Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2022

Hvem rammes mest av negative livshendelser? (ROP)

undervisning
Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Noen mennesker er mer utsatt for negative livshendelser enn andre. De som er mest utsatt, er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, bifile kvinner, menn som har en “annen” seksuell orientering og personer med nedsatt funksjonsevne.

Marte Frimand

– Et interessant funn er at lav utdanning framstår som en viktigere faktor enn det vi har sett tidligere, sier Anders Barstad, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har skrevet artikkelen Negative livshendelser – hvem rammes mest, basert på Livskvalitetsundersøkelsene 2020 og 2021.

Barstad forteller at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helseproblemer, samt at de med lav utdanning i større grad enn andre har opplevd vold eller trusler, ydmykelser og seksuelle overgrep gjennom livsløpet.

Oddsen for å ha opplevd minst tre negative livshendelser i løpet av de siste 12 måneder er mellom to og tre ganger så høy for personer med lav utdanning, sammenlignet med dem som har minst fire års utdanning på universitets eller -høgskolenivå.

– Dette understreker at utdannelse er en viktig ressurs som former livsløpet på mange måter. Arbeidsmarkedsstudier viser at man har et stadig høyere handicap hvis man ikke har utdanning utover grunnskolen, sier Barstad.

Les hele saken: Hvem rammes mest av negative livshendelser? (ROP)

0

Bekymringsfulle mangler ved TUD-vedtak (ROP)

Tvang
Mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Ill.foto: Colourbox.

I sitt doktorgradsarbeid, har Maria Løvsletten sett på oppfølgingen av pasienter med vedtak om tvang uten døgnopphold (TUD). Avhandlingen avdekket flere bekymringsfulle mangler rundt kunnskap og oppfølging av lovverk, samt utfordringer ved samhandling mellom tjenestenivåene.

Marte Frimand

– Jeg ble veldig overrasket over at vi ikke gjør det loven og forskriftene sier. Spesielt var det mangler ved opplysninger om kontaktperson og individuell plan (IP), sier Maria Løvsletten, psykiatrisk sykepleier, divisjon psykisk helse ved Sykehuset Innlandet.

I forskriften står det at mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Denne personen skal være tilgjengelig for pasienten og pårørende.

– Det kan hende det er litt dårlig definert hva en sånn kontaktperson skal være. Kanskje burde myndighetene se på det og definere innholdet, sier Løvsletten.

Hun ser for seg at kontaktpersonen er en i spesialisthelsetjenesten som har litt oversikt over situasjonen, og som kan følge opp pasienten videre en periode etter at TUD-vedtaket er opphevet.

Les hele avhandlingen: Prevalence and management of patients with outpatient commitment in the mental health services

Les mer: Bekymringsfulle mangler ved TUD-vedtak (ROP)

0

Essay: Tokjønnsmodellen blir utfordret – rapport fra en personlig og faglig reise (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Sminket mann i svart kjole
Tokjønnsmodellen utfordres av personer som identifiserer seg som forskjellige fra de tradisjonelle kjønnskategoriene. Ill.foto: Colourbox.

Transpersoner bør bli møtt av terapeuter med bedre kunnskap og innsikt om kjønnsmangfold.

Elsa Almås

Forståelser av kjønn har lenge vært gjenstand for debatt. Tokjønnsmodellen har preget forståelse og behandling av kjønnsidentitet, men kjønn kan bekreftes på flere nivåer, med flytende overganger mellom det som kalles mannlig, og det som kalles kvinnelig. Tokjønnsmodellen utfordres av personer som identifiserer seg som forskjellige fra de tradisjonelle kjønnskategoriene kvinne og mann, personer som beskriver seg som trans, som ikke-binær, som tokjønnet, som tredje kjønn, ikke-kjønnet, eller noe annet (Monro, 2019; Motmans et al., 2019; Nagoshi et al., 2012). I utvikling av subjektiv opplevelse av kjønn kan mange ha behov for ikke-patologiserende psykologisk assistanse. Dette essayet beskriver en personlig reise, med utgangspunkt i forskning, faglig utveksling, klinisk erfaring og møte med mange transpersoner, også utenfor terapirommet. I en situasjon hvor vi er midt i et paradigmeskifte når det gjelder forståelse av kjønn og kjønnsidentitet, vil jeg gjerne dele mine erfaringer med andre psykologer, fordi jeg ser at transpersoner har behov for å bli møtt med bedre kunnskap og innsikt fra sine terapeuter.

Les hele essayet: Tokjønnsmodellen blir utfordret – rapport fra en personlig og faglig reise (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kronikk: Eit farvel til psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

skjemautfylling
Forskingsfunn tyder ikkje på at diagnosane er gyldige eller til stor praktisk hjelp, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatriske diagnostiske kategoriar er ugyldige og lite stabile. Dei seier lite om årsakene til problema, prognosen eller kva som er nyttig behandling. Psykiatrisk diagnostikk kan difor ikkje vere ein føresetnad for forsvarleg helsehjelp.

Helsestyresmakter og tilsynsmyndigheiter krev grundig psykiatrisk diagnostikk i pakkeforløp , i kliniske retningsliner og i behandling av tilsynssaker. Fylkesmannen i Hedmark hevda i 2017 at «å sette diagnoser er påkrevet for å kunne yte forsvarlig helsehjelp», sjølv i eit kommunalt lågterskeltilbod. Statens helsepersonellnemnd skriv at for «å forebygge feildiagnostikk og feilbehandling, forventes det at helsepersonellet gjør systematiske differensialdiagnostiske vurderinger».

Diagnosane skal vere frå klassifikasjonssystemet ICD-10, som byggjer på tredje og seinare utgåver av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Forskingsfunn tyder ikkje på at desse diagnosane er gyldige eller til stor praktisk hjelp. Dei som normerer fagleg verksemd, bør ta høgd for at det er svakt fagleg grunnlag for å hevde at korrekt diagnostikk er ein føresetnad for at helsehjelpa er fagleg forsvarleg.

Leiande ekspertar har mista illusjonane sine om ICD og DSM. Thomas Insel, direktør ved The National Institute of Mental Health (NIMH) i USA 2002–15, meiner at dei dårlege resultata i psykisk helsevern krev ei ny tilnærming til diagnostikken.

Les hele kronikken: Eit farvel til psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bivirkningssøket søker også på beslektede begreper

skjermdump bivirkningssøk
De vanligste bivirkningene vises øverst.

Felleskatalogens bivirkningssøk søker også på beslektede bivirkninger. Her viser vi et eksempel.

En 50 år gammel mann som er plaget av psykoser, får Seroquel depot (kvetiapin) for dette. Samtidig har han hatt en dyp venetrombose og får Marevan (warfarin). Han har også høyt blodtrykk og får Selo-Zok (metoprolol) for lidelsen. I den siste tiden har han vært mye kvalm. Er kvalmen et nytt sykdomstegn eller en bivirkning av legemidlene han tar?

Bivirkning eller symptom?

I www.bivirkningssok.no fyller du ut legemidlene og den mistenkte bivirkningen. Deretter trykker du på Søk-knappen. Det viser seg at alle legemidlene gir kvalme eller oppkast (som er en relatert bivirkning). Med Selo-Zok er kvalme en vanlig bivirkning. Vanlig vil si at mellom 1 av 10 og 1 av 100 får denne bivirkningen. Mindre vanlig betyr at bivirkningen forekommer hos mellom 1 av 100 og 1 av 1000 pasienter.

Med Marevan er kvalme en mindre vanlig bivirkning. Det er altså mest sannsynlig at det er Selo-Zok eller Seroquel depot som er synderen. Det behøver ikke være slik, men bivirkningssøket hjelper for å finne hva som er mest sannsynlig.

Det at bivirkningssøket søker på beslektede begreper, betyr at vi også får treff på oppkast når vi søker på kvalme.

Relevante søkeord: bivirkninger, bivirkningssøk, legemidler, symptomer

0

Angst-sidene i ny drakt

engstelig ung kvinne på t-banestasjon
På Helsebiblioteket kan man finne behandling for angst. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på angst-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. 

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold er det igjen mulig å kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at vi har fått i gang PsykNytt igjen og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det angst-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser for psykisk helseområdet. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Innenfor angst vil vi framheve kapittelet om angstlidelser i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri. Helsebiblioteket har også samlet en rekke skåringsverktøy for angstlidelser.

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Husk at legemidler kan gi trøtthet og slapphet! (RELIS)

trøtt lege
Trøtthet er en vanlig bivirkning av mange legemidler, og det bør tas med i betraktningen når diagnose skal stilles. Ill.foto: Colourbox.

Om du jobber som allmennlege er sannsynligheten stor for at du møter problemstillingen slapphet og trøtthet hver eneste dag. Legemidler som forklaring bør være noe av det første du tenker på.

Raknes G, Nilsen T.

Trøtthet og slapphet (asteni, utmattelse, fatigue) er en av de vanligste problemstillingene i allmennpraksis. For mer enn hver 20. konsultasjon er trøtthet/slapphet den primære kontaktårsaken. I tillegg er trøtthet et symptom i 20-30% av konsultasjonene.

For legen kan det være utfordrende å vurdere slike plager fordi symptomene er uspesifikke med svært mange ulike somatiske og psykiske underliggende forklaringer. Blant differensialdiagnosene er hypotyreose, anemi, depresjon, insomni, infeksjon, systemisk inflammasjon og tilstander som gir malabsorpsjon og vitamin/mineralmangel. Det kan være fare for både overdiagnostisering og å overse alvorlige tilstander.

Les hele saken: Husk at legemidler kan gi trøtthet og slapphet!

Relevante søkeord: bivirkninger, legemidler

0

Hvorfor har vi ikke lykkes med å redusere tvangen i Norge? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mann som føres bort med tvang
Dette essayet belyser ut­­­­­vik­­­­­lingen i tvang i det psykiske helsevernet etter tusenårskiftet. Ill.foto: Colourbox

20 år med politiske ambisjoner om å redusere bruken av tvang i psykisk helsevern har ikke gitt ønskede resultater. Kunnskaper om hvordan vi kan lykkes med endringer i klinisk praksis, finnes, men anvendes ikke.

Trond Hatling Erlend Bugge

Både nasjonalt og internasjonalt har en lenge arbeidet mot bruk av tvang i psykisk helsevern. Her hjemme har dette blant annet kommet til uttrykk gjennom Stortingets behandling av revisjonene av psykisk helsevernloven i 1999, 2007 og 2017. Internasjonalt har tvangsbruk vært tematisert både gjennom FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter (på engelsk forkortet CRPD) fra 2006 og i vedtak fra Europarådets parlamentarikersamling i 2019. Gode intensjoner til tross, tvangstallene har snarere økt enn falt de siste 20 årene. Heller ikke psykologenes inntog som vedtaksansvarlige i 1999 har hatt noen synlig effekt på tvangsbruken. Paradoksalt nok har det i den samme perioden vært gjennomført en rekke studier som viser at det er mulig å redusere bruk av tvang. Et nærliggende eksempel er det såkalte Gjennombruddsprosjekt psykiatri: Bruk av tvang fra 2000/2001, hvor man fikk en klar nedgang i bruk av tvang ved å involvere det kliniske miljøet (Den norske legeforening, 2011).

Målet med dette essayet er å belyse ut­­­­­vik­­­­­lingen i tvang i det psykiske helsevernet siden tusenårsskiftet. Først gjennomgår vi hvilke betingelser som må være til stede for å lykkes med endringer i komplekse tjenestesystemer. Deretter presenteres ut­­­­­vik­­­­­lingen i tvangsinnleggelser og tvangsmidler fra år 2000, før vi viser hva som er blitt gjort fra sentrale helsestyresmakter for å realisere målet om å redusere bruken av tvang. Til slutt drøfter vi i hvilken grad endringsbetingelsene er blitt oppfylt i arbeidet for å redusere bruk av tvang.

Les hele artikkelen: Hvorfor har vi ikke lykkes med å redusere tvangen i Norge? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑