Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

desember 2016

Oppslagsverk for deg som arbeider med eldre mennesker

Eldre som trener, har mindre risiko for Alzheimers. Ill.foto: lisafx, istockphoto.
På Helsebiblioteket finner du oppslagsverk som kan hjelpe deg til å gjøre jobben lettere og bedre. Ill.foto: lisafx, istockphoto.

Bruk ressurser på Helsebiblioteket og bli bedre til å hjelpe eldre mennesker.

Helsebiblioteket abonnerer på oppslagsverk, og har også samlet åpent tilgjengelige oppslagsverk slik at det skal bli enkelt for helsepersonell å finne fram.

I 2015 kom Metodebok for sykehjemsleger. Den er utviklet av Bergen kommune og er et gratis oppslagsverk for leger som arbeider i sykehjem. Sykehjemspasienter er en variert gruppe, og den omfatter alt fra relativt friske og unge rehabiliteringspasienter, til folk på korttidsavdeling som ofte skal hjem igjen, og langtidsbeboere med alvorlig somatisk sykdom eller kognitiv svikt. I Metodebok for sykehjemsleger er demens og kognitiv svikt viet stor plass, men hjerte-karsykdommer og infeksjoner er også grundig beskrevet.

Sjekklister for legemidler til eldre

Eldre mennesker står ofte på mange medisiner, noen ganger flere enn de behøver. Sjekklister for legemidler er derfor viktige. På Helsebiblioteket finner du blant annet NORGEP, START og STOP. Det er også laget en sjekkliste for legemiddelgjennomgang som automatisk søker opp preparatene i Felleskatalogen. Den er basert på ATC-listen og virker slik at ved å klikke på et virkestoff får du opp alle preparatene med samme virkestoff.

Generelle oppslagsverk

Generelle oppslagsverk som Up To Date har egne kapitler som handler om geriatri. Demenskapitlene finner du her under nevrologic disease.

BMJ BestPractice har også egne kapitler om geriatri. Der finner du alt fra forstoppelse til demens og overgrep mot eldre.

Skåringsverktøy til utredning

Til utredning av demens vil du antakelig trenge skåringsverktøy. Disse er samlet under Psykisk helse -> Alderspsykiatri -> Skåringsverktøy

0

Cochrane: Usikker effekt av tilleggsbehandling med valproat mot schizofreni

Feil dosering av lykkepiller? Foto: Deklofenak, iStockphoto
Dokumentasjonen for effekt av valproat kunne vært bedre. Foto: Deklofenak, iStockphoto

 

Mange personer med schizofreni oppnår ikke tilfredsstillende respons med vanlig antipsykotika-behandling. I disse tilfellene har forskjellige tilleggsbehandlinger blitt prøvd, og valproat er en av disse.

Forskerne ønsket derfor å finne ut

  1. om valproat alene er en effektiv behandling for schizofreni og schizoaffektive psykoser.
  2. om tillegg av valproat til antipsykotika-behandling er effektiv behandling for de samme sykdommene

Den systematiske oversikten fra Cochrane Collaboration omfatter 26 studier med i alt 2184 deltakere.

Forfatternes konklusjoner er at det finnes begrenset dokumentasjon for at tillegg av valproat kan være effektivt for generell klinisk respons og for spesifikke symptomer som agitasjon og aggresjon. Denne dokumentasjonen bestod imidlertid utelukkende av åpne RCTer (ikke-blindede, randomiserte, kontrollerte forsøk). Valproat var assosiert med sedasjon og svimmelhet. Dette var signifikant mer utbredt blant pasientene som fikk valproat enn i kontrollgruppen.

Flere randomiserte studier som er blindet trengs for å gi en tydelig anbefaling. Ideelt burde disse studiene fokusere på personer med schizofreni og aggresjon som ikke responderer på behandling og som har schizoaffektive lidelser, mener forskerne.

McMaster Plus og Cochrane Library

Denne systematiske oversikten skårer høyt på relevans og middels høyt på nyhetsverdighet hos McMaster Plus, en tjeneste som vurderer medisinske forskningsartikler.

McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Du har tilgang til både McMaster Plus og Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket.

Les hele studien hos Cochrane Library: Valproate for Schizophrenia

0

Relasjonens betydning i psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

I Europa har Freuds tanker om psykoterapi vært viktige. Ill.foto: Colourbox.
I Europa har Freuds tanker om psykoterapi vært viktige. Ill.foto: Colourbox.

Hvordan den terapeutiske relasjonen skal brukes i psykoterapi, er et hett tema både i Norge og internasjonalt. Relasjonens betydning er vektlagt forskjellig i de forskjellige psykologiske teorier og innen terapifeltet.

Av Espen Bjerke

Den terapeutiske relasjonen inneholder rasjonelle og irrasjonelle elementer. I kognitiv, relasjonell og psykodynamisk terapi forstås og vektlegges relasjonens betydning i samtalebehandlingen forskjellig.

Det blir ofte hevdet at Sigmund Freud (1856 – 1939) bygde opp en énpersonspsykologi der individets drifter og driftshåndtering var det viktigste og der relasjonene kom i annen rekke. Harry Stack Sullivan (1892 – 1949) regnes som grunnleggeren av interpersonlig teori. Han var preget av nyere vitenskapsteoretiske strømninger som positivisme, pragmatisme og operasjonalisme, det vil si at det er det sansbare, det praktisk anvendelige og operasjonaliserbare som gjelder også innen psykologi og psykiatri.

Disse strømningene, som sto sterkt i USA, sto i motsetning til europeisk forankret metafysikk, som innbefattet Freuds ideer om det intrapsykiske. Sullivan kritiserte Freuds definisjon av det individuelle sinn som den grunnenheten som skulle studeres og lanserte en annen modell for hvordan menneskene er skrudd sammen. Først og fremst hevdet han at mennesket av natur er dyadisk, i kontinuerlig samhandling med andre.

Les mer: Relasjonens betydning i psykoterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Å falle til ro (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Mindfulness- meditasjon.Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto
Utmatting kan leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Ill.foto: PamelaJoeMcFarlane, iStockphoto

Pulsen aukar ved når ein legg seg ned, tankane rasar når det vert stille, rastløysa buldrar i einsemda. Å vere stille, å ligge stille, gjer at ein må kjenne.

Av Øystein Verås

Ein tvingast til å kjenne i kroppen, kjenne etter, og kroppen vil fortelje. Når det ein kjenner, er uro eller kaos, er det ikkje godt å falle til ro. Ein vert engsteleg. Det er vanskeleg det her. Å lytte til kroppen, lytte til våre eigne kjensler, lytte til våre eigne behov. Om vi ikkje lyttar undervegs i kvardagen, vil kroppen rope høgare når vi forsøkjer å falle til ro, og ein kan ynskje seg vekk frå det. Ubehaget hindrar kroppen i å roe ned. Vår emosjonelle kroppstilstand lever, sjølv om vi forsøkjer å falle til ro. Også i søvne har kroppen noko den vil fortelje. Utmatting kan sjølvsagt leie til søvn, men kanskje utan at kroppen kvilar, og alarmen går i draumeland. Om vi ikkje lyttar inn vårt indre, og kva kroppen vil fortelje oss, gir vi på eit vis frå oss kontrollen. Uroa, angsten, stresset og kroppsspenningane tek over, og innskrenkar vår kapasitet til å falle til ro, vår kapasitet til å regulere oss.

Det seiast at den yogastillinga som vekkjer mest i oss, er «død manns stilling», å ligge flat på ryggen. Kva skjer i oss når vi berre ligg på ei matte, stille, utan stimuli, i kontakt med vårt indre? Kva skjer når vi kjenner kontakt med eigen kropp mot matta, vår eigen kropp si tyngde mot grunnen, tyngda av vår eigen eksistens i vaken tilstand? Ein opnar for det som elles herskar i vårt ubevisste, og det tillèt kontakt. Ein kontakt som gjer at vi kan lytte til kva kroppen vil fortelje, kva vårt ubevisste vil fortelje. Ein kan overveldast av kontakt med sin eksistens, vår eigen skjøre veren. For det er slik det kjennast, at eg er skjør, at eg er sårbar, og det vil eg ikkje kjenne på.

Les meir: Å falle til ro (Tidsskrift for norsk psykologforening)

0

Det meningsløse skillet mellom kropp og psyke (Dagens Medisin)

Hjerne
Hjernen (og dermed sinnet) henger nært sammen med resten av kroppen Ill.foto: mammamaart, iStockphoto

Selvfølgelig er pasienter med ME og fibromyalgi «ordentlig syke» – og trenger adekvat medisinsk behandling.

Av Lina Linnestad

ALLE HAR kjent det: Hvordan psykiske faktorer kan manifestere seg fysisk. Hvordan nakkemusklene kan stramme seg og gi sekundær hodepine etter stressende arbeidsdager. Eller hvordan blæra aktiveres slik at man må løpe på toalettet i ett sett før en eksamen. At magen blir løs eller man får sure oppstøt når det blir for mye mas rundt en. Til tross for dagligdagse eksempler på hvordan psyke og soma er uatskillelige, tviholder mange på forklaringsmodeller som kun fokuserer ett av aspektene ad gangen. Descartes (f. 1596) var blant flere filosofer som hadde en religiøs antakelse om en sjel, og forfektet altså en dualisme mellom psyke og soma som har fått fotfeste i vår kultur.

Ut ifra et naturvitenskapelig perspektiv er skillet fiktivt og uhensiktsmessig. Nyere forskning visker også delvis ut det tidligere skarpe skillet mellom arvelige og miljømessige faktorer. Epigenetikk viser hvordan ulike belastninger påvirker hvilke deler av DNA som kommer til uttrykk.

Les mer: Det meningsløse skillet mellom kropp og psyke (Dagens Medisin)

0

Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Bruken av tvang har ikke gått ned til tross for økt oppmerksomhet. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Implementering av komplementær ytre regulering ved en langtidsseksjon for psykoser og sammensatte lidelser ble fulgt av en markant nedgang i bruken av tvang overfor kvinnelige pasienter. I psykisk helsevern er bruk av tvang hjemlet i psykisk helsevernloven (1999).

Av Jan Hammer,  Roar Fosse, Åse Lyngstad, Paul Møller og Didrik Heggdal

Innleggelser i døgnseksjoner kan skje frivillig (§ 2.1), ved tvungen observasjon (§ 3.2) eller tvungent psykisk helsevern (§ 3.3). De vanligste tvangstiltakene ved døgnopphold er mekaniske tvangsmidler (§ 4–8a), korttidsvirkende legemidler (§ 4–8c), kortvarig fysisk holding (§ 4–8d) og skjerming på pasientens rom eller i eget avsnitt (§ 4–3) (Helsedirektoratet, 2016). Slike tvangstiltak kan øke helsepersonells trygghetsfølelse og vurderes som nødvendige for å ivareta sikkerhet og pasientens helse (Happell & Harrow, 2010; Wynn, 2003), men de kan også oppleves som belastende for pasienter og helsepersonell (Bonner, Lowe, Rawcliffe, & Wellman, 2002; Happell & Harrow, 2010). På bakgrunn av en «vedvarende tverrpolitisk bekymring over omfanget av tvang i psykisk helsevern» lanserte Helse- og omsorgsdepartementet i 2012 Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, s. 8). Strategiens visjon var at «de psykiske helsetjenestene skal understøtte den enkelte brukers autonomi, verdighet og mestring av eget liv og være basert på frivillighet og respekt for den enkeltes ønsker og behov» (Helse- og omsorgsdepartementet, 2012, s. 6). Til tross for økt bevissthet rundt bruken av tvang og alternativer til tvang har omfanget av tvangsbruken ikke gått ned (Helsedirektoratet, 2016).

Les mer: Effekten av komplementær ytre regulering (KYR) på tvangstiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land (FHI)

Pasient og behandler
Pasientopplevelser ble sammenliknet i elleve land.  Ill.foto: track5, iStockphoto

Folk flest i Norge mener at det er mye bra i vår helsetjeneste, men de har likevel dårligere erfaringer med flere tjenester enn befolkningen i andre land. Dette kommer frem i Folkehelseinstituttets norske delrapport fra en større internasjonal sammenliknende undersøkelse.

Den nye rapporten er et resultat av at Norge har deltatt i en større internasjonal undersøkelse i regi av stiftelsen The Commonwealth Fund. Stiftelsen sammenligner befolkningens erfaringer med ulike sider av helsetjenestene i elleve land, som hvor fornøyde de er med helsepersonell, sykehus og samarbeid mellom ulike tjenester.

De internasjonale resultatene ble presentert under et møte i Washington den 17. november på ettermiddagen norsk tid. Statssekretær Lisbeth Normann i Helse- og omsorgsdepartementet la da fram de norske delresultatene. De er nedfelt i en norsk rapport fra Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet. Også en av forfatterne av den norske rapporten, direktør Magne Nylenna i Kunnskapssenteret i Folkehelseinstituttet, deltok i arrangementet i USA.

Les mer: Flere dårlige pasienterfaringer i Norge enn i andre land (FHI)

2

Å reise alene (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fysisk aktivitet kan gi bedre psykisk helse. Ill.foto: blyjak, iStockphoto
Vi vet lite om barn som kommer til landet alene. Ill.foto: blyjak, iStockphoto

Snart får du besøk av en enslig mindreårig asylsøker på kontoret ditt, om han ikke sitter der i stolen allerede.

Av Vilde Bjørlo Øien, Hanne Rosten og Silje Frivold

Du er psykolog, og jobber med ungdom og unge voksne. Han er ung, alene, fra en annen kultur, har en fortid med mange vonde opplevelser og en ukjent fremtid. Hvor skal du begynne? Hvilken terapiretning har svaret?

De sammensatte behovene til enslige mindreårige asylsøkere gjør at vi som psykologer ikke kan jobbe kun med traumer eller ressurser, kun med kultur eller integrering, eller kun med individualterapi eller inkludering i lokalsamfunnet. Vi mener at det som nytter, er helhetlig hjelp som tar inn over seg flere sider ved den psykologiske opplevelsen av det å være asylsøker og flyktning, og som ser betydningen av kompetente omsorgsgivere. Barn i asyltilværelsens transittfase lever med en utrygg fortid, en krevende nåtid og en uavklart fremtid. Hverdagen på omsorgssenteret bærer preg av venting og usikkerhet, og svar på asylsøknad, avklaring av bosetting og eventuell retur tar mye av oppmerksomheten til barna og personalet (Eide & Lidén, 2012).

Når fremtiden er uviss, er det vanskelig å etablere et nytt liv og skape nye relasjoner. Likevel må vi ikke glemme de positive mulighetene dette nye livet kan gi.

Å være asylsøker gir få mestringsarenaer

Mange enslige mindreårige asylsøkere har opplevd flere potensielt traumatiserende hendelser, og de har flere psykiske plager sammenliknet med andre ungdommer i Norge både med og uten innvandrerbakgrunn. De vanligste psykiske plagene er posttraumatisk stress, depresjon, søvnvansker og opplevelse av sorg, savn, ensomhet og bekymring. Plagene er til stede selv etter at ungdommene har vært bosatt i landet i flere år (Oppedal, Seglem, Jensen, & Haukeland, 2013; Jensen, Skårdalsmoe, & Fjermestad, 2014).

Det finnes oppsiktsvekkende få studier som har undersøkt hvilken behandling som hjelper denne gruppen barn (Dittmann & Jensen, 2010; Pacione, Measham, & Rousseau, 2013). Siden 2009 har vi i Enhet for psykologressurser gitt psykologisk oppfølging til alle enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra ankomst til Norge frem til bosetting eller retur. Vi vil gjennom et kasus beskrive det direkte arbeidet med barna og det indirekte arbeidet med å styrke miljøpersonalet. Basert på erfaringer med arbeidet i enheten har vi utviklet en arbeidsbeskrivelse som gjengir de sentrale elementene i oppfølgingen vår.

Les mer: Å reise alene (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑