Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
måned

oktober 2016

Les spesialtidsskrifter om depresjon og andre stemningslidelser

Internett kan være et nyttig verktøy i behandlingen av depresjon. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
Det finnes flere spesialtidsskrifter om depresjon. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Her finner du tidsskriftene om depresjon og andre stemningslidelser.

Depresjon og bipolar lidelse er vanlige psykiske lidelser, og godt dekket i generelle psykiatri- og psykologitidsskrifter.

Men det finnes også spesialtidsskrifter om depresjon og andre stemningslidelser. Noen av dem er Open Access-tidsskrifter, som Annals of Depression and Anxiety og Journal of Depression and Anxiety.

Open Access betyr at tidsskriftene er gratis å lese for alle, men forfatterne (oftest forskningsinstitusjonene) må betale for å publisere der. Andre tidsskrifter må abonneres på. Emotion, Depression Research and Treatment og New England Journal of Medicine (NEJM) er eksempler på abonnementstidsskrifter med mye stoff om depresjon. NEJM er et av verdens aller mest velrenommerte tidsskrifter, og de har merket alle forskningsartiklene om depresjon, NEJM Depression Articles.

Helsebiblioteket

Emotion og NEJM har du tilgang til gjennom Helsebiblioteket. Du må bli gjenkjent på IP-adresse eller ha logget inn på Helsebiblioteket for å lese Emotion, men NEJM har du tilgang til så sant du er i Norge (norsk IP-adresse).

Helsebiblioteket vedlikeholder en liste over tidsskrifter om depresjon om mani.

Her er noen av tidsskriftene med spesielt mye stoff om depresjon:

0

Minst bruk av antidepressiva i Norge (Dagens Medisin)

Medisinering ved alvorlig depresjon: Forskere vil ikke anbefale ett antidepressiva framfor et annet. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto
I Danmark gikk salget av antidepressiva ned i årene 2010-2014. Ill.foto: sjlocke, iStockphoto

Antidepressiva-bruken i Skandinavia viser store forskjeller mellom Danmark, Sverige og Norge.

Av Lisbeth Nilsen

Onsdag startet allmennlegekongressen WONCA Europe i København. En dansk studie har sett på bruken av antidepressiva i Danmark, Sverige og Norge i perioden 2010-2014. I denne perioden økte salget av antidepressiva i Norge med 2 prosent, mot en 13 prosent økning i Sverige. I Danmark ble salget av antidepressiva disse årene redusert med 11 prosent.

Ett års prevalens av behandling i 2014, det vil si hvor stor andel av befolkningen det året som fikk antidepressiva, var 6,2 prosent i Norge. Det var lavest andel i Skandinavia. Til sammenligning var andelen 7,5 prosent i Sverige og 9,1 prosent i Danmark.

Les mer: Minst bruk av antidepressiva i Norge (Dagens Medisin)

0

Norsk ungdom røyker og drikker minst i Europa (FHI)

Ill.foto: Maica, iStockphoto
Andelen av ungdom som sier de har røkt eller drukket alkohol, synker i Europa. Ill.foto: Maica, iStockphoto

Norge har den laveste andelen dagligrøykere i aldersgruppen 15-16 år i Europa. Denne gruppen oppgir også at de bruker mindre alkohol og cannabis enn sine jevngamle på kontinentet.

Dette viser en stor europeisk undersøkelse som SIRUS, nå Folkehelseinstituttet, har bidratt i. Resultatene kommer fra European School Survey Project on Alcohol and Other Drugs (ESPAD), som er en stor europeisk skoleundersøkelse om bruk av røyk, alkohol og narkotika blant 15 og 16-åringer.

Resultatene viser at røyking i denne aldersgruppen fortsetter å gå nedover. Den samme trenden gjelder for alkohol. Det er foretatt totalt seks datainnsamlinger (1995, 1999, 2003, 2007, 2011 og 2015) og tall fra undersøkelsen i 2015 omfatter 100 000 skoleelever i 35 europeiske land. 2015-undersøkelsen vil bli publisert på nettstedet espad.org tirsdag 20.09.2016 kl. 12.30.

Les mer: Norsk ungdom røyker og drikker minst i Europa (FHI)

0

Store forskjeller i legedekning (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Over 2000 fastleger har gitt sin vurdering av landets distriktspsykiatriske sentre. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto
Legedekningen er lavest ved ruspoliklinikkene. Ill.foto: Cimmerian, iStockphoto

En ny undersøkelse viser at det er store forskjeller i legedekning og rutiner for legevurdering ved allmennpsykiatriske- og ruspoliklinikker. 

Av Frøy Lode Wiig

Det er godt dokumentert at ruspasienter og psykiatriske pasienter har høy grad av samtidige somatiske lidelser som hjerte- og karsykdom, diabetes, kols og infeksjonssykdommer. Likevel får de sjeldnere behandling for somatisk sykdom enn andre, og ruspasienter og psykiatriske pasienter har høyere dødelighet.

En ny studie, publisert i Tidsskrift for Den norske Legeforening, har kartlagt legedekningen ved allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker. Studien undersøkte også om man har rutiner for legevurderinger av alle pasienter og om man har innført rutineblodprøver. I alt 136 allmennpsykiatriske- og ruspoliklinikker ble kontaktet. 90 prosent svarte. Resultatene viser at: Legedekningen (antall andre fagårsverk blant legeårsverk) varierte fra 1,3 til 140. Gjennomsnittet var 9,4, median 5.  Seks av poliklinikkene (fem prosent av respondentene) svarte at alle pasienter møter en lege i løpet av behandlingsforløpet. 53 prosent av poliklinikkene oppga at alle pasienter ble vurdert indirekte av lege ved inntaksvurdering og/eller tverrfaglig team/behandlingsmøte. 19 prosent av poliklinikkene hadde rutineblodprøver ved oppstart av behandling.

Artikkelforfatter konkluderer med at resultatene tyder på at det er store forskjeller i legedekning ved allmennpsykiatriske poliklinikker og ruspoliklinikker. Legedekningen er lavest ved ruspoliklinikkene.

Les mer: Store forskjeller i legedekning (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Å hakke seg ut av egget (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

kylling som hakker seg ut av egget.
Barn trenger større avstand til foreldrene. Ill.foto: Colourbox.

Altfor nære og sårbare foreldre hemmer ungdommers muligheter for vekst. Kanskje bør vi lytte til psykoanalytikeren Donald Winnicotts råd til foreldrene om å la de unge være i fred og finne sine egne svar.

Av Per Are Løkke

«Jeg skulle ønske mamma var mer kald», sa en jente på 16 år i en terapitime. I morens tårefylte øyne så hun ikke bare sårbarhet og bekymring.

Hun så også at moren engstelig gransket henne med «psykiatriens blikk»: «Lider du av angst, depresjon, selvskading eller anoreksi? Holder du på å falle ut av skolen og bli en taper?» Mange ungdommer beskriver liknende opplevelser med sine foreldre: Foreldrene som selv er så sårbare at de ikke tåler ungdommens livsproblemer.

Som en reaksjon på dette «psykiatriserer» de livsproblemer altfor raskt. Dagens ungdom har derfor ikke et behov for å opponere mot strenge og fraværende autoriteter, men for å frigjøre seg fra altfor sårbare, nærværende og hjelpsomme foreldre. Det pågår mange diskusjoner om hva som kjennetegner dagens ungdom.

Vi ser en generasjon som er flinke, lite opprørske og preget av psykiske lidelser (Sletten, 2015). Mye har vært skrevet om ungdommen, men hvem er deres foreldre? Jeg har i essayet Nye oppdragelsesformer – nye patologier? (Løkke, 2015) forsøkt å nærme meg dette spørsmålet. Ideen om å «være nær» er et nøkkelord i det nye foreldreskapet. Foreldre ønsker å oppheve den tradisjonelle rollebaserte avstanden til sine barn. Men, denne opphetede investeringen i barna har også uheldige bivirkninger. Foreldrene søker å skape en illusorisk nærhet til sine barn, med den konsekvens at evnen til å tåle livserfaringer knyttet til psykisk smerte, adskillelse og ensomhet nedbrytes.

Les mer: Å hakke seg ut av egget (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Økende antidepressiva-bruk blant jenter i alderen 16-17 år (FHI)

Din vei ut kan være til hjelp for den som vil ut av et skadelig forhold. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto
Det er en sterk økning av jenter som tar antidepressiver. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Bruk av antidepressiva blant ungdom har økt de siste tre–fire årene, særlig blant jenter i alderen 16–17 år.

85 prosent av nye antidepressiva-brukere hadde vært i kontakt med spesialisthelsetjenesten.  Denne kontakten kan tyde på at behandlingen blir brukt av ungdom med mer alvorlige symptomer.

Du kan lese mer om studien i den vitenskapelige artikkelen «Antidepressant drug use among adolescents during 2004–2013: a population-based register linkage study».

Les mer: Ny studie om ungdom og antidepressiva (FHI)

0

Systematisk oversikt: Topiramat for affektive episoder for pasienter med bipolar lidelse (Cochrane Library)

Ill.foto: Akirastock, iStockphoto
Topiramat alene ser ikke ut til å hjelpe mot affektive episoder. Ill.foto: Akirastock, iStockphoto

En oppdatert systematisk oversikt fra Cochrane Library viser at topiramat ikke er mer effektivt enn placebo når det brukes alene ved affektive episoder.

I studier med moderat kvalitet fant forskerne at topiramat er like lite eller mindre effektivt enn placebo, og i studier med lav kvalitet fant de at topiramat er like lite effektivt som placebo når det brukes i tillegg til andre legemidler i behandlingen av maniske eller blandede episoder.

Forskerne fant evidens av høy kvalitet for at litium er mer effektivt enn topiramat når det brukes alene i behandlingen av maniske og blandede episoder. Evidens av lav kvalitet og svært lav kvalitet viste ingen forskjell i bivirkninger når topiramat ble sammenliknet med placebo eller alternativ medisin, alene eller sammen med annen behandling.

En svakhet ved den systematiske oversikten var at kvaliteten på evidensen var generelt lav.

Les mer: Topiramate for acute affective episodes in bipolar disorder in adults

0

Egen ressurssamling for deg som hjelper folk med spiseforstyrrelser

Ill.foto: Baloncici, iStockphoto
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy for spiseforstyrrelser. Ill.foto: Baloncici, iStockphoto

Klikk deg inn på Spiseforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med spiseforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Som det framgår over, er den norske retningslinjen temmelig gammel (fra 2000). Både Veileder for barne- og ungdomspsykiatri og den danske retningslinjen for bulimi er mer oppdatert.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. inneholder spørsmål om spiseforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om spiseforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. På Helsebiblioteket finner du først og fremst Biomed Central-tidsskriftet

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter, men de er bare delvis open access. I tillegg vil generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter ha artikler om spiseforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om spiseforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, bulimi, bulimia nervosa, ortoreksi, anorektisk, anorektiker, bulimisk, bulimiker

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑