Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

31. oktober 2016

Egen ressurssamling for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for spiseforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 Ill.foto: Renphoto, iStockphoto
Foreldres trivsel i mor-/far-rollen kan være viktig for barns utvikling. Ill.foto: Renphoto, iStockphoto

Kartlegging av barns risiko for å utvikle atferdsproblemer kan begynne med to enkle spørsmål som kan stilles til alle foreldre. Svarene står i en klar sammenheng med resultatene av en mer omfattende utredning.

Av Anette Arnesen Grønlie, Anett Apeland, Elisabeth Askeland og Terje Christiansen

Mange barn som har utviklet eller som er i risiko for å utvikle atferdsproblemer, blir ikke fanget opp tidlig nok (Folkehelseinstituttet, rapport 2013:4). Tidlig kartlegging av atferdsvansker hos barn vil kunne gi store samfunnsøkonomiske og utviklingsmessige gevinster dersom kartleggingen leder til effektiv intervensjon på rett omsorgsnivå (Moffitt, Caspi, Harrington & Milne, 2002; Rambøll, 2012).

I denne studien undersøker vi om to enkle spørsmål kan predikere risiko for atferdsproblemer. Forebyggings- og behandlingsprogrammet Tidlig Innsats for Barn i Risiko (TIBIR) (Solholm, Kjøbli & Christiansen, 2013) har en flerportal kartleggingstilnærming, det vil si et kartleggingssystem der opplysninger hentes ut i ulike portaler og trinn (Walker, Small, Severson, Seeley & Feil, 2014).

Den første portalen består av to spørsmål som stilles til foreldrene: (1) «Hvordan trives du i rollen som mor/far?» og (2) «Har du noen utfordringer og/eller bekymringer i forhold til barnet i rollen som mor/far?»

Les mer: Hvor godt predikerer to spørsmål barns risiko for problematferd? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Norske leger skeptiske til å gi pasienter full journaltilgang (Dagens Medisin)

Leger og pasienter er uenige om tilgang til journal. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto
Leger og pasienter er uenige om tilgang til journal. Ill.foto: AnnettVauteck, iStockphoto

Mens 84 prosent av pasientene ønsker full tilgang til elektronisk journal, er tallet bare 26 prosent blant legene, viser ny spørreundersøkelse.

Øyvind Bosnes Engen

En spørreundersøkelse utført av konsulentbyrået Accenture konkluderer med at et stort flertall av pasientene ønsker full tilgang til elektroniske pasientjournaler. Samtidig er legene langt mer skeptiske, viser undersøkelsen, som blant annet er gjennomført i Norge.

Full tilgang, mener 84 prosent Mens 84 prosent av de norske pasientene som har deltatt i undersøkelsen mener pasienter bør ha full tilgang til elektronisk pasientjournal, er tallet bare 26 prosent blant norske leger. Samtidig mener 61 prosent av de norske legene at pasienter bør få begrenset tilgang til journalen. Til sammenligning mener bare 14 prosent av pasientene det samme. Og mens bare to prosent av pasientene mener at pasienter ikke bør ha tilgang til elektronisk pasientjournal overhodet, er tallet 13 prosent blant legene, viser undersøkelsen.

Les mer: Norske leger skeptiske til å gi pasienter full journaltilgang (Dagens Medisin)

Foreldres aktive deltakelse hjelper barn med angst (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som leier en mann. Barnehånd i mannehånd
Barn er avhengige av trygg omsorg. Ill.foto: LindaYolanda, iStockphoto

Foreldrenes aktive deltagelse i behandling av barn med angst gir bedre effekt. Veiledning av foreldre øker bevisstheten om hvordan deres egen regulering av angst virker på barnet.

Av Beatrix Nyttingnes og Gunhild Svartdal

Foreldrenes betydning vektlegges ofte ved behandling av ulike typer vansker hos barn og unge. Blant velkjente tilnærminger finner vi COS-veiledning (Circle of Security) av foreldre til barn med atferds- og emosjonelle vansker (Cooper, Hoffman & Powell, 2009), ABFT-behandling (Tilknytningsbasert familieterapi) til ungdom med depresjon (Diamond, Diamond & Levy, 2014) og MST (Multisystemisk terapi) ved atferdsvansker (Christensen & Mauseth, 2007). Også angstlidelser kan ses som et systemisk fenomen. Frykt hos barnet vekker både tilknytningssystemet hos barnet og foreldrenes omsorgssystem (Lebowitz, Omer, Hermes & Scahill, 2014).

Barnet søker trøst og beskyttelse når det er redd, og foreldre ønsker å beskytte og fjerne barnets ubehag. Dette er imidlertid ikke lenger hensiktsmessig dersom barnet beskyttes mot situasjoner som det ut fra alder og utvikling kunne mestret selv (Smith, Flannery-Schroeder, Gorman & Cook, 2014).

Det er enighet om at enkelte typer atferd og angst hos foreldre bidrar til utvikling og opprettholdelse av angst hos barn. Overdreven foreldrekontroll (f.eks. overbeskyttelse, overinvolvering og invadering) har sterk sammenheng med barns angst (Wei & Kendall, 2014).

Spesielt vektlegges foreldreatferd som forsterker barnets unngåelse, og som lar barnets angst styre familien. Men også for lite kontroll kan skape utrygghet og angst hos barn. Foreldreatferd preget av lite varme, avvisning, kritikk, konflikter i familien og utrygg eller desorganisert tilknytningsstil, har også vist sammenheng med angst hos barn (Aydin, 2014; Crawford & Manassis, 2001; Lebowitz et al., 2014; Negreiros & Miller, 2014; Smith et al., 2014; Wei, Cummings, Villabø & Kendall, 2014). Engstelig, overkontrollert og kritisk foreldreatferd har i tillegg vist seg å predikere dårligere behandlingsresultat for barn med angst (Crawford & Manassis, 2001; Lebowitz et al., 2014).

Enkelte typer atferd og angst hos foreldre bidrar til utvikling og opprettholdelse av angst hos barn Foreldreinvolvering gir mulighet til å fokusere direkte på disse faktorene, og dermed adressere potensielle hindringer i behandlingen (Manassis et al., 2014; Negreiros & Miller, 2014; Storch, 2014). Ut fra dette ville det være naturlig å behandle barns angst i et familieperspektiv, der involvering av foreldrene er et viktig element.

Les mer: Stødige steg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter (Tidsskrift for Den norske legeforening)

 hender og tastatur
Elektronisk tilgang blir begrunnet med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ill.foto: konglinguang, iStockphoto

Teknologi gir nye muligheter for pasientene, for eksempel elektronisk tilgang til journal. Pasientens innsyn er ment å gi bedre kvalitet, og vi støtter initiativet. 

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen og Melissa Weibell  

Samtidig er det en rekke utfordringer knyttet til slik tilgang. Pasienter har hatt rett til innsyn i egen journal siden 1977. Vi har sett på hvordan ordningen fungerer i de regionale helseforetakene Helse Vest og Helse Nord.

I Helse Vest kan pasienter be om innsyn ved en skriftlig anmodning. I pasientrettighetsloven §5-1 lister man opp de situasjonene hvor man kan unnta dokumenter fra innsyn. Det gjelder situasjoner der det er fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv, eller der innsyn er klart utilrådelig av hensyn til personer som står vedkommende nær. Disse unntakene er snevre og ligger tett opptil nødrettsbetraktninger. Faglig ansvarlig vurderer journalen i henhold til §5-1 før den leveres til pasienten.

I Helse Nord har pasienter hatt digital tilgang til sin somatiske og psykiatriske journal siden desember 2015. I Helse Vest fikk pasienter innen somatikk tilgang 22. mai 2016, mens iverksettelsen innen rus og psykisk helse er utsatt til 19. september 2016. På nettsidene til Helse Vest begrunnes elektronisk tilgang med at man ønsker å legge til rette for pasientens helsetjeneste. Ved å forenkle innsynsretten ønsker Helse Vest at kommunikasjonen mellom pasient og helsetjeneste bedres, og at pasienter lettere kan være delaktige i egen helse og behandling. Helseministeren har visjoner om «Pasientens helsevesen» og «En innbygger – en journal». Er umiddelbar elektronisk tilgang til pasientjournalen svaret?

Les mer: Elektronisk tilgang til psykiatrisk journal for pasienter | Tidsskrift for Den norske legeforening

Paracetamolbruk under svangerskapet og atferdsvansker hos barn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Er det en sammenheng mellom barns atferdsproblemer og mødres bruk av paracetamol? Ill.foto: ssj414, iStockphoto
Er det en årsakssammenheng mellom barns atferdsproblemer og mødres bruk av paracetamol? Ill.foto: ssj414, iStockphoto

En ny britisk studie viser sammenheng mellom bruk av paracetamol under svangerskapet og senere risiko for atferdsvansker hos barna.

Av Ketil Slagstad

Paracetamol er mye brukt, også av gravide. Noen dyrestudier tyder på at midlet kan påvirke utviklingen av hjernen i fosterlivet, og i enkelte kohortstudier er det påvist sammenheng mellom paracetamolbruk i svangerskapet og senere utvikling av AD/HD hos barnet.

Et grunnleggende problem ved slike studier har vært konfunderende faktorer – hva skyldes medikamentbruken og hva skyldes andre faktorer man ikke har kontrollert for? I en studie som nylig er publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics ble over 14 000 kvinner spurt om bruk av paracetamol under svangerskapet og fem år etterpå.

De ble også spurt om de hadde hatt plager fra bl.a. muskel- og skjelettsystemet, infeksjoner og hodepine, men nøyaktig indikasjon for hvorfor de hadde brukt paracetamol ble ikke registrert.

Les mer: Paracetamolbruk under svangerskapet og atferdsvansker hos barn | Tidsskrift for Den norske legeforening

Originalartikkel i JAMA Pediatrics:  Association of Acetaminophen Use During Pregnancy With Behavioral Problems in Childhood (tilgjengeliggjort for alle i Norge av Helsebiblioteket)

 

Bokanmeldelse: Demens: Kunsten å være uten sinn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken er krydret med illustrerende anekdoter.

Det er naturligvis ikke en kunst å være uten sinn, rettere omtalt som å ha demens. Det å bli rammet av demens er unormalt og alltid tegn på sykdom.

Anmeldt av Tor Rosness  

Dette minner en av landets fremste demensspesialister oss på når han tar pennen fatt og leverer en fengende og lettlest bok om demenssykdommer. Boken er en fin innføring for ufaglærte i de fleste områder som berører demensrammende og de som står dem nær, enten de er pårørende eller helsepersonell.

Boken er krydret med illustrerende anekdoter fra en stødig skribent om hvor vanskelig det kan være å diagnostisere personer med demens når de tilsynelatende virker friske. Viktigheten av å skille mellom mentale endringer ved normal aldring og ved en begynnende demenssykdom blir grundig poengtert fra flere ståsteder og i en oppsummerende tabell.

Kapitlet hvor forfatteren tar for seg antallet demenssyke nasjonalt og internasjonalt ville nok blitt styrket hvis han hadde nevnt enda mer konkret utfordringene som venter grunnet det økende antallet i befolkningen som vil bli rammet.

Engedal, Knut. En bok om demens : Husk meg når jeg glemmer. 236 s, ill. Oslo: Pax Forlag, 2016. Pris NOK 299 ISBN 978-82-530-3825-5

Les mer: Kunsten å være uten sinn | Tidsskrift for Den norske legeforening

Bokanmeldelse: God startbok i kognitiv terapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken legger hovedvekten på hvordan kognitiv psykoterapi brukes hos pasienter med lettere og moderat alvorlige depresjoner.

Boken er skrevet for den som vil prøve kognitiv psykoterapi i praksis: helsearbeidere, pasienter, pårørende og studenter. En slik målsetting er utfordrende.

Anmeldt av Per Vaglum

Den krever et enkelt språk og at kompliserte teoretiske begreper og kliniske fenomener blir forklart lettfattelig uten å være overfladisk. Forfatterne lykkes meget godt med sitt forsett. Språk og forklaringer av begreper og kliniske modeller er eksemplariske.

Det er den samme stemmen som tar oss gjennom stoffet, til tross for at det er fire forfattere. De skriver at boken er for kortfattet og enkel til å være en lærebok. Jeg synes ikke det.

De klarer å fremstille den grunnleggende hovedteorien og de sentrale metodene på en tilstrekkelig måte. Litteraturen ellers om kognitiv terapi kan virke overdrevent komplisert og «oppblåst» i forhold til de enkle prinsippene som gjelder, og som denne abc-en inneholder essensen av.

Martinsen, Egil W. Falkum, Erik Haavet , Ole Rikard ABC i kognitiv terapi Startbok for helsearbeidere. 112 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2016. Pris NOK 169 ISBN 978-82-450-1862-2

Les mer: God startbok i kognitiv terapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Drevet av WordPress.com.

Up ↑