

En litteraturgjennomgang publisert i JMIR Mental Health konkluderer med at å bruke Apple Watch til å overvåke fysiologiske symptomer fortsatt har mangler, men resultatene er samtidig oppmuntrende.

Under covid-epidemien var det forventet at etterspørselen etter psykisk helsetjenester skulle øke, og ettersom tilgangen på helsepersonell er begrenset ønsket mange å finne nye metoder som kan støtte omsorg og behandling av pasienter. Digital teknologi som smartklokker er lansert som en mulig løsning, men å bruke teknologien i stort omfang krever at det er  tilstrekkelig dokumentert at teknologiene er effektive i psykisk helse-sammenheng.

Forskerne undersøkte hvilke egenskaper ved Apple Watch som kan være relevante for overvåking av psykisk helse. I juni og juli 2021 innhentet de faglitteratur om Apple Watch som omhandler fysiologiske symptomer knyttet til mental helse. Litteraturgjennomgangen handlet om studier som validerte sensoregenskapene til Apple Watch.

Totalt 5583 artikler ble identifisert, og forskerne gjennomgikk 115 av disse i sin helhet. 19 av artiklene omhandlet valideringer og sammenligninger der Apple Watch var inkludert

Puls, energiforbruk, aktivitet, søvn

De fleste studiene viste at Apple Watch var i stand til å gjøre gode pulsmålinger. Antall feil økte ved bevegelse. Å gjøre nøyaktige målinger av energiforbruk er krevende for de fleste bærbare enheter, men Apple Watch ga generelt de beste resultatene sammenlignet med andre smartklokker. Målinger av pulsvariasjoner ble funnet å ha mangler i datainnsamlingen, men var likevel i stand til å oppdage mildt mentalt stress.

Aktivitetsovervåking med skrittelling viste godt samsvar med reell aktivitet. Funksjonen rundt å oppdage atrieflimmer ga blandede resultater, men kan være nyttig for fortløpende å overvåke symptomer, mener forskerne. Ingen studier beskrev validering av søvnmålinger. Akselerometerbasert søvnovervåking viste imidlertid høy nøyaktighet og følsomhet for å oppdage søvn.

Oppmuntrende konklusjoner

Forskerne konkluderer med at resultatene er oppmuntrende når det gjelder bruken av Apple Watch innenfor mental helse, spesielt ettersom variasjoner i hjertefrekvens er en nøkkelindikator på endringer i både den fysiske og følelsesmessige tilstanden.

Mangelen på metodisk robust dokumentasjon av nytten for brukere, en støttende helseøkonomisk analyse og bekymringer rundt personlig helseinformasjon er nøkkelfaktorer som må håndteres før det blir mulig å ta teknologien mer i bruk, oppsummerer forskerne.

Relevante søkeord: smartklokker, helseovervåking, søvnregistrering, psykisk helse

The Apple Watch for Monitoring Mental Health-Related Physiological Symptoms: Literature Review (JMIR Mental Health)

JMIR Mental Health (JMH, ISSN 2368-7959) er et open access fagfellevurdert tidsskrift med høy impact factor (6.33). Fokus er på digitale helsetiltak og elektronisk innovasjon for psykisk helse og avhengighet, online rådgivning og atferdsendring.

0

Oppsummert forskning på Utviklingsforstyrrelser-sidene oppdatert

mann som sitter alene med ryggen til i gresset
Utviklingsforstyrrelser omfatter flere diagnoser, blant annet autismespekterlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Systematiske oversikter på Utviklingsforstyrrelser-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.

Du finner de systematiske oversiktene under Oppsummert forskning på Utviklingsforstyrrelser. Systematiske oversikter er sammendrag av pålitelig forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.

Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning.  Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed. Helsebibliotekets abonnement på Cochrane Library opphørte i 2023.

Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Økt bruk av psykiske diagnoser for unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog med tenåring
Fra 2011 til 2019 økte andelen jenter som rapporterte om psykiske plager, fra 16 % til 22 %. Ill.foto: Colourbox.

Psykiske lidelser og ruslidelser rammer svært mange mennesker. De medfører en betydelig reduksjon i livskvalitet og var i 2016 de nest viktigste årsakene til helsetap i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018).

Ragnhild Haugli Bråten, Susanna Sten-Gahmberg, Christoffer Bugge, Ivar Sønbø Kristiansen, Erlend Strand Gardsjord og Erik Magnus Sæther

Blant unge i alderen 18 til 29 år er psykiske lidelser den vanligste årsaken til uførhet (Bragstad, 2018), noe som viser hvor viktig det er med forebygging og behandling. For å kunne organisere helse- og velferdstjenester på en effektiv måte trenger vi mer kunnskap om omfanget og utviklingen av psykiske plager og lidelser i de yngre aldersgruppene. Samtidig er forekomsten av psykiske plager og lidelser hos ungdom og unge voksne lite kjent, både nasjonalt og internasjonalt.

Spørreundersøkelser viser at andelen unge i Norge som rapporterer om psykiske plager, har økt. Ungdataundersøkelsen omfatter 666 000 ungdomsskole- og videregående-elever. Fra 2011 til 2019 økte andelen jenter som rapporterte om psykiske plager, fra 16 % til 22 %. Andelen var omtrent uforandret hos gutter (Bakken, 2020). I perioden 2015–2019, og blant videregåendeelevene spesifikt, økte andelen fra 26 % til 30 % hos jenter og fra 9 % til 12 % hos gutter (Bakken, 2020). Levekårsundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå (SSB) omfatter aldersgruppen 16 til 24 år. Fra 2015 til 2019 økte andelen som rapporterte å ha vært deprimert det siste året, fra 8 % til 14 % blant kvinner og 4 % til 8 % blant menn (SSB, 2019). Blant ungdom i andre vestlige land har det også vært en økning i selvrapporterte psykiske vansker (Wiens et al., 2020).

Selv om spørreskjemastudiene tyder på en økt forekomst av psykiske plager og lidelser over tid, krever pålitelige anslag at man gjennomfører befolkningsbaserte studier med kliniske intervjuer. En internasjonal systematisk oversikt fant økning over tid både av hyperkinetisk forstyrrelse (ADHD), autismespekterlidelser, angst og depresjon blant barn og unge (Collishaw, 2015). Funnene er imidlertid vanskelige å tolke fordi oversikten omfatter studier som dekker ulike tidsperioder, og som har brukt ulike metoder for å stille diagnoser. Diagnosekriterier endrer seg over tid, og mer åpenhet om mental helse kan ha økt tilbøyeligheten til å rapportere psykiske plager. Samtidig har også senere studier funnet en økning siden århundreskiftet i angst- og depresjonslidelser blant unge (Thorisdottir et al., 2017; Twenge et al., 2018). Norske befolkningsbaserte studier som har brukt kliniske intervjuer på barn, har funnet en økning av angstlidelser (Steinsbekk et al., 2022) og depressive lidelser (Morken al., 2021) fra 4 til 14 år. Den eneste tilsvarende studien av unge voksne fant en forekomst av psykiske lidelser på 26 % i aldersgruppen 20–29 år i 2020 (Knudsen et al., 2021). Vi vet imidlertid ikke hvordan forekomsten av psykiske lidelser blant unge har utviklet seg over tid.

Les hele artikkelen: Økt bruk av psykiske diagnoser for unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer? (NKROP)

forhør
Ifølge Norges institusjon for menneskerettigheter, har over 90 prosent av innsatte psykiske plager. Ill.foto: Colourbox.

Senter for omsorgsforskning har kartlagt helse- og omsorgsbehov blant innsatte i fengsel. Rapporten som ble utgitt i fjor peker på flere utfordringer for innsatte med psykiske helseproblemer. Informantene i studien opplever at innsatte i dag har mer omfattende psykiske lidelser enn tidligere.

Marte Frimand

På oppdrag fra Kriminalomsorgsdirektoratet har forskere fra Senter for omsorgsforskning gjennomført en studie om helse- og omsorgsbehov hos innsatte i fengsel. Rapporten, som er forfattet av Siv Fladsrud Magnussen og Laila Tingvold, peker på flere utfordringer for innsatte med psykiske helseproblemer. I tillegg har de også undersøkt samarbeidet mellom kriminalomsorgen og fengselshelsetjenesten med tanke på organisering og tilrettelegging av tjenestene.

Ifølge NIM – Norges institusjon for menneskerettigheter, har over 90 prosent av innsatte psykiske plager. 40 prosent har en eller annen form for personlighetsforstyrrelse. 4 prosent har aktiv psykose. Norge har fire ganger så mange selvdrap i fengsel som det europeiske snittet.

Les hele saken: Hvilke utfordringer møter innsatte med psykiske helseproblemer? ( ROP)

0

Bokanmeldelse: Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge (Norsk psykiatrisk forening)

bokforside
Reich bodde en periode i Oslo og var en viktig inspirasjon for flere sentrale norske kulturpersonligheter og psykoterapeuter.

En skatt av en bok er nylig kommet ut: «Du må ikke sove» av Håvard Friis Nilsen. For oss psykiatere er boken ekstra interessant fordi den handler om tidlige år i det norske psykoanalytiske miljøet.

Anmeldt av Cecilie Arentz-Hansen

Psykoanalysen kom til å påvirke ideene i kunstlivet, skjønnlitteraturen – og det psykiatriske fagfeltet, naturlig nok. Først og fremst er dette likevel en bok om psykiateren Wilhelm Reich og hans dramatiske liv.

Reich var født av jødiske foreldre, i det som nå er Ukraina. Han tjenestegjorde som offiser i den østerrikske hæren under første verdenskrig, og begynte deretter å studere medisin i Wien. Raskt kom han med i kretsen rundt Sigmund Freud, som med sine teorier, kasuistikker og praksis utgjorde et radikalt brudd i forståelsen og behandlingen av psykisk syke. Freud begynte altså å snakke med pasientene og lytte til fortellingene deres, på en annen måte en tidligere.

Så, helt ultrakort: Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 måtte Reich vekk fra den økende antisemittismen i Tyskland og Østerrike, han hadde dessuten kommet på kant med sitt forbilde, Sigmund Freud. Etter ett år i Danmark kom han til Oslo, og her etablerte han sin psykoanalytiske praksis. Blant dem som gikk i analyse hos Reich var Norges første professor i psykologi, Harald Schjelderup, psykiateren Nic Hoel (senere Waal), kunstmesenen Rolf Stenersen og forfatterne Sigurd Hoel og Arnulf Øverland. Boktittelen «Du må ikke sove», er diktet Øverland skrev, mens han gikk i analyse hos Reich.

Rundt Wilhelm Reich oppsto en entourage av kjærester, og psykoterapeuter åpne for nye impulser, slike som Nic Waal, Trygve Braatøy, Ola Raknes og Astri Brun. Men, Reich kom i konflikter, og ble dessuten fanget av ideen om å løse kreftgåten, noe som fikk forskere ved Radiumhospitalet til å reagere. Han ble angrepet fra ulike kanter, fikk ikke fornyet oppholdstillatelsen, og flyktet videre til Statene i 1939. Der fortsatte forfølgelsene, og også en økende paranoiditet. Wilhelm Reich ble tiltalt for kvakksalveri, nektet å møte i retten, og døde til slutt i en fengselscelle i Pennsylvania 60 år gammel.

Karakteranalysen er den terapiretningen som befinner seg nærmest Reichs teorier nå, men han leverte også sentrale impulser til det som siden har blitt fagfeltet psykomotorisk fysioterapi. Noen har kanskje også hørt om mer utradisjonelle teorier om orgoner og orgonskapet, og et instrument for å fremkalle regn?

Det er uendelig mye å lære av boken «Du må ikke sove». Håvard Friis Nilsen er historiker, og har forsket på dette materialet i lang tid. Han har også vært forlagsmann, og kan ett og annet om å formidle. Boken er lettlest og spennende, på tross av vellet av kunnskap. Den fører oss gjennom politisk historie og opptakten til andre verdenskrig, interne maktkamper i det internasjonale psykoanalytiske miljøet, og norske psykoanalytikeres antifascisme. Den er et viktig bidrag til å belyse en motsetningsfylt tid, gjennom nærstudiet av det urolige livsløpet til Wilhelm Reich.

Les mer: «Du må ikke sove» – bokomtale ved Cecilie Arentz-Hansen (Norsk psykiatrisk forening)

Forfatter: Håvard Friis Nilsen Tittel: Du må ikke sove. Wilhelm Reich og psykoanalysen i Norge. 572 sider H. Aschehoug & co, 2022

0

Bokanmeldelse: Tynt om psykisk helsevern (Tidsskriftet Michael)

bokforside
Alt av vonde kjensler er ikkje, og bør ikkje, bli diagnostisert som psykiske lidingar.

Hvis psykisk helsevern ikke fantes er ei lettlesen bok med ni kapittel.

Anmeldt av Jeanette Bjørke

Forfattaren, som er psykiater, omtaler enkle samtaleteknikkar, tilbodet innan psykisk helsevern og lovgrunnlaget for helsehjelp, og forklarar skepsisen sin overfor psykiatriske diagnosar og kva følger det bør ha. Sistnemnde står fram som hovudbodskapet i boka.

Forfattaren held fram at livet skjer, og alt av vonde kjensler er ikkje og bør ikkje bli diagnostisert som psykiske lidingar. Han spør retorisk: Hvor mye dametrøbbel skal løses av psykolog? Gjennom boka siterer han skjønnlitterære verk med levande skildringar av korleis psykiske symptom kan arte seg. Aarre har stor tru på at mykje god psykisk helse kan kome av at vanlege folk trør til og snakkar med kvarandre dersom dei får litt hjelp.

Les hele anmeldelsen: Tynt om psykisk helsevern | Tidsskriftet Michael

Trond F. Aarre Hvis psykisk helsevern ikke fantes: psykiatri for ikke-psykiatere Bergen: Fagbokforlaget, 2022 185 s. ISBN 978-82-450-4104-0

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑