Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. februar 2022

Egne ressurssider for deg som jobber med flyktninger og innvandrere

Barn i flyktningleir
Barn i flyktningeleirer kan ha vært utsatt for vold og overgrep. Ill.foto: Mostphotos.

Klikk deg inn på Flyktninger og innvandrere-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. 

Viktige ressurser på sidene er blant annet:

Råd om hvordan helsepersonell bør forholde seg når flyktningebarn har vært utsatt for vold og overgrep finner du her:

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress har utarbeidet retningslinjer for hvordan helsepersonell skal forholde seg til innvandrerkvinner som har blitt utsatt for vold og andre overgrep.

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Oppslagsverk

Oppslagsverket BMJ Best Practice har ikke stoff spesielt beregnet på psykisk og fysisk helse hos flyktninger, men UpToDate har noe stoff spesielt rettet mot denne gruppen.

Ressurser på nett

På Helsebibliotekets Flyktninger og innvandrere-side finner du en underside vi har kalt Ressurser på nett. Der har vi samlet nyttige lenker til FHIs sider om migrasjonshelse, nasjonale kunnskapssentre, organisasjoner og nettsteder om flyktninger og innvandrere.

Aktuelle søkeord: flyktninger, innvandrere, asylsøkere, innvandrerkvinner, omskjæring, psykisk helse, traumer, ptsd, posttraumatisk stresslidelse, vold, overgrep

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 08.06.2020.

Her finner du skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser

barn som står i et vindu og ser ut
På Helsebiblioteket finner du blant annet tester for autismespektrumlidelser. Ill.foto: Mostphotos.

Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester  for utviklingsforstyrrelser. Her er de: Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Innenfor dette temaområdet har vi inkludert blant annet tilstander som Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte tester, som:

RBUP har et prosjekt for å vurdere tester for barn, psyktestbarn.no. Der blir de psykometriske egenskapene til testene beskrevet.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere pasienter. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for utviklingsforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 24.08.2020.

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, autisme, autismespekter, Asperger, Downs syndrom, skåringsverktøy, tester

Digitale webapplikasjoner tas ned (ROP)

mann som skjenker øl i et glass
For mange alkoholenheter? Den elektroniske versjonen av skåringsverktøy for blant annet alkoholbruk fjernes nå fra ROPs nettsted. Ill.foto: Mostphotos.

NKROP har gjennom en årrekke tilbudt digitale screening- og kartleggingsverktøy for kartlegging av rusmiddelbruk. Nå er dessverre verktøyene tatt ned.

Av Marte Goplen

– Det er med tungt hjerte vi må stenge ned de digitale verktøyene, sier leder for Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP), Bjørn Stensrud.

Nedtaket skyldes personvernforordningen (GDPR), som alle aktører i Norge er forpliktet til å følge. Personvernreglene stiller strenge krav til hva slags informasjon en aktør kan samle inn, og hvordan dataene kan oppbevares. Helseopplysninger regnes for å være sensitive data og krever særskilt sikker behandling og oppbevaring.

Tilgjengelige PDF-versjoner

Kartleggingsverktøyene som NKROP har fasilitert, ble utformet i 2012. Siden den gang har kravene til personvern og informasjonssikkerhet endret seg, og verktøyene tilfredsstiller ikke lenger kravene i den nye lovgivningen.

Verktøyene som fjernes er de digitale versjonene av Alcohol-E, Alkoholenhetskalkulatoren, AUDIT, AUDIT-C, CAGE, DUDIT, DUDIT-E, SCL-10 og TWEAK.

Flere av verktøyene vil fortsatt være tilgjengelig som nedlastbare PDFer på rop.no. For å benytte verktøyene innebærer det at du fysisk må skrive ut PDFen, fylle den ut og regne ut skåren manuelt.

Les hele saken: Digitale webapplikasjoner tas ned

Debatt: Jeg var en omnipotent ISTDP-terapeut  (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) har verktøy som kan synes svært effektive. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Som ISTDP-terapeut følte jeg på en stor grad av omnipotens. Jeg jobbet hardt for å lære meg teknikken og trodde jeg fikk en bedre forståelse for andre. Vred pasienten seg i stolen, tolket jeg det som motstand.

Av Ingeborg Lishaugen

Jeg kan fortsatt huske min nervøsitet fra de første terapitimene som nyutdannet. Hva skulle jeg si og gjøre? Hvordan kunne jeg svare på tårer, på intense spørsmål og sinte savn? Jeg opplevde å få svar under et seminar i 2008. Foredragsholderen Jon Frederickson viste videomateriale av en terapi, stanset ofte videoen, forklarte på tavla, gjorde det abstrakte konkret og observerbart.

Jeg så angsten, jeg så følelsen hos pasienten. Det var en sterk opplevelse av å endelig begripe noe mer, som å finne et kart som kunne legges oppå det ulendte og uoversiktlige terrenget jeg befant meg i. Intensiv dynamisk korttidsterapi (ISTDP) het metoden, og hadde verktøy som virket svært potente. I løpet av seminaret så jeg hvordan en pasient endret kurs. Det var fantastisk å se og ga meg tro på at jeg kunne lære meg en metode som virkelig ville gjøre en forskjell. I 2009 ble Norsk forening for intensiv dynamisk korttidsterapi dannet og har siden den gang tilbudt treårig videreutdanning. Jeg priste meg lykkelig for å kunne være en av de tolv første elevene.

Det finnes rikelig med forskning på evidensbaserte og manualbaserte metoder og deres effekt. Hvordan metodene påvirker terapeutene, er et mindre utforsket område. Jeg ønsker å fortelle hva det gjorde med meg som terapeut å falle for – og følge – en metode.

Les mer: Jeg var en omnipotent ISTDP-terapeut (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

En ny og dynamisk psykopatimodell (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

pasient med maske og terapeut
Forskerne presenterer en modell som fremhever lidelse hos psykopaten, og som illustrerer en skjevutvikling som kan justeres med behandling. Ill.foto: Colourbox.

Dynamisk Modell av Psykopati portretterer lidelse hos psykopaten og gir et utgangspunkt for behandling.

Av Aina Sundt Gullhaugen

The Mask of Sanity (Cleckley, 1941) la grunnlaget for dagens forståelse av psykopati som en forstyrrelse som skaper lidelse for andre. I en nylig publisert artikkel i Psychoanalytic Psychology presenterer vi en modell som fremhever lidelse hos psykopaten, og som illustrerer en skjevutvikling vi mener kan justeres med behandling (Gullhaugen et al., 2021).

Cleckley beskrev psykopaten som et tilsynelatende velfungerende individ med gode evner og fravær av plager. Personen er imidlertid upålitelig, bryr seg ikke om det hensynsløse han eller hun foretar seg, og bidrar ikke til fellesskapet. Personen er også følelsesmessig og relasjonelt frakoblet og mangler innsikt i egen fungering. Cleckley oppfattet psykopati som et resultat av en biologisk endring, og forsøkte ikke å forstå psykopatens indre dynamikk og psykologi. «This disease is beyond my practice» (s. 416) oppsummerer Cleckleys tanker om behandling. Cleckleys kliniske profil ble empirisk validert av Hare (2003), hvis Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) har blitt regnet som gullstandard-mål på psykopati de siste tiårene (Hare, 2020). PCL-R sikret at fagfolk verden over studerte det samme fenomenet, som har en prevalens på 1,2–4,5 % i befolkningen (Sanz-García et al., 2021). Diagnostisk forbindes psykopati med dyssosial personlighetsforstyrrelse, men personer med høy PCL-R-skår fyller ofte kriterier fra flere personlighetsforstyrrelser (Hildebrand et al., 2004).

En integrert psykopatimodell

De fleste psykopatimodeller (Cooke et al., 2004; Patrick et al., 2009) baserer seg på temaene som inngår i Cleckleys profil og Hares sjekkliste. Den samme dyssosiale og mangelfulle fungeringen listes mer eller mindre omfattende, men like fragmentert opp. Selv spurte jeg «er psykopati og lidelse gjensidig utelukkende konstrukter» i min doktorgrad (Gullhaugen, 2012), ut ifra en tanke om at vi ikke vil kunne hjelpe psykopater før vi forstår hva som er vanskelig for dem. En slik forståelse representerer en mer integrert tilnærming til psykopati.

Les hele artikkelen: En ny og dynamisk psykopatimodell (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Psykiatrikritisk debattbok (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boka stiller grunnleggende spørsmål om selve grunnlaget for fagfeltet psykiatri.

På noe over 200 sider retter forfatteren, professor Ragnfrid Kogstad, et kritisk søkelys mot store deler av virksomheten i psykisk helsevern. Ikke minst reises en kritikk mot holdninger til pasienter, diagnosesystemer og konkrete diagnoser som «schizofreni».

Anmeldt av Aslak Syse

De ses som konstruksjoner som fører til så store skader at de mister legitimitet. Det er rimelig ut fra bokas innledning, oppbygning og innhold å se den som en debattbok der det stilles essensielle spørsmål om selve grunnlaget for fagfeltet. Som forfatteren presiserer i innledningen, er problematiseringen av «kunnskapsgrunnlaget så vel som definisjonsmakt og hegemoniske tankesett særlig viktig. Mye står på spill. Ikke bare liv og helse, men også menneskers verdighet og muligheten til å beskytte etiske standarder og menneskerettigheter. Dagens kunnskaps- og verdigrunnlag må utfordres.»

Les hele anmeldelsen: Psykiatrikritisk debattbok (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ragnfrid Kogstad Etikk og menneskerettigheter i psykisk helsevern 211 s, tab, ill. Oslo: Abstrakt forlag, 2021. Pris NOK 327 ISBN 978-82-7935-405-5

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑