Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

23. januar 2017

Bokanmeldelse: Se kroppen i psykoterapi (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kroppen har vært oversett i psykoterapi.
Kroppen har i liten grad vært inkludert i psykoterapi.

Tankene bor i en kropp. Derfor må kroppen få sin plass i psykoterapi, argumenterer ny bok.

Anmeldt av Frøy Lode Wiig 

Innen psykoterapi har det i liten grad vært tradisjon for å inkludere pasientens kropp i vurdering og behandling, skriver Anne Kristine Bergem, redaktør av den nye boka Kroppen i psykoterapi. Bidragsyterne i boka ønsker å fremheve at kropp og sinn er ett, en helhet, ikke to adskilte systemer.

Forfatterne stiller spørsmål som: Hvordan kommer vonde følelser til uttrykk gjennom kroppen? Hva skjer med kroppen i terapi? Hvordan kan man invitere pasienten til dialog om egen kropp? Boka inkluderer bidrag fra ti fagpersoner, samt to brukerhistorier.

Anne Kristine Bergem (red.) Kroppen i psykoterapi, Gyldendal Akademisk, 204 s.

Les mer: Se kroppen i psykoterapi (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

E-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko

Ung mann på veibro.
Kurset gjør deg i bedre stand til å vurdere selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox

Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging har utviklet et e-læringskurs i vurdering av selvmordsrisiko. Kurset retter seg mot leger og psykologer i primærhelsetjenesten.

Kurset er godkjent av legeforeningen som valgfritt kurs (3 timer).

Målet med kurset er å styrke helsepersonells kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko. Kurset gir en innføring i hvordan du kan vurdere selvmordsrisiko og sette i gang behandlingstiltak.

Du må registrere deg for å ta kurset; dette er gratis.

Kurset er tilgjengelig fra http://www.selvmordsrisikovurdering.no.

0

Risikovurdering av tjenester til personer med ROP-lidelser (Helsetilsynet)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Samtidig og integrert psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling er viktig for at tjenestene skal lykkes. Ill.foto: Katarina Sundelin, Colourbox

Helsetilsynet har utarbeidet en rapport om risiko for svikt i tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse.

Dette er en sårbar gruppe med behov for sammensatte tjenester. Svikt på ett eller flere områder kan gi svært alvorlige konsekvenser.

Risikovurderingen viste at tilbudet til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse kan svikte innen både spesialisthelsetjeneste og kommunale helse- og sosialtjenester.

De tre mest risikoutsatte områdene er:

  • manglende samtidig og integrert behandling i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)
  • bruker/pasient får ikke tilpasset bolig (inkludert ikke tilpasset innholdet av tjenester i boligen)
  • mangelfull utredning, vurdering og diagnostisering (både somatisk og psykisk helse samt rusavhengighet)

Les hele rapporten her: Risikovurdering av tjenester til personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse

1

Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Older woman refusing medication at home
Den opplevde tvangen var sterkere enn den formelle tvangen, ifølge brukerundersøkelsen. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter underlagt tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold opplever å bli fratatt kontroll over eget liv, og beskriver høy grad av opplevd tvang, viser ny Bruker spør bruker-undersøkelse.

Av Ellen Hoxmark og Roald Lund Fleiner

Rapporten er resultatet av en BSB evaluering gjort i regi av  KBT Midt-Norge, og er gjort på oppdrag av Tromsø kommune, Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), og Psykisk helsevern i forbindelse med det såkalte TUD-prosjektet i Tromsø.

En del av prosjektet handler om å få vite mer om hvordan mennesker underlagt tvunget psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) erfarer behandlingen og tjenestene som er involvert.

12 brukere spurt

Rapporten Jeg er redd jeg aldri skal komme meg ut av dette baserer seg på intervjuer og fokusgrupper med til sammen 12 informanter, som alle hadde pasienterfaringer med TUD. Rapporten er skrevet av Astrid Weber, Annika Alexandersen og Dagfinn Bjørgen.

Les mer: Opplever å bli fratatt kontroll over eget liv (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

0

Individuell plan og egne boligprogrammer gir færre bostedsløse (FHI)

Byggearbeid
Housing First er et boprogram som ser ut til å fungere bedre enn vanlige tjenester. Ill.foto: Colourbox

Boligprogrammer som Housing First og individuelle planer skaffer trolig bolig til flere, sammenlignet med tradisjonelle tiltak. Det er blant resultatene av en ny kunnskapsoversikt fra Folkehelseinstituttet.

Personer uten fast bosted i Norge ble første gang kartlagt i 1997. Registreringer fram til nå viser at antallet bostedsløse har ligget jevnt mellom 5000 og 6500, til tross for et uttalt mål om å redusere hvor mange som ikke har et hjem å gå til. Husbanken ba Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet om å utarbeide en systematisk oversikt om effekten av boligprogrammer og individuell plan (case management). Oversikten er knyttet til bostedsløshet og boligstabilitet blant personer som er, eller står i risiko for å bli, uten fast bosted.

Bedre enn vanlige tjenester

Housing First er et botilbud uten krav til rusfrihet og uten en forventning om at beboerne holder seg unna rusmidler og alkohol.

– Programmet Housing First er trolig bedre enn ordinære tjenester når det gjelder å redusere bostedsløshet. Programmet gir bedre boligstabilitet og forlenger tiden i stabil bolig, sier forsker Heather Menzies Munthe-Kaas ved Folkehelseinstituttet.

– Individuell plan er trolig bedre enn ordinære tjenester når det gjelder å redusere antall personer som er uten fast bosted, fortsetter hun. I den systematiske oversikten sammenstilte forskerne resultater fra 43 randomiserte, kontrollerte studier.

Les mer: Individuell plan og egne boligprogrammer gir færre bostedsløse (FHI)

0

Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Ill.foto: Kuzma, iStockphoto
Kommunene har gode erfaringer med oppsøkende team. Ill.foto: Kuzma, iStockphoto

Kommunene bruker flere årsverk til arbeid med psykisk helse og rus. Fra 2015 til 2016 har slike årsverk økt med 5,2 prosent.

Dette er blant funnene i rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2016: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Total økning i årsverk rettet mot voksne er 4,7 prosent. Når det gjelder psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene rettet mot voksne har antall årsverk økt med 41 prosent fra 2015 til 2016. De siste årene har kommunene kunnet søke ulike tilskuddsordninger innen rus og psykisk helse, for eksempel rask psykisk helsehjelp og rekrutteringstilskudd for ansettelse av psykologer i kommunen.

Det har også blitt bevilget midler til kommunene for å styrke skolehelsetjenesten, og i 2016 skulle 400 millioner kroner av veksten i kommunenes frie inntekter gå til arbeid innen rusfeltet. Flere kommuner vurderer tjenestetilbudene sine som gode i 2016 enn i 2015.

Les mer: Psykisk helse og rus: Flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

0

Fortsatt vekst ved de distriktspsykiatriske sentrene (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
Økningen har vært kraftigere ved DPS-ene enn ved sykehusene. Ill.foto: Runar Eggen

De distriktspsykiatriske sentrene (DPS) har blitt vesentlig styrket de siste 15 årene, og det psykiske helsevernet for voksne har blitt dreid fra døgntilbud til polikliniske og ambulante tjenester.

Dette er noen av funnene i rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2015 fra Helsedirektoratet. Innen det psykiske helsevernet for voksne har det i mange år vært en målsetting å forskyve virksomheten fra sykehus til DPS, og fra døgnvirksomhet til poliklinisk og ambulant tjenester. For perioden 1998-2015 sett under ett har en langt på vei lyktes i å oppnå en slik forskyvning, men etter 2008 har overføring av ressurser fra sykehus til DPS langt på vei stoppet opp.

Les mer: Fortsatt vekst ved de distriktspsykiatriske sentrene (Helsedirektoratet)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑