pasient med maske og terapeut
Forskerne presenterer en modell som fremhever lidelse hos psykopaten, og som illustrerer en skjevutvikling som kan justeres med behandling. Ill.foto: Colourbox.

Dynamisk Modell av Psykopati portretterer lidelse hos psykopaten og gir et utgangspunkt for behandling.

Av Aina Sundt Gullhaugen

The Mask of Sanity (Cleckley, 1941) la grunnlaget for dagens forståelse av psykopati som en forstyrrelse som skaper lidelse for andre. I en nylig publisert artikkel i Psychoanalytic Psychology presenterer vi en modell som fremhever lidelse hos psykopaten, og som illustrerer en skjevutvikling vi mener kan justeres med behandling (Gullhaugen et al., 2021).

Cleckley beskrev psykopaten som et tilsynelatende velfungerende individ med gode evner og fravær av plager. Personen er imidlertid upålitelig, bryr seg ikke om det hensynsløse han eller hun foretar seg, og bidrar ikke til fellesskapet. Personen er også følelsesmessig og relasjonelt frakoblet og mangler innsikt i egen fungering. Cleckley oppfattet psykopati som et resultat av en biologisk endring, og forsøkte ikke å forstå psykopatens indre dynamikk og psykologi. «This disease is beyond my practice» (s. 416) oppsummerer Cleckleys tanker om behandling. Cleckleys kliniske profil ble empirisk validert av Hare (2003), hvis Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) har blitt regnet som gullstandard-mål på psykopati de siste tiårene (Hare, 2020). PCL-R sikret at fagfolk verden over studerte det samme fenomenet, som har en prevalens på 1,2–4,5 % i befolkningen (Sanz-García et al., 2021). Diagnostisk forbindes psykopati med dyssosial personlighetsforstyrrelse, men personer med høy PCL-R-skår fyller ofte kriterier fra flere personlighetsforstyrrelser (Hildebrand et al., 2004).

En integrert psykopatimodell

De fleste psykopatimodeller (Cooke et al., 2004; Patrick et al., 2009) baserer seg på temaene som inngår i Cleckleys profil og Hares sjekkliste. Den samme dyssosiale og mangelfulle fungeringen listes mer eller mindre omfattende, men like fragmentert opp. Selv spurte jeg «er psykopati og lidelse gjensidig utelukkende konstrukter» i min doktorgrad (Gullhaugen, 2012), ut ifra en tanke om at vi ikke vil kunne hjelpe psykopater før vi forstår hva som er vanskelig for dem. En slik forståelse representerer en mer integrert tilnærming til psykopati.

Les hele artikkelen: En ny og dynamisk psykopatimodell (Tidsskrift for Norsk psykologforening)