Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

15. november 2021

Her er relevante pakkeforløp for psykisk helse og rus

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet innførte pakkeforløp for psykisk helse i 2019. Det er så langt publisert ni pakkeforløp, samt en plan for innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp angir:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger som er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Du finner pakkeforløpene nederst på siden https://www.helsedirektoratet.no/tema/psykisk-helse

De ni pakkeforløpene er:

En rapport publisert av SINTEF i januar 2019 konkluderte med at det er mange utfordringer rundt innføring av pakkeforløpene så langt. Rapporten pekte blant annet på at kommunene for å finne sin plass i pakkeforløpene, og at det er behov for større fleksibilitet rundt frister. Det er for tidlig til å si noe om sammenhengene her, men evalueringen vil følge utviklingen også på dette delmålet. SINTEF gjennomførte evaluering også i 2020 og 2021.

I 2021 konkluderte rapporten med at det gjenstår en god del for å oppnå målsettingene om økt brukermedvirkning, mer sammenhengende og koordinerte tjenester og bedre ivaretakelse av somatisk helse og levevaner.

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykiske lidelser, rus

0

Kunnskap om behandling av traumer, stress og overgrep

minneveggen over falne amerikanere i Vietnam
Vietnamkrigen preger fortsatt mange amerikanere. Ill.foto: Runar Eggen

Klikk deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for traumer, stress og overgrep finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: traumer, stress, overgrep, PTSD, posttraumatisk stresslidelse, vold, voldtekt

0

Kronikk: Ketamin ved depresjon – evidens og forslag til praksis (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Det er stort behov for nye behandlingsalternativer. Ill.foto: Colourbox.

Dagens behandling av alvorlig depresjon er mangelfull, og mange pasienter oppnår ikke ønsket effekt. Ketamin er et nytt behandlingsalternativ, og randomiserte studier viser rask effekt av intravenøs ketamin. Selv om det er noe mangelfull kunnskap om bivirkninger og varighet av effekt, mener vi tiden er inne for å starte klinisk utprøving i Norge.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Andreas Wahl Blomkvist og Ole A. Andreassen

Det finnes i dag flere behandlingsalternativer for depresjon, både farmakologiske og psykologiske, men alvorlige depresjoner er vanskelig å behandle og en betydelig andel oppnår ikke remisjon. Derfor er det stort behov for nye behandlingsalternativ. Ketamin er et velkjent anestesimiddel som i en serie med studier er vist å ha hurtigvirkende antidepressiv effekt, med akseptable bivirkninger, men varighet må avklares. En nesespray med enantiomeren esketamin ble nylig godkjent til bruk mot behandlingsresistent depresjon. Det er behov for skaffe mer kunnskap om varighet av effekt og bivirkninger, men samtidig er det mange med alvorlig depresjon som kan ha nytte av ketamin. Derfor er det startet et utprøvingsprosjekt ved Sykehuset Østfold, og vi foreslår en koordinert klinisk utprøving i Norge.

Les hele saken: Ketamin ved depresjon – evidens og forslag til praksis (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Traumebehandling for små barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Par som krangler med barn til stede
CPP kan nyttast når forholdet mellom eit lite barn og omsorgspersonen er negativt påverka av vanskelege tilhøve i familien. Ill.foto: Colourbox.

Tidlege traume viklar seg inn i barnet si utvikling på komplekse måtar. Metoden Child-Parent Psychotherapy gir oss høve til å få fram barnet si stemme samtidig som vi jobbar med auka tryggleik og utviklingstøtte i omsorgsrelasjonen.

Av Anita Krøvel-Velle, Guro Vigestad og Anne Gunn Tingvold

Då Kaia var 16 månadar, vart ho akutt flytta i beredskapsheim etter gjentekne alvorlege valdsepisodar heime. Ho kjem til behandling ved BUP 3 år gamal, saman med fostermor. Det er bekymringar knytt til humørsvingingar, sinneutbrot og separasjonsangst. Ingen har snakka med Kaia om valdshendingane ho sannsynlegvis har vore vitne til i biologisk heim.

Korleis kan vi som terapeutar hjelpe små barn til gjennomarbeiding og heiling når skremmande hendingar stoggar normal vekst? I denne artikkelen ynskjer vi å dele kliniske erfaringar med metoden Child – Parent Psychotherapy (CPP). Vi vil kome tilbake til Kaia seinare i artikkelen. Gjennom å fylgje behandlinga hennar ynskjer vi å illustrere korleis eit behandlingsløp kan sjå ut.

CPP er ein relasjonsbasert og traumeinformert behandlingsmetode for sped- og førskulebarn. Metoden kan nyttast i alle situasjonar der relasjonen mellom eit lite barn og omsorgspersonen er negativt påverka av vanskelege tilhøve i familien (Lieberman et al., 2015). Årsaker kan mellom anna vere eksponering for traumatiske hendingar, miljømessige belastningar, psykisk sjukdom hjå foreldre, omsorgssvikt, store utfordringar relatert til temperament eller andre vanskar hjå barnet. Barn og omsorgsperson møter saman til behandlingstimar på leikerom. Målet med behandlinga er å styrke relasjonen mellom barn og omsorgsperson, og at omsorgspersonen i aukande grad skal bli i stand til å forstå barnet si åtferd, hjelpe med regulering av følelsar og å støtte barnet tilbake til normalutvikling.

CPP er ein godt etablert behandlingsmetode for denne pasientgruppa i USA, medan implementering av metoden er heilt i startfasen i Noreg. Effektstudiar viser til gode resultat for barn med PTSD-symptom og barn med åtferdsvanskar (Lieberman, Gosh Ippen & Van Horn, 2006; Lieberman, Van Horn & Gosh Ippen, 2005). Desse studiane viser til at behandlinga også har effekt på omsorgsgivar sine symptom på psykisk liding. Ein finn også god behandlingseffekt for barn med fleire traumatiske og belastande livshendingar (Gosh Ippen et al., 2011). CPP har dessutan vist positiv effekt på tilknytingsmønster hjå barn til deprimerte mødrer (Toth, Rogosch, Manly & Cicchetti, 2006), og ein langtidsstudie finn at effekten varar ved over tid (Guild, Toth, Handley, Rogosch & Cicchetti, 2017).

Les hele fagbidraget: Traumebehandling for små barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Merk: Saker fra Psykologtidsskriftet kommer i PsykNytt etter at sperrefristen for artiklene er opphevet. Det betyr at det er gått minst seks måneder siden de ble publisert.

0

Debatt: Standardisering har fremmet faget (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

lege og pasient
Standardisering har hjulpet fagfeltet opp og frem, skriver forfatterne. Ill.foto:Colourbox.

Akiah Ottesen romantiserer en behandlingshverdag uten dokumentasjonskrav, diagnoser, behandlingsplan og behov for evaluering.

Av Lene Paulsen Walderhaug

Et slikt terapisystem ville skape enorme forskjeller i hva pasienter vil møte når de trenger hjelp. Det vil skape et helsevesen der hver enkelt terapeuts overbevisninger, følelser og innfall vil utgjøre det tilbudet pasienten til enhver tid vil ha tilgjengelig.

Standardisering har hjulpet vårt fagfelt opp og frem. Koblingen til somatiske systemer og forståelsesmodeller har muliggjort vår eksistens som helsefag og skiller oss fra coacher og veiledere. At vi driver behandling, gjør det viktig å definere lidelse og vise hva vi gjør av behandling, slik at vi og andre kan vurdere resultatet. Hvorfor er det så mye negativitet i vår faggruppe nå det gjelder krav om å dokumentere resultater?

Les mer: Standardisering har fremmet faget (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Merk: Saker fra Psykologtidsskriftet kommer i PsykNytt etter at sperrefristen for artiklene er opphevet. Det betyr at det er gått minst seks måneder siden de ble publisert.

0

Rusmisbrukere foretrekker sprøyter, tross større risiko (FHI)

ung mann med sprøyte
Selv om røykefolie deles ut gratis, foretrekker mange sprøyte. Ill.foto: Colourbox

Sprøytebruk gir høyere risiko for helseskade, smittsomme sykdommer og overdoser enn svelging eller røyking av rusmiddelet. Likevel er sprøyter utbredt i rusmiljøet i Norge.

På tross av kampanjer fra helsemyndighetene er bruk av sprøyter utbredt i det norske rusmiljøet, ifølge artikkelen “Hooked on the needle”: Exploring the paradoxical attractions towards injecting drug use”, som nylig ble publisert i tidsskriftet Drugs, Education, Prevention and Policy. Forskere ved Folkehelseinstituttet, i samarbeid med Brukerrommet Velferdsetaten, har undersøkt hvorfor rusmiljøet i Norge fortsetter å bruke sprøyter i så stor grad.

Økt risiko for overdose og smittsomme sykdommer

– Sprøytebruk utgjør den største risikoen for overdoser og helseskader, likevel ser vi at sprøyter har en paradoksal tiltrekningskraft, konstaterer Kristin Hanoa, stipendiat ved Universitetet i Sørøst-Norge og Folkehelseinstituttet.

Norge har hatt et relativt stabilt og høyt antall narkotikautløste dødsfall siden 2003, med et gjennomsnitt på 267 dødsfall årlig. En av de største risikofaktorene er knyttet til hvordan rusmiddelet inntas.

Fra myndighetenes side er det satt i gang flere tiltak og kampanjer for forebygging av overdoser, blant annet arbeidet med å få de som injiserer over til mer skånsomme bruksmåter, deriblant røyking av heroin.

Røykefolie deles ut gratis på de fleste lavterskeltiltak i kommuner i Norge. Flere henter disse pakkene, men i det norske rusmiljøet er imidlertid bruk av sprøyter utbredt og antall overdoser er stabilt, til tross for helsemyndighetens kampanjer om å skifte til mer skånsomme inntaksmetoder.

For å undersøke dette fenomenet nærmere, intervjuet forskere ved FHI 80 personer som bruker rusmidler med sprøyte, rekruttert via lavterskeltiltak i Norges fem største byer.

–  Vi ønsket å utforske de paradoksale attraktive sidene ved å bruke rusmidler i sprøyte, oppstart med sprøytebruk, og hva som gjør at de fortsetter å bruke sprøyter, tross økt risiko for helseskader og overdoser, sier Hanoa.

Les hele saken: Rusmisbrukere foretrekker sprøyter, tross større risiko (FHI)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑