Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

16. januar 2017

Helsepersonell må fremlegge politiattest (Helsetilsynet)

Skålvekt og dommerklubbe
Alle helseforetak skal gjøre lovverket tilgjengelig for personalet. Foto: jgroup, iStockphoto

Fra nyttår 2017 trår en del endringer i lovverket for helsetjenesten i kraft. Det er blant annet innført krav om politiattest for flere yrkesgrupper.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helsetjenesten er endret. Les mer

I Sosialtjenesteloven er det innført aktivitetsplikt for unge mottakere av stønad til livsopphold (§20, ny §20 a). Les mer

Helse- og omsorgstjenesteloven er oppdatert med endring – krav om framlegging av politiattest for personell som yter kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 5-4, ny § 5-4 a).  Les mer

Helsepersonelloven er oppdatert med endringer – krav om framlegging av politiattest for personell som yter spesialisthelsetjenester, tannhelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester (§ 20 a). Les mer

0

Risperidon virker bedre enn placebo ved schizofreni (Cochrane Library)

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Risperidon kan være gunstig, men har bivirkninger. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Risperidon kan bedre pasienters psykiske tilstand, men har bivirkninger, viser en grundig gjennomgang av forskningen.

En systematisk oversikt om risperidon mot schizofreni ble publisert på Cochrane Library i desember.

Forskerne ønsket å vurdere klinisk effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet for behandling av schizofreni med risperidon. De fant 15 randomiserte, kontrollerte forsøk (2428 pasienter), der 8 av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Forskerne konkluderte med at dokumentasjonen er av lav kvalitet, men risperidon ser ut til å være gunstig for å forbedre pasienters psykiske tilstand, sammenliknet med placebo. Samtidig gir risperidon flere bivirkninger. Den tilgjengelige dokumentasjonen er av svært lav til lav kvalitet.

Denne systematiske oversikten ble vurdert som klinisk svært relevant og middels nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Du har tilgang til McMasterPLus gjennom Helsebiblioteket.

Les mer: Risperidone versus placebo for schizophrenia

1

Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

Andelen av psykologer som benytter tester er størst blant 30–39-åringer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
SCL-90 beskriver symptomnivå generelt og for enkeltlidelser som angst og depresjon. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

I psykisk helsevern benyttes ofte en sjekkliste med 90 spørsmål for å kartlegge symptomer på psykiske lidelser. Den norske utgaven av dette verktøyet, «Symptom Checklist-90-R», har god kvalitet og er godt tilrettelagt for bruk i Norge.

Det viser en vurdering fra Folkehelseinstituttet. Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) inneholder 90 spørsmål om symptomer på psykiske lidelser. Personen selv angir i hvor stor grad symptomene er til stede. Helsepersonell analyserer så personens svar.

Resultatene fra en SCL-90-R-undersøkelse kan deles inn i skalaer som beskriver symptomnivå generelt eller i skalaer knyttet til psykiske lidelser eller problemområder, for eksempel symptomer på depresjon eller ofte å føle angst i møte med andre mennesker.

Godt validert skjema

En gruppe gikk gjennom resultater fra 28 norske studier som hadde brukt skjemaet på personer både med og uten kjente psykiske lidelser og pasienter som var i behandling innen psykisk helsevern. De fant at skjemaet har god kvalitet og konkluderer med at: Den norske utgaven av Symptom Checklist-90-R (SCL-90-R) er et godt validert skjema for kartlegging av symptomer på psykiske lidelser.

– Skjemaet er godt tilrettelagt for bruk i Norge og denne vurderingen gjør oss tryggere på at symptomer som avdekkes ved bruk av SCL-90-R, gir et godt bilde på personens symptomnivå, sier seniorrådgiver Johan Siqveland ved Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet.

Les mer: Sjekkliste for psykiske lidelser har god kvalitet (FHI)

0

Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Høy promille har sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk. Ill.foto: Colourbox

For første gang har forskere brukt en meta-analyse for å se på betydningen av akutt alkoholberuselse for selvmordsforsøk.

Av Lisbeth Nilsen

Akutt alkoholberuselse øker sannsynligheten for at en person forsøker å ta sitt eget liv, uavhengig av hvor høyt alkoholinntaket er. Det viser en ny meta-analyse. Data fra fire studier viser at også lavt inntak av alkohol var forbundet med høyere sannsynlighet for suicidal atferd, men særlig alkoholpåvirkning med høy promille hadde sammenheng med økt risiko for selvmordsforsøk.

Resultatene er forhåndspublisert på nett i Psychological Medicine, med norske Ingeborg Rossow som sisteforfatter.

Les mer: Akutt beruselse øker faren for selvmordsforsøk (Dagens Medisin)

0

Å fungere praktisk og sosialt viktigst for livskvaliteten til ACT-brukere (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitiv terapi for antisosial personlighetsforstyrrelse var ett av tilbudene. Ill.foto iStockphoto.
Ensomhet er et stort problem for mange med psykiske lidelser. Ill.foto iStockphoto.

Evaluering av ACT-teamene i Norge viser at å fungere praktisk og sosialt er viktigere for livskvaliteten blant ACT-brukerne enn å redusere psykosesymptomer.

Av Sissel Drag

I forbindelse med evalueringen av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) i Norge, har doktorgradsstipendiat Hanne Clausen og medforfatterne publisert resultatene av evalueringen i en artikkelserie. Det første ACT-teamet i Norge ble opprettet i 2009. I artikkelen Associations Between Quality of Life and Functioning in an Assertive Community Treatment Population undersøkte forfatterne sammenhengen mellom livskvalitet og fungering blant ACT-brukere i Norge.

De 149 deltakerne i evalueringen oppga at de var mest fornøyd med personlig sikkerhet, forholdet til familien og bolig. Minst fornøyd var deltakerne med arbeidsliv, økonomi og sexliv. Les også: Antall døgnopphold halvert med ACT-team

Les mer: Å fungere praktisk og sosialt viktigst for livskvaliteten til ACT-brukere (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.
Skåringsverktøyet PRISM kan fylles ut digitalt. Ill.foto: Colourbox.

Diagnoseintervjuet PRISM, som er elektronisk tilgjengelig på norsk, kan bidra til å avgjøre om det er rus eller psykiske lidelser som best forklarer pasientens plager.

Av Frøy Lode Wiig 

I det nyeste nummeret av Tidsskrift for Norsk psykologforening presenterer flere forskere tilknyttet Kompetansetjenesten ROP diagnoseintervjuet PRISM, som nå er tilgjengelig i elektronisk versjon på norsk.  Eline Borger Rognli, Tore Willy Lie, Lars Linderoth, Jørgen G. Bramness (alle tilknyttet Kompetansetjenesten ROP), ROP-leder Lars Lien og ROP-forskningsleder Anne Signe Landheim, samt Peter Krajci fra Oslo universitetssykehus har skrevet fagessayet. Målet med essayet er å beskrive PRISM-intervjuet med et praktisk og klinisk fokus.

Les mer: Hvordan skille rus og psykopatologi? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Les mer om diagnoseintervjuet PRISM

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑