Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

3. oktober 2016

Les spesialtidsskrifter for angst og stress

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Foto: jlmatt, iStockphoto
Helsebiblioteket har tidsskrifter med gode artikler om angst, panikklidelse, PTSD og tvangslidelser. Foto: jlmatt, iStockphoto

To av tidsskriftene du finner hos Helsebiblioteket er dedikert til angstlidelser. Langt flere har artikler om angst og stress sammen med annet stoff.

Anxiety, Stress & Coping er et open access spesialtidsskrift for angst og stress.

Tidsskriftet utgis av det kommersielle forlaget Taylor and Francis, men er like fullt gratis tilgjengelig for leserne. Til gjengjeld må forfatterne (forskningsinstitusjonene) betale for å publisere der.

Journal of Anxiety Disorders er et spesialtidsskrift som utgis av Elsevier. Tidsskriftet støtter open access. Det vil si at forfatterne kan velge om artiklene deres skal være gratis tilgjengelige for alle, eller om de bare skal gjøres tilgjengelige for abonnenter og bestemte grupper, som utviklingsland eller pasientgrupper. For at artiklene skal være tilgjengelige for alle, må forfatterne (arbeidsgiverne deres) betale et open access publiseringsgebyr. Publiseringsgebyr er vanlig i open access-tidsskrifter.

Du finner tidsskriftet her: Journal of Anxiety Disorders

Helsebibliotekets abonnementer

Angstlidelser er såpass vanlige at også de store generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene inneholder mye stoff. Helsebiblioteket abonnerer på de fleste av tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen og en rekke generelle psykiatritidsskrifter.

Tidsskrifter som skriver om angst på Helsebiblioteket

Søk etter tidsskrifter på Helsebiblioteket

 

 

0

Flyktninger har økt risiko for psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Panikklidelse er vanligere hos kvinner enn hos menn. Ill.foto: ThinkDeep, iStockphoto.
Flyktninger hadde økt risiko for psykose sammenliknet med både svenskfødte og migranter som ikke var flyktninger. Ill.foto: ThinkDeep, iStockphoto.

Flyktninger har 3 – 4 ganger høyere risiko for å utvikle psykose enn personer født i Sverige. Dette viser en ny studie.

Ketil Slagstad

Flyktninger har økt risiko for posttraumatisk stressyndrom, og flere studier har vist at innvandrere er mer utsatt for å utvikle schizofreni og andre psykotiske lidelser enn de «innfødte». Men det har vært uklart om flyktninger som undergruppe er enda mer utsatt for psykoselidelser. I en svensk retrospektiv kohortstudie ble over tre millioner mennesker fulgt fra 14. leveår eller fra det tidspunkt de ankom Sverige og frem til tidspunktet for diagnostisert ikke-affektiv psykose, død, emigrasjon eller studiens avslutning.

Personer uten oppholdstillatelse ble ekskludert. Over 3 700 tilfeller av ikke-affektiv psykotisk lidelse ble identifisert over rundt 8,9 millioner personår. Insidensen per 100 000 personår var rundt 39 hos svenskfødte personer med to svenskfødte foreldre, 80 hos migranter som ikke var flyktninger og 126 hos flyktninger.

Les mer: Flyktninger har økt risiko for psykose (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Er hvit støy nyttig for skoleelever med ADHD?

Smartnoise-appen tester konsentrasjon og hukommelse.
Smartnoise-appen tester konsentrasjon og hukommelse med og uten støy.

Støy virker distraherende for mange av oss, men for noen kan det være annerledes. Barn med ADHD kan muligens konsentrere seg bedre ved å ha «hvit støy» på øret.

Den svenske forskeren Göran Söderlund har, sammen med andre, i flere forsøk påvist en sammenheng mellom prestasjoner hos barn med ADHD og eksponering for hvit støy. Nå har han utviklet en mobil-app som gir nettopp det: hvit støy.

Appen heter Smartnoise. Den fungerer på Iphone og kan lastes ned gratis fra Appstore. Støyen kan minne om støyen på en FM-radio når den ikke fanger inn noen stasjoner.

PsykNytt har prøvd ut appen. Den tester først ut om du arbeider bedre eller dårligere med bakgrunnsstøy. Dette skjer ved en reaksjonstest og to hukommelsestester. I reaksjonstesten  skal man trykke på figurer med en bestemt farge så fort og riktig som mulig. I hukommelsestesten skal man skal først huske ord, og deretter huske hvor i på skermen fargede prikker vises. Det kan likne på en blanding av de gamle brettspillene Otello og Memory.

Hvis man arbeider bedre uten bakgrunnsstøy, har man sannsynligvis ikke nytte av appen, men hvis testen viser at man reagerer raskere og riktigere, samt husker bedre med støy, kan det være en ide å prøve ut appen videre.

Bakgrunnsstøy i forbindelse med læring har blitt beskrevet i tidsskriftene PLOS ONE og i Behavioral and Brain Functions.

Les mer:

Different Effects of Adding White Noise on Cognitive Performance of Sub-, Normal and Super-Attentive School Children (PLOS ONE)

Neuropsychological and neurophysiological benefits from white noise in children with and without ADHD (Behavioral and Brain Functions)

Elevated Background Noise in Adult Attention Deficit Hyperactivity Disorder Is Associated with Inattention (PLOS ONE)

White Noise og ADHD (Høgskulen i Sogn og Fjordane)

 

 

0

Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Enkelte svar fra skjemaene fjernes. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
Enkelte svar fra testene utelates fra analysene. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Hallvard Føllesdal er overbevist: EQ-forskere dysser ned viktig informasjon.

Øystein Helmikstøl  

Førsteamanuensis i organisasjonspsykologi Hallvard Føllesdal tviler på at eksisterende EQ-tester måler noe annet enn generell intelligens og personlighet.

– Du har vært et år på Yale University i USA i laboratoriet til Peter Salovey, psykologen bak en av de mest kjente EQ-testene. Hva fant du ut?

– Jeg fant ut at skårene fra enkelte spørsmål i MSCEIT (Mayer-Salovey-Caruso Emotional Intelligence Test, red.anm.) blir utelatt når testen blir skåret. Da jeg spurte om årsaken, var svaret at statistiske analyser hadde vist at de bør utelates. Da er det rart at spørsmålene er med i det hele tatt. Jeg brukte mye tid på å analysere og forstå hvorfor spørsmålene ikke fungerer. De ser ut til å være like relevante som alle de andre spørsmålene i testen. For en av de fire skalaene klarte jeg å finne ut hva som var galt.

– Hva var galt?

– I skalaen persepsjon av emosjoner fant jeg at man fjerner skårene fra de få spørsmålene som tilsynelatende måler det man ønsker å måle, det vil si evne til å oppfatte følelser som blir uttrykt i ansikter. Man sitter da igjen med skårer som måler evne til å oppfatte følelser som ikke er uttrykt i ansikter, altså det motsatte av hva man ønsker å måle. Forlaget utelater også skårer fra andre skalaer basert på tilsvarende statistiske analyser. Dette er tegn på at noe er galt. Men man bør skjønne hva som er galt før man utelater skårene fra testen. Det at en rekke skårer blir utelatt, er informasjon som blir dysset ned. Du må lese litteraturen ganske grundig før du blir oppmerksom på det. Når jeg treffer forskere på konferanser i utlandet, er de ikke klar over dette. Åpenhet om det ville jo ha svekket testens troverdighet.

– Er dette juks?

Les mer: Tviler på emosjonell intelligens (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Én av to fornøyd med oppfølging etter 22. juli (Dagens Medisin)

Posttraumatisk stresslidelse er klassifisert som en angstlidelse. Ill.foto: georgemuresan, iStockphoto
Én fast kontaktperson, hurtig tilbud om bistand, forpliktende, gjentatt kontakt og et tydelig familieperspektiv blir trukket fram som gode tiltak. Ill.foto: georgemuresan, iStockphoto

Det er stor variasjon i tilfredsheten med psykososial oppfølging og bistand hos dem som ble rammet.

Lisbeth Nilsen

Helsemyndighetene valgte å basere den psykososiale oppfølgingen etter 22. juli på godt etablerte strukturer og prinsipper for psykososial oppfølging. Nå har Agenda Kaupang evaluert oppfølgingen, og rapporten viser at nær halvparten av de som ble rammet er tilfreds med den psykososiale oppfølgingen de har fått.

Det er imidlertid stor variasjon i tilfredshet med bistanden både mellom og innad i kommuner, og blant de rammede i Regjeringskvartalet.

Les mer: Én av to fornøyd med oppfølging etter 22. juli (Dagens Medisin)

0

Mens vi venter på pakkeforløpet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Samme behandling for alle. Ill.foto: Colourbox.
Kritikerne av pakkeforløp har uttrykt frykt for at pakkeforløpene vil føre til samme behandling for alle uten å ta høyde for at pasientene er forskjellige. Ill.foto: Colourbox.

I løpet av 2016 vil innholdet i pakkeforløpene i psykisk helse bli bestemt. Vi har møtt noen av dem som påvirker prosessen.

Av Per Olav Solberg og Nina Strand

VI SER FOR OSS fleksible løp som ivaretar både pasient, pårørende og behandler. Det sier Anne Hafstad, prosjektdirektør i divisjon for spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet. Hun har fått i oppgave å utarbeide en plan for innføring av pakkeforløp for psykisk helse og rus innen 1. april i år.

Etter at helse- og omsorgsminister Bent Høie lanserte pakkeforløp for psykisk helse og rus i august i fjor, har det pågått en kontinuerlig debatt i norsk offentlighet, der bekymringer knyttet til de negative konsekvensene av pakkeforløp i psykisk helsevern har stått i sentrum.

Nå er prosessen med pakkeforløpene i gang. Helsedirektoratet har satt ned tre rådgivende arbeidsgrupper som skal utrede pakkeforløp for psykisk helse og rus. En av gruppene jobber med pakkeforløp for rusfeltet, de to andre med psykisk helse for henholdsvis voksne og barn/ungdom. 1. april skal Helsedirektoratet levere de første anbefalingene til Helse- og omsorgsdepartementet om blant annet implementeringstakten og hvilke pakkeforløp som skal prioriteres først. Innholdet i de enkelte pakkene skal utformes senere.

Les mer: Mens vi venter på pakkeforløpet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Velskrevet og etterlengtet lærebok i psykoonkologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Gir tydelige råd om hva som er riktig og gal fremgangsmåte i samtalen med pasientene.
Gir tydelige råd om hva som er riktig og gal fremgangsmåte i samtalen med pasientene.

Denne læreboken er aktuell i bachelor- og masterutdanningen i sykepleie og for alle som arbeider med kreftpasienter og kreftoverlevere.

Anmeldt av Ronny Dalene

Det er 17 kapitler og en innholdsfortegnelse som gjør det enkelt å bruke den som både lærebok og oppslagsverk. Språket er lett forståelig og tydelig, underbygd av gode illustrasjoner og figurer.

Særlig positivt er det med sykehistoriene som går som en rød tråd gjennom kapitlene. Dette konkretiserer fagstoffet på en pedagogisk elegant måte. Etter hvert kapittel oppsummeres de sentrale punktene i innholdet.

Dahl, Alv A. Kreftsykdom Psykologiske og sosiale perspektiver. 385 s, tab, ill. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, 2016. Pris NOK 489 ISBN 978-82-02-47431-7

Les mer: Velskrevet og etterlengtet lærebok i psykoonkologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Bokanmeldelse: Leseverdig bok om AD/HD (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Selv om forfatterne er kritiske til den økte bruken av ADHD-diagnosen, har de ingen klar konklusjon om hvorvidt ADHD finnes eller ei.

Denne boken tar utgangspunkt i at forekomsten av AD/HD (attention deficit/hyperactivity disorder) i befolkningen har økt sterkt de siste 20 år, men det er store geografiske variasjoner.

Anmeldt av Berit Grøholt  

Forfatterne, i hovedsak sosiologer, undrer seg over årsaken og tar opp en diskusjon som man ofte møter blant folk flest. De stiller følgende spørsmål: Er AD/HD-diagnostisering en individuell løsning på et problem som i hovedsak er skapt av individets relasjon til omverdenen, dvs. i sosiale sammenhenger?

Tjora, Aksel Levang, Lisbeth Elvira. ADHD og det disiplinerte samfunn. 123 s, tab. Bergen: Fagbokforlaget, 2016. Pris NOK 279 ISBN 978-82-450-2019-9

Les mer: Leseverdig bok om AD/HD (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑