Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Month

februar 2017

Her er de gode nettjenestene for pårørende til folk med psykiske vansker

Older woman refusing medication at home
Demens er vanskelig for både pasient og pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Det kan være en stor belastning å være pårørende til noen med en psykisk lidelse. Derfor er det opprettet en rekke nettjenester for å hjelpe pårørende.

For voksne er kanskje www.parorendesenteret.no det viktigste nettstedet for pårørende til mennesker med psykiske lidelser for å få snakke med fagfolk.

Pårørendesenteret.no driftes av Stiftelsen Pårørendesenteret. Stiftelsen ble etablert i Stavanger i 1998 og finansieres av offentlige tilskudd. Nettstedet er for alle voksne pårørende uansett hvor de befinner seg i landet. Man kan ta kontakt på telefon, e-post eller chat. Se www.parorendesenteret.no

Barn som pårørende

Det finnes egne tjenester for barn som pårørende. For eksempel:

Veileder om pårørende

Helsedirektoratet har utgitt en veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Den beskriver pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Veilederen inneholder også lenker til praktiske og nyttige verktøy, metoder og publikasjoner.

Mobbing skader helsa (rop.no)

Mobbing er dårlig for alt. Ill.foto: Colourbox.
Familierelasjoner, godt skolemiljø og sosial støtte fra jevnaldrende kan redusere konsekvenser av mobbing. Ill.foto: Colourbox.

Å bli mobbet kan føre til et utall helseproblemer og sosiale vansker, viser en ny kunnskapsoppsummering fra Helsedirektoratet. 

Frøy Lode Wiig

Mobbing er dårlig for alt, fastslår en ny kunnskapsoppsummering fra Helsedirektoratet. Å bli utsatt for mobbing kan ha en rekke negative konsekvenser for både fysisk og psykisk helse. Nedsatt selvtillit, ensomhet, selvmordstanker og søvnproblemer kan være noen av følgene av mobbing. Hodepine og generelle smerter er også vanlig. I tillegg kan mobbing lede til psykotiske symptomer, atferdsproblemer og rusmiddelbruk.

Går ut over skolen

Mobbing kan også ha skolerelaterte konsekvenser som høyt fravær og lave karakterer. – Helsekonsekvensene for dem som blir mobbet er veldig alvorlige, både på kort og lang sikt. Vi er ganske gode på å forebygge og avdekke mobbing i Norge, men det er behov for tettere oppfølging av dem som blir mobbet for å motvirke helseskader, sier avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i en pressemelding. Kunnskapsoppsummeringen viser at skadene av mobbing varer lengre enn selve mobbingen.

Reduserer risiko

Forskning viser at det fins faktorer som kan redusere risikoen for negative konsekvenser av mobbing, blant annet gode familierelasjoner og sosial støtte fra jevnaldrende. Et godt skolemiljø og gode relasjoner til skolens personale er også viktig for å minske konsekvensene av mobbing.

Les mer: Mobbing skader helsa (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Den blinde hjernen: plastisk og fantastisk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blind mann med stokk krysser vei mellom biler
Det virker som om bakhodelappen er involvert i aktiv prosessering hos både tidlig og sent blinde. Ill.foto: Colourbox.

Forskjellen mellom tidlig og sent blinde viser hvordan nervesystemet endrer seg og kompenserer for skader og tap av sanser. Kunnskap om nervesystemets plastisitet kan være nyttig for klinikere, uansett arbeidsområde.

Av Marita Hovland Evensen, Silje Segadal Fluge, Trine Skeistrand Kjoberg, Hanne Støle-Hansen og Karsten Specht

Hva skjer i hjernen når et menneske mister en av sine mest essensielle sanser? Forskning på blinde viser at hjernen har en enorm tilpasningsevne og kan reorganisere seg på tvers av sanseområder ved tap av syn.

Siegel (2001) definerer cerebral plastisitet som «hjernens evne til å forandre seg som følge av erfaring og til å restituere seg etter skade eller sykdom». Dette omfatter både struktur og funksjon. Siden mye psykologisk behandling baserer seg på endring, kan det være nyttig for klinikere å ha kunnskap om hjernens plastisitet.

I et større perspektiv kan prinsippene som kommer frem i forskning på blinde overføres til andre områder innenfor psykopatologi. I denne artikkelen tar vi for oss studier på plastisitet i sensoriske systemer og tilhørende hjernestrukturer, med fokus på endringer som følge av synsdeprivasjon. Endringer på tvers av sanser betegnes som kryssmodale.

I denne sammenheng er det nødvendig å forstå betydningen av kritiske og sensitive perioder. En kritisk periode kan defineres som et begrenset tidsvindu der miljømessig påvirkning er nødvendig for normal utvikling av visse evner og egenskaper (Berk, 2009). Uten adekvat miljømessig påvirkning i den kritiske perioden vil ikke de aktuelle evnene utvikles, og dette er ofte irreversibelt.

En sensitiv periode er et tidsvindu der man er spesielt mottagelig for påvirkning fra miljøet, og der det er mest hensiktsmessig at endringer oppstår. I motsetning til i kritiske perioder kan positiv utvikling oppnås også utenfor det optimale tidsvinduet (Berk, 2009).

Les mer: Den blinde hjernen: plastisk og fantastisk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kognitiv atferdsterapi kan hjelpe mot selvskading (Sykepleien.no)

Helsebiblioteket har flere tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Det er usikkert hvor stor effekten av kognitiv atferdsterapi er. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Flere slutter muligens med selvskading etter å ha fått kognitiv atferdsterapi sammenliknet med vanlig oppfølging.  Den positive effekten av kognitiv atferdsteori vedvarer trolig i opptil to år.

Therese Kristine Dalsbø og Geir Smedslund

Det viser en Cochrane-oversikt. Hva sier forskningen? I systematiske oversikter samles forskning. I denne systematiske oversikten har forfatterne samlet forskning om effekt av psykososiale tiltak som kognitiv atferdsterapi hos voksne personer som selvskader. Kognitiv atferdsterapi ble sammenliknet med å få vanlig oppfølging.

Resultatene viser at kognitiv atferdsterapi muligens fører til at færre selvskader rett etter behandlingen er avsluttet (liten tillit til resultatet). Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til dette da feilmarginen for tiltakets effekt viser at det i beste fall er mange færre som selvskader og i verste fall noen flere som selvskader trolig fører til at færre selvskader både seks måneder, ett og to år etter behandlingen er avsluttet (middels tillit til resultatet). Tilliten til resultatet angir hvor sannsynlig det er at forskningsresultatet ligger nær den sanne effekt. Jo større tillit, desto sikrere kan vi være på at resultatet ligger nær den sanne effekt.

Les mer: Kognitiv atferdsterapi får trolig flere til å slutte med selvskading (Sykepleien)

Diett-støtte kan hjelpe ved depresjon (BMC Medicine)

Forbedring av kosthold kan hjelpe mot depresjon. Ill.foto: Colourbox.
Forbedring av kosthold kan hjelpe mot depresjon. Ill.foto: Colourbox.

To australske forskere har gjennomført en  randomisert kontrollert studie der deltakerne ble randomisert til å motta kostholdsråd fra dietetiker som et tillegg til vanlig depresjonsbehandling.

Kontrollgruppen fikk konsultasjoner med sosial støtte av samme varighet som kostholdsrådene. Studien foregikk over 12 uker og var «enkelt-blindet», det vil si at vurdererne var blindet. Depresjonssymptomer var det viktigste utfallsmålet, målt med MADRS. Sekundære utfallsmål var remisjon og endringer i symptomer, stemning og angst. 67 personer ble inkludert i studien.

Forskerne konkluderte med at forbedring av kosthold kan være en effektiv og lett tilgjengelig tilleggsmåte å behandle depresjon på. Tiltaket vil samtidig kunne bidra i behandling av vanlige problemer som opptrer sammen med depresjon, som for eksempel fedme.

Studien ble publisert i BMC Medicine, et anerkjent open access, open peer-review generelt medisinsk tidsskrift. BMC Mediccine publiserer god og innflytelsesrik forskning innen alle områder av klinisk praksis, implementering, samfunnsmedisin, folkehelse og generelle artikler av interesse for fagfolk innen biomedisin.

Les mer:  A randomised controlled trial of dietary improvement for adults with major depression (the ‘SMILES’ trial) (BMC Medicine)

Ny oversikt over nordmenns bruk av rusmidler (FHI)

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Alkoholforbruket avtar i Norge. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Rapporten Rusmidler i Norge 2016 gir en oversikt over nordmenns bruk av alkohol, tobakk, vanedannende legemidler og narkotika.

– Nordmenn drikker og røyker mindre, og snusbruk blant ungdom flater ut, sier hovedforfatter Astrid Skretting ved Folkehelseinstituttet.

Rapporten bygger hovedsakelig på offentlige data fra blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB), Kripos, Toll- og avgiftsdirektoratet og Skatteetaten. I tillegg inngår data som er innhentet og bearbeidet av det tidligere rusforskningsinstituttet SIRUS, som nå er en del av Folkehelseinstituttet (FHI).

Alkohol

Innenlandsk alkoholomsetning, det vil si salg ved vinmonopol, i dagligvare- og utelivsbransjen, har gått ned fra 6,8 liter ren alkohol per innbygger i 2008 til 6 liter i 2015. (se rapportens figur 2.1) – Sammenlignet med andre europeiske land er den norske omsetningen lav. I Danmark er omsetningen over 9 liter ren alkohol per innbygger, mens i Tsjekkia er den over 12 liter per innbygger, sier Skretting. (figur 2.6)

Les mer: Ny oversikt over nordmenns bruk av rusmidler (FHI)

Kunnskap som hjelper mot søvnforstyrrelser

Søvnapné oppdages gjerne først av partneren. Ill. foto: Anita Patterson, iStockphoto

Her er de viktigste kunnskapsressursene for hjelp mot søvnvansker.

I Norge har vi et nasjonalt kompetansesenter for søvnforstyrrelser. Det heter SOVno.no og holder fysisk til på Haukeland universitetssykehus. Senteret utgir et tidsskrift, Søvn, som kommer ut to ganger i året. SOVno driver formidling, forskning og fagutvikling innen søvn, og de har laget en veileder om søvnproblemer som vi har lenket til: Søvnproblemer – hvordan skal de behandles?

Hvis du skal behandle barn med søvnproblemer, har Generell veileder i pediatri et kapittel om søvnproblemer. Er det aktuelt med legemiddelbehandling, vil Legemiddelhåndboka være naturlig å slå opp i. Der er det også et eget kapittel om søvnvansker.

Narkolepsi

Har pasienten din narkolepsi, finnes det en norsk veileder og en europeisk retningslinje:

PTSD

Mennesker med posttraumatisk stresslidelse vil ofte ha problemer med søvnen. Vi har derfor inkludert en retningslinje for PTSD her:

Post-traumatic stress disorder: the management of PTSD in adults and children in primary and secondary care

Oppslagsverk

Hvis du ikke skulle finne det du har bruk for i noen av disse retningslinjene, kan du søke etter råd i oppslagsverkene våre. Den enkleste måten å gjøre det på er å søke på søvnforstyrrelser i søkemotoren vår. Den søker i oppslagsverk, retningslinjer og flere andre kilder samtidig.

Aktuelle lenker:
Helsebibliotekets sider om søvnforstyrrelser
Retningslinjer for søvnforstyrrelser hos Helsebiblioteket

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Følg med i Helsebibliotekets tidsskrifter om familiepsykologi og familieterapi!

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen fagområdene familiepsykologi og familieterapi – logg inn på Helsebiblioteket og les tidsskriftene gratis!

Helsebiblioteket abonnerer på rundt 60 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen (APA). Tidsskriftene dekker en rekke områder. Områdene familiepsykologi og familieterapi ligger på sidene om «psykisk helsearbeid».  Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese APA-tidsskriftene.

Flere av tidsskriftene inneholder relevant fagstoff for deg som arbeider med familier:

Couple and Family Psychology: Research and Practice. Her finner du forskningsartikler om par- og familiepsykologi.

Families, Systems & Health. Her finner du artikler om den psykologiske betydningen av helseproblemer for pasienten selv og for familiemedlemmer.

Journal of Family Psychology. Her finner du artikler om familierelaterte emner som for eksempel barneoppdragelse, skilsmisse og traumatiske opplevelsers betydning for familielivet. De fleste av artiklene er oversiktsartikler og kan dermed ha interesse for mange.

Cultural Diversity and Ethnic Minority Psychology. Selv om det meste av innholdet her ikke handler om familieforhold, fins flere artikler som kan være nyttige for deg som arbeider med innvandrerfamilier.

Journal of Marital and Family Therapy. Her finner du artikler om parterapi og familieterapi. Tidsskriftet har stort opplag. Det blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Work and Family Life. Artiklene handler mer om familiespørsmål enn om arbeidslivet. Tidsskriftet blir levert gjennom Proquest, og er ikke en del av APA-pakken.

Du kan søke i alle APA-tidsskriftene samlet, men husk at du må være logget inn på Helsebiblioteket. Bruker du Helsebiblioteket fra jobben, vil du sannsynligvis bli automatisk gjenkjent på IP-adresse og slipper innlogging.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel publisert i PsykNytt 1.10.2013.

Drevet av WordPress.com.

Up ↑