Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

10. oktober 2016

Egen ressurssamling for deg som arbeider med rus og avhengighet

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om rus og avhengighet omfatter rundt 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling

0

Her får du gode råd om behandling av akutt delir

Akutt forvirring kan gjerne oppstå etter store påkjenning. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto
Akutt forvirring kan gjerne oppstå etter store påkjenninger. Ill.foto: ImageegamI, istockphoto

Les om akutt delir i BMJ Best Practice, Legemiddel- og Legevakthåndboken, eller bruk pasientforløp utviklet ved norske sykehus.

Oppslagsverket BMJ Best Practice beskriver delir som en akutt, svingende endring i mental status, med uoppmerksomhet, disorganisert tenking og endret bevissthetsnivå. Det er en potensielt livstruende tilstand.

Mange av symptomene som man ser ved delir, kan også ses ved andre tilstander, og differensialdiagnosen er svært viktig. BMJ Best Practice deler inn differensialdiagnosene i de vanlige og de mindre vanlige, med de vanligste listet først.

De norske oppslagsverkene Legevakthåndboken og Legemiddelhåndboken har egne kapitler om delir.

Også det store oppslagsverket UpToDate har gode råd om delir.

Pasientforløp (behandlingslinjer)

Stavanger Universitetssykehus og Sykehuset Innlandet har laget pasientforløp (behandlingslinjer) for akutt delir:

Helsebiblioteket har egne sider for retningslinjer innen akuttpsykiatri og  retningslinjer innen alderspsykiatri.

 

0

Ny dansk retningslinje for behandling av depresjon (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Depresjon er i ferd med å bli den ledende sykdom i den vestlige delen av verden. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto
Depresjon har blitt en folkesykdom i den vestlige delen av verden. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto

Den danske Sundhedsstyrelsen har utgitt en ny retningslinje for ikke-medikamentell behandling av unipolar depresjon.  Retningslinjen gir nye, kunnskapsbaserte anbefalinger og legger spesiell vekt på psykoterapi.

Av Frøy Lode Wiig

For eksempel anbefales psykoterapi i kombinasjon med medikamentell behandling til pasienter med moderat til alvorlig depresjon. Retningslinjen beskriver nytte og ulemper ved tidlig avdekking av depresjon hos bestemte pasientgrupper som har særlig høy risiko for depresjon.

Retningslinjen beskriver også effekten av fysisk aktivitet i behandlingen av depresjon. Andre behandlinger som blir beskrevet, er mindfulness-øvelser, samtaler/samtaleterapi hos allmennlegen og tverrfaglig samarbeid.

Les mer: Ny dansk retningslinje for behandling av depresjon (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Mange dårlige pasienterfaringer i TSB (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Pasientene mener at TSB ikke innfrir helt. Ill.foto: jsmith, iStockphoto
Pasientene mener at TSB ikke innfrir helt. Ill.foto: jsmith, iStockphoto

Pasientene er stort sett fornøyd med hvordan de blir møtt ved institusjonene, men ellers er det mange som er misfornøyd med mye i TSB, viser kartlegging av pasienterfaringer. 

Av Frøy Lode Wiig

For tredje år på rad har Kunnskapssenteret gjennomført en nasjonal undersøkelse av pasienters erfaring med tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Via et spørreskjema blir pasientene bedt om å vurdere ulike aspekter ved institusjonen. I 2015 ble alle pasienter, 16 år og eldre, innlagt til døgnopphold ved institusjoner innen TSB invitert til å delta. Nesten 1200 pasienter besvarte undersøkelsen; en svarprosent på om lag 90 prosent. Spørreskjemaet dekker en rekke tema som «mottakelse og ventetid», «behandlerne/personalet», «behandlingen», «miljøet og aktivitetstilbudet», «forberedelse til tiden etter utskrivning», «tidligere innleggelser ved rusinstitusjoner» og «hjelp fra kommunen du bor i.»

Les mer: Mange dårlige pasienterfaringer i TSB (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Rettstryggleik for den psykisk sjuke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Skålvekt og dommerklubbe
Det finst juridiske fallgruver ved bruk av paragraf 3-3 i Psykisk helsevernlova. Foto: jgroup, iStockphoto

Det er eit stort sprik i bruk av tvang i dei psykiatriske institusjonane og kontrollkommisjonane i landet. Sett frå eitt juridisk synspunkt kan årsaka vere ulik tolking og bruk av psykisk helsevernlov.

M Hovland

Dette utgjer ein risiko for rettstryggleiken til pasientane.  Undersøkingar viser at det er stor skilnad mellom tal på vedtak som vert treft om tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernlova § 3-3, alt etter kor ein er i landet eller kva lege som er på vakt.

Dette trass i at lovvilkåra for å etablere tvungent psykisk helsevern er strenge, og at det er teke grep for å sikre rettstryggleiken til dei psykiatriske pasientane. Kontrollkommisjonar skal overprøve avgjerdene til den fagleg ansvarlege, og avgjerdene til kontrollkommisjonane kan bringast inn for domstolane etter tvistelova. Lova gjev retten kompetanse til å prøve alle sider av vedtaket og hurtig saksgang. I 2008 vart det lovfesta at retten skulle setjast med ein fagkyndig meddommar, noko som tidlegare var opp til retten sjølv å vurdere. Dette skulle styrke avgjerdene til retten i tvangssakar.

Dei aller fleste vedtak om tvungent psykisk helsevern vert likevel treft av fagleg ansvarleg på institusjonar omkring i landet. Desse er skulert i ei anna type tenking enn juristar. Skilnaden i praksis mellom kontrollkommisjonane tyder på at sjølv meir øvde juristar kan ha problem med heimelen. Psykisk helsevernlova § 3-3 inneheld eitt hovudvilkår. I tillegg lyt eitt av to tilleggsvilkår vere oppfylt for at ein person skal kunne verte underlagt tvungent psykisk helsevern. I det vidare vil eg vise til tre fallgruver som ligg klar ved bruk av paragrafen, med rettsbruksprosessen som utgangspunkt. Rettsbruksprosessen er eitt namn på juridisk metode og tenkemåte.

Les meir: Rettstryggleik for den psykisk sjuke (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Lager 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus (Dagens Medisin)

Bent Høie mener pasientene får en pakke gjennom pakkeforløpene. Ill.foto: Colourbox.
Pakkeforløpene er ment å være en gavepakke til pasienter. Ill.foto: Colourbox.

OSLO/ROYAL CHRISTIANIA: Torsdag møttes deltakere i arbeidsgruppene som skal lage i alt 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus.

Møtet markerte starten på utviklingen av de første konkrete pakkene – som er standardiserte pasientforløp. Målet er at samtlige pakkeforløp skal være iverksatt innen utgangen av 2020.  Helseminister Bent Høie (H) sier det her er pasientene som får en pakke.

– I pakken er det det som arbeidsgruppene nå skal jobbe med; Både fagfolk og pasienter og pårørende skal lage pakker ut fra det som er godt fag – men også det som gir gode pasientopplevelser. Til disse pakkeforløpene, i likhet med til kreftpakkeforløpene, vil det ikke følge ekstra penger med.

Høie sier at man også denne gangen må løse dette ved å jobbe annerledes: – Det vil kunne identifiseres både ressursmangel og flaskehalser. Men det vil være ulikt fra sted til sted, og det må håndteres av lokal ledelse. Samarbeid med kommune og kommunehelsetjeneste seiler allerede opp som en sannsynlig flaskehals. Høie mener imidlertid at pakkeforløpene vil bidra til bedre rutiner knyttet til samhandling.

Les mer: Lager 22 pakkeforløp for psykisk helse og rus (Dagens Medisin)

0

Bokanmeldelse: Nytt om kunnskapsbasert behandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Både lærebok og behandlingsmanual.
Både lærebok og behandlingsmanual.

Ny bok om behandlingstiltak for personer med ROP-lidelser har som mål å være både klinisk lærebok og praktisk behandlingsmanual.

Anmeldt av Frøy Lode Wiig

Rolf F. Gråwe er spesialist i klinisk psykologi ved St. Olavs Hospital og professor i rusmedisin ved NTNU. Han er også hovedredaktør av den nye boken Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse.

Ambisjonen er å gi systematisert, praktisk og forskningsbasert kunnskap om behandling av rusproblemer og samtidig psykisk lidelse. De siste årene er fagfolk langt på vei enige om at et helhetlig behandlingstilbud er det beste for personer med ROP-lidelser. Den nye boka er skrevet for å være både klinisk lærebok og praktisk behandlingsmanual, og den er delt i ni ulike moduler.

Rolf W. Gråwe (red) Kombinerte behandlingstiltak for personer med samtidig rus- og psykisk lidelse, Fagbokforlaget, 257 s.

Les mer: Nytt om kunnskapsbasert behandling (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Psykose og vold: Forskning med relevans for utredning av tilregnelighet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ansatte i psykisk helsearbeid er utsatt for voldsepisoder i jobben. Ill.foto: RapidEye iStockphoto
Psykose-vold-sammenhengen blir svekket hvis en kontrollerer for rusmisbruk, antisosialitet, å ha vært offer for vold selv, og å leve i et voldsutsatt nabolag. Foto: RapidEye iStockphoto

Sammenhengen mellom psykose og vold skyldes i hovedsak det emosjonelle ubehaget som følger av forfølgelsesforestillinger og kommanderende stemmer. Denne kunnskapen bør ha en sentral plass i vurderinger av tilregnelighet.

Av Stål Bjørkly og Pål Grøndahl

Galskap, sinnssykdom eller psykiske lidelser har i årtusener blitt presentert som en nærmest naturgitt forklaring på voldsatferd. Denne oppfatningen fører fortsatt til stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser. De kulturelle, samfunnspolitiske og psykososiale mekanismene bak dette skal ikke behandles i denne artikkelen. Vårt mål er imidlertid å undersøke det empiriske grunnlaget for en sammenheng mellom psykisk lidelse, avgrenset til psykotiske tilstander, og vold.

Begrunnelsen for dette er tredelt:

  1. En slik oppdatering er nødvendig i folke-opplysningsøyemed for å motvirke stigmatisering av personer med psykoselidelser,
  2. Å styrke klinisk kunnskap til bruk i risikovurderinger av vold med særlig vekt på dynamiske faktorers betydning,
  3. Å sammenfalle våre funn med påstanden fremsatt i NOU 2014:10, («Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern»), om at det det ikke finnes holdbar empiri som kan påvise en sammenheng mellom psykotiske symptomer og straffbar handling.

Eller som Tilregnelighetsutvalget skriver: «Utvalget mener at en strafferettslig utilregnelighetsregel basert på et medisinsk prinsipp klart er å foretrekke fremfor en regel basert på et blandet prinsipp.

Med en slik regel unngår man å ta stilling til problematiske og omstridte spørsmål om bakgrunnen for menneskelige handlinger» (s.94). Et spørsmål vi stiller i denne artikkelen, er om ny kunnskap om sammenhengen mellom psykose og vold bør påvirke valg av utilregnelighetsmodell.

Les mer: Psykose og vold: Forskning med relevans for utredning av tilregnelighet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑