Oppsummert forskning gir mer klarhet i hvor godt eller dårlig et tiltak virker. Ill.foto: Colourbox.
Systematiske oversikter på Traumer, stress og overgrep-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen.
Du finner de systematiske oversiktene under Oppsummert forskning på Traumer, stress og overgrep. Systematiske oversikter er sammendrag av pålitelig forskning: Først innhentes all mulig relevant forskning om et tiltak gjennom en grundig søkestrategi, dernest fjernes alle studier som ikke er relevante eller holder høy nok kvalitet. Til slutt konkluderer forskerne med hvor godt tiltaket ser ut til å virke, og i hvilken grad en kan stole på forskningen som er funnet.
Siden Helsebiblioteket startet opp i 2006, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning, pasientinformasjon og andre viktige ressurser på en rekke felter innenfor psykisk helse. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.
Vi begrenser oss i regelen til Cochrane Library og FHI når det gjelder oppsummert forskning. Oppsummert forskning i Cochrane Library er fritt tilgjengelig, med unntak av det som har kommet ut de siste tolv måneder. Sammendragene er imidlertid tilgjengelige i PubMed, så for de nyeste oversiktene lenker vi til PubMed. Helsebibliotekets abonnement på Cochrane Library opphørte i 2023.
Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.
Det store antallet sjeldne lidelser gjør at forekomsten av slike lidelser er betydelig totalt sett. Ill.foto: Colourbox.
Sjelden.no har økt antall diagnosebeskrivelser fra rundt 145 til 1200. Beskrivelsene omfatter en rekke diagnoser som kan gi ADHD, autisme, utviklingshemming, eller forsinket psykomotorisk utvikling.
Sjelden.no har diagnosebeskrivelser og læringsressurser for fagpersoner, tjenesteytere og pårørende som trenger kunnskap om medfødte, sjeldne diagnoser.
En diagnose defineres som sjelden når færre enn 1 av 2 000 personer har den. Dette vil si at det finnes i underkant av 2 700 tilfeller av diagnosen i Norge. Flere av de sjeldne diagnosene kan gi utviklingshemming, ADHD eller forsinket psykomotorisk utvikling.
Ett eksempel er Dravet syndrom. I katalogen til Sjelden.no er det for hver enkelt diagnose en lenke til søk i Helsebibliotekets søkemotor. I eksempelet med Dravet syndrom gir det treff i flere av Helsebibliotekets kilder. Spesielt UpToDate kan gi nyttig tilleggsinformasjon. Ikke alle lenkene til Helsebiblioteket gir like gode treff, men vi arbeider med å forbedre søkemotoren slik at treffene også omfatter de engelskspråklige oppslagsverkene.
Autisme
Autismespekterforstyrrelser kan skyldes genetiske syndromer. Sjelden.no har en del nyttige informasjonsfilmer om dette.
Mange sjeldne genetiske syndromer er assosiert med økt hyppighet av autisme. Eksempler på dette er fragilt x-syndrom, tuberøs sklerose, 22q11.2 delesjon, nevrofibromatose type 1, CHARGE-syndrom, Noonan syndrom, Cohen syndrom og Cornelia de Lange-syndrom. Mens man tidligere har ansett autisme for å være én lidelse, har genetiske undersøkelser vist at lidelsen kan ha mange forskjellige årsaker.
Atferdsfenotyper
Atferdsfenotyper er atferdstrekk som er vanlige ved et bestemt genetisk syndrom. Det er sjelden at spesielle atferdstrekk finnes hos alle som har et genetisk syndrom. Derfor skiller mellom genotyper og fenotyper. Men enkelte atferdstrekk er oftere assosiert med bestemte genetiske syndromer.
Smerter og somatikk kan påvirke atferd. Da er det viktig å gjenkjenne dette slik at man kan behandle det riktig. Gjenkjenning av et genetisk syndrom vil kunne gjøre det lettere å finne riktig behandling. For eksempel vil slag mot brystet hos Cornelia de Lange-pasienter kunne skyldes refluksproblemer og kan behandles somatisk.
Andre eksempler på somatisk påvirkning av mentale problemer:
Prader Willi-pasienter har økt forekomst av fedme og mentale symptomer
Downs syndrom-pasienter har økt forekomst av hjerteproblemer, hypertereose, depresjon og demens
Angelman syndrom-pasienter har økt forekomst av epilepsi og søvnvansker
Sjeldentelefonen
Dersom du mistenker at en pasient eller et barn har en sjelden diagnose, kan du ringe Sjeldentelefonen 800 41 710.
Nyttig for mange
Det er mange sjeldne diagnoser. Derfor vil de fleste allmennleger komme borti flere av dem i løpet av karrieren. Men da hver enkelt av disse medfødte lidelsene forekommer hos få personer, vil helsepersonell ofte ha vanskelig for å gjenkjenne dem. Ressurser som Sjelden.no er nyttige for allmennleger, helsesykepleiere, psykologer, foreldre og andre tjenesteytere. Portalen sjelden.no leveres av Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser
Depresjon heng ofte saman med andre psykiske lidingar. Ill.foto: Colourbox.
Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg blant personar med depresjon, viser ny studie.
I eit skandinavisk samarbeidsprosjekt har norske, svenske og danske forskarar slått kreftene saman for å prøve å føreseie kven som kan utvikle alvorlege plager og problem ved depresjon.
Forskarane har publisert ein artikkel i Lancet Regional Health-Europe med brei oversikt over førekomst av depresjon og andre samtidige psykiske lidingar. Artikkelen beskriv også konsekvensar av depresjon, som alvorlege utfall og uførleik, og dessutan behandlingsforløp og grad av arvelighet. Det er første gong ein så omfattande oversiktsstudie har vorte gjennomført.
I dei tre landa fann forskarane relativt lik førekomst av depresjon diagnostisert i spesialisthelsetenesta, rundt 3 til 4 prosent av befolkninga. Ein større del av pasientane blir innlagde i Danmark enn i Sverige.
– Samsykelighet med andre psykiske lidingar var vanleg, noko som viser at depresjon vanskeleg kan forståast som ei enkeltståande liding, seier Marit Haram, spesialist i psykiatri og postdoktor ved Folkehelseinstituttet.
Andre psykiske lidingar diagnostisert i spesialisthelsetenesta, som angst, bipolar liding og ruslidingar, førekjem hyppig både før og etter depresjon. Blant dei som fekk oppfølging i spesialisthelsetenesta, hadde 9 til 25 prosent av personane som hadde ei anna psykisk liding fått ein depresjonsdiagnose innan 50-års alder. 15 til 44 prosent av personane som hadde depresjon, hadde fått ein angstdiagnose innan 50-års alder. Samsykelighet med angst fanst hyppigast i Sverige.
Funna kan tolkast som at depresjonsdiagnosen ofte ikkje er fullt ut beskrivande for kompleksiteten av plager som individ behandla for depresjon i spesialisthelsetenesta opplever.
Forskarane fann at depresjon var assosiert med fleire sjukedagar, trygdeytingar og lågare inntekt enn resten av befolkninga.
Mange unge pårørende opplever stress og dårlig samvittighet. Ill.foto: Colourbox.
18 prosent av unge mellom 16 og 25 år er pårørende til noen med alvorlig fysisk eller psykisk sykdom, funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet. Unge pårørende vurderer sin psykiske helse som nokså mye dårligere en ungdom generelt.
De største negative konsekvensene er sosiale forhold, og unge pårørende opplever mye stress og dårlig samvittighet. De vurderer sjansene sine til å få et godt og lykkelig liv som dårligere enn ungdom flest.
Dette er noen av funnene i Nasjonal pårørendeundersøkelse 2022, som publiseres av Helsedirektoratet i dag (19. april, Red. anm.).Rapporten skal bidra til mer innsikt i og kunnskap om hvordan unge pårørende lever livene sine, hvordan de opplever sin situasjon og hvilke behov de har.
Noen av de problemstillingene som belyses i rapporten er:
Hvordan håndterer og balanserer unge pårørende sin rolle i spagat mellom ansvar og frihet, mellom forpliktelse til familien og utvikling av selvstendighet?
Hva slags omsorgsansvar har unge pårørende og hvordan opplever de sin rolle?
Hvordan påvirker pårørenderollen livskvalitet og psykisk helse?
Hvilke tiltak kan bidra til at unge pårørende kan leve gode liv, oppleve livskvalitet og hva kan forebygge utenforskap?
Rusutløst psykose går relativt raskt tilbake ved avholdenhet. Ill.foto: Colourbox.
Hvert år legges over 500 pasienter inn på norske sykehus med diagnosen rusutløst psykose. Men rusmiddelbruk er bare én av flere bidragende faktorer til at disse pasientene blir psykotiske, og mange får senere en schizofrenidiagnose.
Jørgen G. Bramness, Aslak Syse, Eline Borger Rognli
Rusutløst psykose er en psykotisk lidelse som oppstår under eller relativt umiddelbart etter inntak av et rusmiddel, og som gir hallusinasjoner, vrangforestillinger og psykomotoriske forstyrrelser. I akuttfasen er rusutløst psykose og schizofreni ikke mulige å skille fra hverandre. Det som skiller, er imidlertid tidsaspektet. Rusutløst psykose går relativt raskt tilbake ved avholdenhet, slik det reflekteres i de diagnostiske kriteriene. Ifølge ICD-10 bør symptomene dempes betydelig innen én måned og helt innen seks måneder. Ifølge DSM-5 bør diagnosen unngås om psykosen varer «en betydelig tid, for eksempel over én måned».
Vi mener at en diagnose som konkluderer om lidelsens årsak, blir feil og er en utdatert måte å stille diagnoser på. Lidelsen burde heller plasseres sammen med de andre psykoselidelsene. Det gir også uheldige juridiske konsekvenser å se på dette som en rusmiddellidelse.
Hjelp som hjelper er en inspirerende bok om å bygge kultur og jobbe metodisk ut fra systematiske tilbakemeldinger fra klientene.
Anmeldt av Anne-Kristin Imenes
Det er spennende tider i kommune-Norge. En ny veileder er på trappene med krav om at alle kommuner skal ha en psykisk helsetjeneste for barn og unge. Hjelp som hjelper kommer på et riktig tidspunkt for de som skal i gang med dette arbeidet. Boken tar utgangspunkt i et grunnsyn som handler om at diagnoser og medisinering ikke er riktig vei å gå i møte med psykiske vansker. Forfatterne beskriver sine erfaringer med å gå en annen vei.
Det er mange gode ideer her. Som hvordan hjelperne i Stangehjelpa øvde systematisk på førstesamtaler gjennom rollespill og observasjon, og på «å skape nye setninger». Sentralt står arbeid med FIT – Feedback-informerte tjenester – og «7 gode vaner» som fundament for kreativt og lekende arbeid med kultur og terapeututvikling.
