Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

12. desember 2022

Oppsummert forskning oppdatert

Lege som støtter pasient
Cochrane Library har undersøkt effekten av tiltak for en rekke lidelser og for ulike aldre. Ill.foto Mostphotos.

Helsebibliotekets samling av oppsummert forskning innen psykisk helse, samt rus og avhengighet, er nå gjennomgått og oppdatert. Vi følger nøye med på Cochrane Librarys publisering av systematiske oversikter.

Helsebiblioteket abonnerer på anerkjente Cochrane Library og gjør tjenesten tilgjengelig for alle i Norge. For å tilrettelegge veien inn til innholdet, oversetter vi titlene. Hos Helsebiblioteket er både norsk tittel og engelsk originaltittel søkbar.

Du finner oppsummert forskning innenfor alle underområdene til psykisk helse. Systematiske oversikter lages ofte der forskning på et bestemt tiltak har vist sprikende resultater. Konklusjonene er ikke sjelden at en ikke kan konkludere, og at det trengs mer forskning. Men i endel tilfeller ender en opp med en klar konklusjon som ny forskning neppe vil endre på.

Ferske, systematiske oversikter inkluderer blant annet:

Relevante søkeord: oppsummert forskning, Cochrane Library, Helsebiblioteket

 

0

Barn og unge-sidene i ny drakt

to unge gutter
Barn og unges psykiske helse er et viktig tema på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Innholdet på barn og unge-sidene er gjennomgått og oppdatert av redaksjonen. 

Helsebibliotekets sider er nå ute i ny utforming, og etter noen måneders opphold kan vi igjen kritisk gå gjennom og fornye innholdet. For psykisk helses del betyr det at PsykNytt utgis som før og at vi nå går systematisk gjennom undersidene våre.

Denne uka er det barn og unge-sidene som har vært under lupen. Siden Helsebiblioteket startet opp for 16 år siden, har vi samlet retningslinjer, skåringsverktøy, pasientinformasjon og andre viktige ressurser for psykisk helseområdet. Du kommer til psykisk helse på Helsebiblioteket ved først å klikke på Sykdom og behandling og deretter på Psykisk helse.

Innenfor barn og unge vil vi spesielt framheve Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og Foreldreveiledning ved depresjon. Vi har også en omfattende samling skåringsverktøy for barn og unges psykiske helse, deriblant Kiddie-SADS.

Vi har gått gjennom retningslinjer, oppsummert forskning, skåringsverktøy, pasientinformasjon, rapporter og ressurser på nett. Dersom noe skulle mangle, gi oss gjerne beskjed på e-post.

 

 

0

Hvem rammes mest av negative livshendelser? (ROP)

undervisning
Det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Noen mennesker er mer utsatt for negative livshendelser enn andre. De som er mest utsatt, er personer med lav utdanning, mottakere av sosialhjelp, bifile kvinner, menn som har en “annen” seksuell orientering og personer med nedsatt funksjonsevne.

Marte Frimand

– Et interessant funn er at lav utdanning framstår som en viktigere faktor enn det vi har sett tidligere, sier Anders Barstad, forsker ved Statistisk sentralbyrå (SSB). Han har skrevet artikkelen Negative livshendelser – hvem rammes mest, basert på Livskvalitetsundersøkelsene 2020 og 2021.

Barstad forteller at det er en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og helseproblemer, samt at de med lav utdanning i større grad enn andre har opplevd vold eller trusler, ydmykelser og seksuelle overgrep gjennom livsløpet.

Oddsen for å ha opplevd minst tre negative livshendelser i løpet av de siste 12 måneder er mellom to og tre ganger så høy for personer med lav utdanning, sammenlignet med dem som har minst fire års utdanning på universitets eller -høgskolenivå.

– Dette understreker at utdannelse er en viktig ressurs som former livsløpet på mange måter. Arbeidsmarkedsstudier viser at man har et stadig høyere handicap hvis man ikke har utdanning utover grunnskolen, sier Barstad.

Les hele saken: Hvem rammes mest av negative livshendelser? (ROP)

0

Bekymringsfulle mangler ved TUD-vedtak (ROP)

Tvang
Mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Ill.foto: Colourbox.

I sitt doktorgradsarbeid, har Maria Løvsletten sett på oppfølgingen av pasienter med vedtak om tvang uten døgnopphold (TUD). Avhandlingen avdekket flere bekymringsfulle mangler rundt kunnskap og oppfølging av lovverk, samt utfordringer ved samhandling mellom tjenestenivåene.

Marte Frimand

– Jeg ble veldig overrasket over at vi ikke gjør det loven og forskriftene sier. Spesielt var det mangler ved opplysninger om kontaktperson og individuell plan (IP), sier Maria Løvsletten, psykiatrisk sykepleier, divisjon psykisk helse ved Sykehuset Innlandet.

I forskriften står det at mennesker på TUD skal få oppnevnt en kontaktperson som skal navngis i journalen. Denne personen skal være tilgjengelig for pasienten og pårørende.

– Det kan hende det er litt dårlig definert hva en sånn kontaktperson skal være. Kanskje burde myndighetene se på det og definere innholdet, sier Løvsletten.

Hun ser for seg at kontaktpersonen er en i spesialisthelsetjenesten som har litt oversikt over situasjonen, og som kan følge opp pasienten videre en periode etter at TUD-vedtaket er opphevet.

Les hele avhandlingen: Prevalence and management of patients with outpatient commitment in the mental health services

Les mer: Bekymringsfulle mangler ved TUD-vedtak (ROP)

0

Essay: Tokjønnsmodellen blir utfordret – rapport fra en personlig og faglig reise (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Sminket mann i svart kjole
Tokjønnsmodellen utfordres av personer som identifiserer seg som forskjellige fra de tradisjonelle kjønnskategoriene. Ill.foto: Colourbox.

Transpersoner bør bli møtt av terapeuter med bedre kunnskap og innsikt om kjønnsmangfold.

Elsa Almås

Forståelser av kjønn har lenge vært gjenstand for debatt. Tokjønnsmodellen har preget forståelse og behandling av kjønnsidentitet, men kjønn kan bekreftes på flere nivåer, med flytende overganger mellom det som kalles mannlig, og det som kalles kvinnelig. Tokjønnsmodellen utfordres av personer som identifiserer seg som forskjellige fra de tradisjonelle kjønnskategoriene kvinne og mann, personer som beskriver seg som trans, som ikke-binær, som tokjønnet, som tredje kjønn, ikke-kjønnet, eller noe annet (Monro, 2019; Motmans et al., 2019; Nagoshi et al., 2012). I utvikling av subjektiv opplevelse av kjønn kan mange ha behov for ikke-patologiserende psykologisk assistanse. Dette essayet beskriver en personlig reise, med utgangspunkt i forskning, faglig utveksling, klinisk erfaring og møte med mange transpersoner, også utenfor terapirommet. I en situasjon hvor vi er midt i et paradigmeskifte når det gjelder forståelse av kjønn og kjønnsidentitet, vil jeg gjerne dele mine erfaringer med andre psykologer, fordi jeg ser at transpersoner har behov for å bli møtt med bedre kunnskap og innsikt fra sine terapeuter.

Les hele essayet: Tokjønnsmodellen blir utfordret – rapport fra en personlig og faglig reise (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Kronikk: Eit farvel til psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

skjemautfylling
Forskingsfunn tyder ikkje på at diagnosane er gyldige eller til stor praktisk hjelp, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Psykiatriske diagnostiske kategoriar er ugyldige og lite stabile. Dei seier lite om årsakene til problema, prognosen eller kva som er nyttig behandling. Psykiatrisk diagnostikk kan difor ikkje vere ein føresetnad for forsvarleg helsehjelp.

Helsestyresmakter og tilsynsmyndigheiter krev grundig psykiatrisk diagnostikk i pakkeforløp , i kliniske retningsliner og i behandling av tilsynssaker. Fylkesmannen i Hedmark hevda i 2017 at «å sette diagnoser er påkrevet for å kunne yte forsvarlig helsehjelp», sjølv i eit kommunalt lågterskeltilbod. Statens helsepersonellnemnd skriv at for «å forebygge feildiagnostikk og feilbehandling, forventes det at helsepersonellet gjør systematiske differensialdiagnostiske vurderinger».

Diagnosane skal vere frå klassifikasjonssystemet ICD-10, som byggjer på tredje og seinare utgåver av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM). Forskingsfunn tyder ikkje på at desse diagnosane er gyldige eller til stor praktisk hjelp. Dei som normerer fagleg verksemd, bør ta høgd for at det er svakt fagleg grunnlag for å hevde at korrekt diagnostikk er ein føresetnad for at helsehjelpa er fagleg forsvarleg.

Leiande ekspertar har mista illusjonane sine om ICD og DSM. Thomas Insel, direktør ved The National Institute of Mental Health (NIMH) i USA 2002–15, meiner at dei dårlege resultata i psykisk helsevern krev ei ny tilnærming til diagnostikken.

Les hele kronikken: Eit farvel til psykiatrisk diagnostikk (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑