Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

januar 2017

Risikovurdering av tjenester til personer med ROP-lidelser (Helsetilsynet)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Samtidig og integrert psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling er viktig for at tjenestene skal lykkes. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Helsetilsynet har utarbeidet en rapport om risiko for svikt i tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Dette er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.

Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse kan svikte innen både spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og sosialtjenester.

De tre mest risikoutsatte områdene er:

  • manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
  • mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (både somatisk og psykisk helse samt rusavhengighet)

Les hele rapporten her: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

1

Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Older woman refusing medication at home
Den opplevde tvangen var sterkere enn den formelle tvangen, ifølge brukerundersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold opplever å bli fratatt kontroll over eget liv, og beskriver høy grad av opplevd tvang, viser ny Bruker spør bruker-undersøkelse.

Av Ellen Hoxmark og Roald Lund Fleiner

Rapporten er resultatet av en BSB evaluering gjort i regi av  KBT Midt-Norge, og er gjort på oppdrag av Tromsø kommune, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og Psykisk helsevern i forbindelse med det såkalte TUD-prosjektet i Tromsø.

En del av prosjektet handler om å få vite mer om hvordan mennesker underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) erfarer behandlingen og tjenestene som er involvert.

12 brukere spurt

Rapporten Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette baserer seg på intervjuer og fokusgrupper med til sammen 12 informanter, som alle hadde pasienterfaringer med TUD. Rapporten er skrevet av Astrid Weber, Annika Alexandersen og Dagfinn Bjørgen.

Les mer: Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Individuell plan og egne boligprogrammer gir færre bostedsløse (FHI)

Byggearbeid
Housing First er et boprogram som ser ut til å fungere bedre enn vanlige tjenester. Ill.foto: Colourbox

Boligprogrammer som Housing First og individuelle planer skaffer trolig bolig til flere, sammenlignet med tradisjonelle tiltak. Det er blant resultatene av en ny kunnskapsoversikt fra Folkehelseinstituttet.

Personer uten fast bosted i Norge ble første gang kartlagt i 1997. Registreringer fram til nå viser at antallet bostedsløse har ligget jevnt mellom 5000 og 6500, til tross for et uttalt mål om å redusere hvor mange som ikke har et hjem å gå til. Husbanken ba Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å utarbeide en systematisk oversikt om effekten av boligprogrammer og individuell plan (case management). Oversikten er knyttet til bostedsløshet og boligstabilitet blant personer som er, eller står i risiko for å bli, uten fast bosted.

Bedre enn vanlige tjenester

Housing First er et botilbud uten krav til rusfrihet og uten en forventning om at beboerne holder seg unna rusmidler og alkohol.

– Programmet Housing First er trolig bedre enn ordinære tjenester når det gjelder å redusere bostedsløshet. Programmet gir bedre boligstabilitet og forlenger tiden i stabil bolig, sier forsker Heather Menzies Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet.

– Individuell plan er trolig bedre enn ordinære tjenester når det gjelder å redusere antall personer som er uten fast bosted, fortsetter hun. I den systematiske oversikten sammenstilte forskerne resultater fra 43 randomiserte, kontrollerte studier.

Les mer: Individuell plan og egne boligprogrammer gir færre bostedsløse (FHI)

0

Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Ill.foto: Kuzma, iStockphoto
Kommunene har gode erfaringer med oppsøkende team. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Kommunene bruker flere årsverk til arbeid med psykisk helse og rus. Fra 2015 til 2016 har slike årsverk økt med 5,2 prosent.

Dette er blant funnene i rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Total økning i årsverk rettet mot voksne er 4,7 prosent. Når det gjelder psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene rettet mot voksne har antall årsverk økt med 41 prosent fra 2015 til 2016. De siste årene har kommunene kunnet søke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse, for eksempel rask psykisk helsehjelp og rekrutteringstilskudd for ansettelse av psykologer i kommunen.

Det har også blitt bevilget midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten, og i 2016 skulle 400 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter gå til arbeid innen rusfeltet. Flere kommuner vurderer tjenestetilbudene sine som gode i 2016 enn i 2015.

Les mer: Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

0

Fortsatt vekst ved de distriktspsykiatriske sentrene (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
Økningen har vært kraftigere ved DPS-ene enn ved sykehusene. Ill.foto: Runar Eggen

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) har blitt vesentlig styrket de siste 15 årene, og det psykiske helsevernet for voksne har blitt dreid fra døgntilbud til polikliniske og ambulante tjenester.

Dette er noen av funnene i rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2015 fra Helsedirektoratet. Innen det psykiske helsevernet for voksne har det i mange år vært en målsetting å forskyve virksomheten fra sykehus til DPS, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant tjenester. For perioden 1998-2015 sett under ett har en langt på vei lyktes i å oppnå en slik forskyvning, men etter 2008 har overføring av ressurser fra sykehus til DPS langt på vei stoppet opp.

Les mer: Fortsatt vekst ved de distriktspsykiatriske sentrene (Helsedirektoratet)

0

Helsepersonell må fremlegge politiattest (Helsetilsynet)

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Fra nyttår 2017 trår en del endringer i lovverket for helsetjenesten i kraft. Det er blant annet innført krav om politiattest for flere yrkesgrupper.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten er endret. Les mer

I Sosialtjenesteloven er det innført aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold (§20, ny §20 a). Les mer

Helse- og omsorgstjenesteloven er oppdatert med endring – krav om framlegging av politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 5-4, ny § 5-4 a).  Les mer

Helsepersonelloven er oppdatert med endringer – krav om framlegging av politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester, tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 20 a). Les mer

0

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

1

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑