I forbindelse med omlegging av nettsidene til Helsebiblioteket.no tar PsykNytt en pause i noen uker.
PsykNytt utgis av Helsebiblioteket, og fordi Helsebiblioteket nå er i innspurten av omleggingen til nye sider, tar vi en pause i utgivelsen av PsykNytt. Vi trenger å konsentrere oss om nettstedet en stund, men kommer sterkere tilbake.
Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.
På siden finner du også fagnyheter for feltet.
Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.
Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:
Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:
Det finnes flere spesialverktøy i listen.
Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.
Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.
Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.
Flere angstdiagnoser med psykolog-samarbeid Sannsynligheten for at unge menn fikk en angstdiagnose, økte med psykolog og psykiater tilknyttet fastlegekontoret.
Resultater fra en norsk studie, publisert i tidsskriftet BMJ Open, viser at unge menn mellom 16 og 24 år oftere fikk angstdiagnose etter at fastlegen fikk psykolog og psykiater tilknyttet legekontoret. Forskerne påviste ikke en tilsvarende forskjell for unge kvinner.
– At økningen i angstdiagnoser bare var signifikant for menn, kan bety at dette er en pasientgruppe som ellers ikke ville ha blitt funnet, sier førsteforfatter og professor emeritus Ole Rikard Haavet til Forskningsnytt, nettstedet til Allmennmedisinsk forskningsfond.
Haavet er selv mangeårig fastlege. Forskeren tror det kan være enklere å oppdage unge kvinner med psykiske helseproblemer.
– Når psykolog og psykiater blir tilknyttet fastlegekontoret, øker fastlegenes kompetanse og evnen til å fange opp psykiske lidelser – det blir enklere å finne «nåla i høystakken». Annen forskning har vist at det kreves ganske høy kompetanse for å oppdage sykdom og kunne tilby effektiv behandling for unge med psykiske lidelser, sier Haavet om funnene.
Les hele saken: Flere angstdiagnoser med psykolog-samarbeid (Dagens Medisin)
Hvordan finner du ut om en person med rusmiddelproblemer lider av depresjon? I en ny studie har norske forskere undersøkt to screeningverktøy. Begge viser seg å være nyttige for formålet.
Av Marte Goplen
Å undersøke for depresjon blant personer med rusmiddelproblemer er viktig. Depresjon kan gi dårligere resultater av behandling for ruslidelsen, for eksempel i form av frafall fra behandling og økt risiko for tilbakefall etter endt behandling. Det kan imidlertid være vanskelig å avdekke depresjon hos personer med rusmiddelproblemer.
– Det skyldes at symptomtrykket for personer med rusmiddelproblemer er høyere enn i den øvrige befolkningen, forklarer Ingebjørg Aspeland Lien ved Nordlandssykehuset og Jørgen Gustav Bramness ved Folkehelseinstituttet. De er to av fire forskere bak studien som nylig er publisert i Psychiatry Research.
Hva er spesielt med screeningverktøy for depresjon for personer med ruslidelser?
– Hovedutfordring er at konsumet av rusmidler, og symptomene som følger av dette, kan være med å tilsløre en faktisk depresjon. Disse personene kan ofte slite med mange symptomer på en og samme tid, og det kan være utfordrende å identifisere hva som er hva. En del har også somatiske lidelser som kan gi depressive symptomer.
– Målet med studien har vært å finne ut om screeningverktøyene, Beck depression inventory og Hopkins symptom checklist, kan brukes for å avdekke depresjon blant pasienter i behandling for rusmiddelproblemer, forteller Lien.
Sammen med sine medforskere har Lien sammenlignet dataene fra 127 deltakere innlagt ved norske rusavvenningsklinikker. Deltakerne fylte ut Beck depression inventory og Hopkins symptom checklist. Deretter ble scoringene sammenlignet med data fra kliniske intervjuer, gjennomført med Mini International Neuropsychiatric Interview (M.I.N.I.), av de samme pasientene.
– M.I.N.I. er et mye brukt verktøy, men har form som et klinisk intervju. Beck og Hopkins er laget for at pasientene skal kunne fylle dem ut selv. Det gjør at de to screeningverktøyene er svært enkle og tidseffektive i bruk, sier Lien som selv jobber som klinisk psykolog til daglig.
Funnene i studien viser at de to verktøyene er velegnet til å avdekke depresjonslidelser hos personer med ruslidelser. Videre indikerer studien av noen av spørsmålene i verktøyene er bedre enn andre.
Les hele saken: Depresjon og rus (ROP)
Jeg tror helsetjenesten er på feil kurs med så utstrakt bruk av enkle kognitive intervensjoner i kronisk smerterehabilitering.
Av Siv Hilde Berg
Jeg har vært på vandring som pasient i helsetjenesten i ti år etter at en hjerne- og ryggmargsbetennelse satte meg helt ut av spill. Kroppen har siden da gitt meg daglig bank i et svingende forløp. Mine dager har derfor store kontraster, fra dager hvor jeg har så sterke smerter at jeg ikke engang kan sitte i en rullestol, til dager hvor jeg går på fjelltur eller presenterer forskning på internasjonale konferanser. Midt mellom disse kontrastene er livet mitt – i konstant rehabilitering, fordi jeg alltid vil ta friheten tilbake. Mine livsroller innebærer like store kontraster. På den ene siden erfarer jeg den sårbare pasientrollen. På den andre siden er jeg forsker og psykolog, som prøver å forstå hvordan helsetjenesten kan skape trygge innleggelser.
Som psykolog er jeg godt kjent med at smerte er en subjektiv opplevelse. Vi skiller mellom den fysiske smerten og den kognitive fortolkningen av smerten. Måten vi fortolker smerten på, påvirker hvordan smerten oppleves. Kognitiv terapi anvendes derfor i fysikalske rehabiliteringsinstitusjoner for å arbeide med pasientens tanker rundt smerter. Som pasient erfarer jeg at kognitiv terapi ofte implementeres stykkevis og delt i smerterehabilitering. Jeg stiller derfor spørsmålet: Kan en slik kognitiv tilnærming også påføre pasienten skade?
Les hele kronikken: «Det er ikke farlig å ha vondt» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
To norske fagbøker om psykoterapi med barn og ungdom er nylig kommet ut, og er etter min mening svært gode tilskudd til sjangeren.
Anmeldt av Agnes Bohne
Det er kjærkomment å få lese to norske, gode fagbøker om psykoterapi med barn og ungdom, særlig når begge er fulle av gode kasus og konkrete tips til intervensjoner. Psykodynamisk terapi for barn og Lek og kreativitet – i psykoterapi med barn og ungdom er begge praksisnære og reflekterte fagbøker som inspirerer til videre klinisk arbeid med barn, ungdom og familiene deres.
Anders Flækøy Landmark står alene bak Psykodynamisk terapi for barn. Forfatterens holdninger skinner igjennom i boken, og fant gjenklang hos meg. Det handler om betydningen av å møte familier som strever, med åpenhet og ydmykhet, og ikke innta en bedrevitende holdning som terapeut. Barnets stemme skal frem. I mitt eget virke er jeg opptatt av å anvende tilbakemeldingsverktøy på en god måte, slik at vi nettopp får til åpenhet rundt behandlingsprosessen, der barnets egen stemme blir hørt. Landmark nevner ikke slike verktøy, men jeg opplever holdningen som den samme: anerkjennelsen av at det er mange måter å jobbe på, og at vi må finne veien som gir mening for familien, dersom det skal være nyttig og virkningsfullt.
Les hele anmeldelsen: To praksisnære tilskudd til barne- og ungdomsfeltet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)
BOK Psykodynamisk terapi for barn FORFATTER Anders Flækøy Landmark FORLAG Gyldendal ÅR 2021 SIDER 368
BOK Lek og kreativitet- i psykoterapi med barn og ungdom FORFATTERE Line Indrevoll Stänicke, Unni Tanum Johns og Anders Flækøy Landmark (red.) FORLAG Gyldendal ÅR 2021 SIDER 336
