Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

17. oktober 2016

Egen ressurssamling for deg som arbeider med forebygging av selvmord og selvskading

Selvmordsproblematikken hos personer med ustabil personlighetsforstyrrelse er kjent. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto
Det fins et lys. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

0

Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose (FHI)

Lærevansker forekommer ofte sammen med ADHD. Foto: JBryson, iStockphoto
Rundt tre prosent av skoleelevene, eller nesten en i hver klasse, har ADHD ifølge statistikken.  Ill.foto: JBryson, iStockphoto

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet viser at andelen barn og voksne med ADHD er nesten tre ganger høyere i de fylkene som topper statistikken, sammenlignet med fylkene som ligger lavest.

– Dette skyldes nok ikke reelle forskjeller i forekomst mellom fylkene, men at henvisningspraksis og grunnlaget for å stille diagnoser varierer i spesialisthelsetjenesten, sier avdelingsdirektør Heidi Aase ved Folkehelseinstituttet. Sammen med forskningskolleger ved Folkehelseinstituttet har Aase utarbeidet en statusrapport om ADHD i Norge.

– Målet vårt har vært å gi en oversikt over hvor mange som har ADHD i Norge i dag, hvor mange som har tilleggsdiagnoser og hvor mange som får medikamentell behandling, sier Aase.

Forekomst

I løpet av seksårsperioden 2008-2013 var 4,3 prosent av guttene og 1,7 prosent av jentene i alderen 6 til 17 år registrert med en ADHD-diagnose i Norsk pasientregister minst én gang. Tilsvarende hadde 3 prosent av mennene og 2,2 prosent av kvinnene i alderen 18 til 27 år en ADHD-diagnose.

Les mer: Store fylkesvise forskjeller i ADHD-diagnose (FHI)

0

Cochrane Library: Utilstrekkelig dokumentasjon for antidepressiver og benzodiazepiner mot panikklidelse hos voksne

Ill.foto: fstop123, iStockphoto
Panikkanfall gir ofte brystsmerter og mistolkes derfor som hjerteproblemer. Ill.foto: fstop123, iStockphoto

Cochrane Library publiserte i september en systematisk oversikt om antidepressiver og benzodiazepiner ved panikklidelse hos voksne.

Et panikkanfall er en avgrenset periode med frykt eller angst som starter plutselig, når en topp i løpet av ti minutter og der minst fire av 13 karakteristiske symptomer forekommer, deriblant høy puls, brystsmerter, svetting, skjelving, svimmelhet, rødming, kvalme, besvimelse og andpustenhet. Panikklidelse er vanlig i befolkningen, med livstids prevalens på 1-4 prosent.

Forskerne gikk gjennom 35 studier, med 6785 deltakere, der 5365 hadde fått antidepressiver, benzodiazepiner eller placebo som eneste behandling. Siden studiene gjorde mange forskjellige sammenlikninger, var det kun noen få av studiene som gav data for de primære utfallsmålene.

Forskerne konkluderte med at de identifiserte studiene ikke er tilstrekkelig til å svare uttømmende på spørsmålene i denne systematiske oversikten. De fleste studiene hadde et lite antall deltakere og gav ikke data for alle utfallene spesifisert i protokollen. Derfor var det for lite data til en sikker analyse. Den mulige rollen til antidepressiver og benzodiazepiner må vurderes av klinikeren på individuelt grunnlag. Valg av hvilket antidepressivum eller benzodiazepin kan ikke gjøres på grunnlag av denne systematiske oversikten alene.

Les mer: Antidepressants and benzodiazepines for panic disorder in adults

0

Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom (Dagens Medisin)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
Det har vært en økning i depressive symptomer blant jenter i alderen 15-19.  Ill.foto: Colourbox

I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012.

Lisbeth Nilsen 

Fra 2012 til 2015 økte raten av øyeblikkelig-hjelp innleggelser (ø-hjelpsraten) i psykisk helsevern for barn og unge i alderen 0-17 år (BUP) fra 11 til 16 per 10.000 innbyggere. Det er en økning på 45 prosent. Raten uttrykker ø-hjelpinnleggelser i forhold til antall innbyggere i aktuell alder. Det viser Helsedirektoratets nye Samdata-tall for spesialisthelsetjenesten 2015.

Les mer: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom (Dagens Medisin)

0

Hvordan oppleves tvungent psykisk helsevern? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Kognitiv atferdsterapi i gruppe kan hjelpe personer som lider av depresjon. Ill.foto: endopack, iStockphoto
Alle de spurte sa at livet var satt på vent mens de var underlagt TUD. Ill.foto: endopack, iStockphoto

Et nytt doktorgradsprosjekt har undersøkt hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

Av Sissel Johanne Drag

Manglende medvirkning, lite informasjon og konflikt rundt medisinering er blant temaene som nevnes.

−  Blir tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) for ofte brukt som erstatning for adekvat behandling? spør doktorgradstipendiat Bjørn Stensrud, som også er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP).

Stensrud har i sitt doktorgradsarbeid gjennomført en kvalitativ intervjustudie om hvordan TUD oppleves av de involverte: pasienter, pårørende og helsepersonell.

Les mer: Hvordan oppleves tvungent psykisk helsevern? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Altoverskyggende tvang (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Ill.foto: Colourbox
Det er forskjell på hvordan helsepersonell, pasienter og pårørende opplever TUD-ordningen. Ill.foto: Colourbox

− For pasientene ser det ut til at opplevelsen av tvang er altoverskyggende. De forteller om «et liv på vent», sier doktorgradsstipendiat Bjørn Stensrud.

Av Sissel Johanne Drag

Han har undersøkt hvordan ulike parter opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

− Det er tankevekkende at personene som er underlagt TUD forteller om et liv på vent, mener stipendiat Bjørn Stensrud, faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse. I sitt doktorgradsarbeid har Stensrud undersøkt hvordan pasienter, pårørende og helsepersonell opplever tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD).

Oppleves som begrensning

Stensrud viser til at TUD-ordningen er ment å skulle bidra til å integrere mennesker med alvorlige psykiske helseplager tilbake til samfunnet, men at størstedelen av pasientene i studien oppga at de opplever ordningen som tvang, devaluering og begrensning:

− For pasientene ser det ut til at opplevelsen av tvang er altoverskyggende. Mangel på informasjon og medvirkning later til å forsterke denne følelsen, sier stipendiaten.

Les mer: Altoverskyggende tvang (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Cochrane Library: Forskning trengs på HIV-forebyggende råd for mennesker med alvorlig psykisk lidelse

kondom i bukselomme
Kondomer er et enkelt og effektivt tiltak for å unngå HIV-smitte. Ill.foto: Colourbox

Mennesker med alvorlig psykisk lidelse har større risiko for å få HIV enn den generelle befolkningen i det samme området. Til tross for denne økte prevalensen er ikke personer med alvorlige psykiske lidelser listet som høyrisikogruppe (i Storbritannia).

Mange med alvorlige psykiske lidelser er seksuelt aktive. Blant risikofaktorene for HIV er mange seksualpartnere, sex uten kondom og salg av sex. Forskerne mener at HIV-forebyggende råd kan forbedre fysisk og sosialt velvære for denne befolkningsgruppen.

Forskerne fant ingen randomiserte kontrollerte studier om forebyggende råd mot HIV for personer med alvorlig psykisk lidelse da de søkte etter dette i 2016.

Forskerne konkluderte med at det bør utarbeides råd for personer med alvorlig psykisk lidelse for å forebygge spredning av HIV-smitte. Det er fullt mulig at dette kan gjøres med én enkelt, godt designet, stor randomisert, kontrollert studie.

Det er ikke kjent hvordan risikoen er for HIV-smitte blant personer med alvorlig psykisk lidelse er i Norge.

Les mer: HIV prevention advice for people with serious mental illness

 

0

Ny app skal hjelpe hasjbrukere (Dagens Medisin)

Cannabis og kjøring - farlig i trafikken.Ill.foto: theprint, iStockphoto
Aktiviteter som hjelper mot suget, er en viktig del av den nye appen. Ill.foto: theprint, iStockphoto

RUStelefonen og Uteseksjonen lanserer en app som skal være et lavterskel motivasjonsprogram for personer som opplever at bruk av cannabis har blitt et problem.

Lisbeth Nilsen

RUStelefonen opplever pågang fra unge mennesker som har et problem med cannabisbruken sin, og Uteseksjonen i Oslo har hatt en økning i antall personer som har fått hjelp med hasjavvenning de siste årene.

Det er bakgrunnen for at RUStelefonen i samarbeid med Uteseksjonen lanserer en ny app for dem som ønsker å redusere forbruket, eller slutte helt med cannabis.

– Appen er inspirert av suksess-appen Slutta, som har hjulpet tusenvis av nordmenn med å kutte ut sigarettrøyking eller snusing, uttaler seksjonsleder i RUStelefonen, Sturla K. Naas Johansen i en pressemelding. HAP er navnet på appen som tar utgangspunkt i Hasjavvenningsprogrammet.

Appen er utformet i tett samarbeid med fagkonsulenter som jobber med dette programmet ved Uteseksjonen i Oslo.

Les mer:  Ny app skal hjelpe hasjbrukere – (Dagens Medisin)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑