Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Open Search
Date

28. mars 2016

Her kan du kjøpe legemidler på nett (Legemiddelverket)

Ill.foto: Colourbox
Målet med registreringen av nettapotek er at pasientene skal kunne vite hvilke som driver lovlig. Ill.foto: Colourbox

Enklere å handle legemidler på nett. En rekke endringer i apotekforskriften er nå gjennomført for å legge til rette for salg av reseptpliktige legemidler fra nettapotek.

Her er listen over godkjente nettapoteker (lastes ned som Excel-fil) (red.anm)

Tidligere var det ikke tillat for apotek å sende reseptpliktige legemidler til kunder utenfor apotekets nærområde. Endringene i apotekforskriften åpner nå opp for at nettapotek kan levere legemidler til kunder i hele landet.

Reseptbelagte legemidler på nett

For å ivareta sikkerheten rundt helseopplysninger kreves det at nettapoteket skal ha en påloggingsløsning som sikrer at den som kjøper legemidlet kun har tilgang til egne resepter. Tekniske endringer i dagens e-reseptløsning må til for at pasienter skal kunne logge seg inn i nettapoteket og kjøpe legemidler de har resept på. En slik løsning er under utvikling og vil antagelig være på plass høsten 2016.

Alle nettapotek skal også ha en informasjonstjeneste slik at kunden kan få personlig råd og veiledning om legemiddelbruk. Nettapoteket skal sørge for at alle legemidler de sender i posten/eller leverer med bud ikke blir ødelagt. Noen legemidler tåler for eksempel ikke frost eller høy temperatur. Nettapoteket skal på sin nettside informere om hvilke legemidler de leverer, priser og leveringsbetingelser.

I utgangspunktet skal nettapotek tilby alle legemidler som det er lov å selge i Norge. Men, nettapoteket kan la være å sende legemidler som har særskilte krav til for eksempel oppbevaring og holdbarhet.

Lovlige nettapotek

Legemiddelverket har en oversikt over registrerte nettapotek.

Målet med registreringsordningen er at forbrukere skal kunne vite hvem som driver lovlig virksomhet.

Legemidler i dagligvarehandelen

Endringene i apotekforskriften gjør det også tillatt for dagligvarehandelen (registrerte LUA-utsalg) å selge reseptfrie legemidler på nett.

Kilde: Enklere å handle legemidler på nett (Legemiddelverket)

0

Nytt verktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det finnes flere tester for å måle hvor fornøyde pasientene er. Foto:Jirsak, iStockphoto
Testen er konstruert slik at pasienter med både hypoaktivt og hyperaktivt delirium fanges opp. Ill.foto:Jirsak, iStockphoto

Delirium er et vanlig ledsagerfenomen ved akutt sykdom hos eldre pasienter. Tilstanden kan likevel være vanskelig å diagnostisere.

Av S Evensen, T Forr, A Al-Fattal, C d Groot, G Lønne, E R Gjevjon, G V Berg og S Bergh

4AT er et nytt screeningverktøy som nå er oversatt til norsk, og som kan bidra til at flere pasienter med delirium får korrekt diagnose.

Delirium rammer 30 – 50 % av alle eldre innlagt i sykehus og enda flere i intensivavdelinger (1). Diagnosekriteriene legger vekt på at delirium er en akutt innsettende forstyrrelse i kognisjon, bevissthet og oppmerksomhet som skal ha en utløsende årsak, og som ikke kan forklares av en kjent demenstilstand. Et annet viktig kjennetegn er at tilstanden ofte fluktuerer (2).

Det er vesentlig å diagnostisere delirium da den utløsende årsaken kan representere akutt, alvorlig sykdom. Prognosen ved delirium er alvorlig. Det er veldokumentert at pasienter som gjennomgår delirium har økt risiko for både død, demensutvikling og institusjonalisering (3).

Noen ganger er det åpenbart at pasienten har delirium, men i andre tilfeller er diagnosen vanskelig å stille. Pasienter med delirium kan presentere hyperaktive symptomer som stor uro, vandring og hvileløshet, ikke sjelden også psykiatriske symptomer som hallusinasjoner og vrangforestillinger. Disse pasientene er ofte lette å identifisere. Hos andre pasienter dominerer hypoaktive symptomer som døsighet, lavt psykomotorisk tempo og redusert oppmerksomhet mot omgivelsene. Slike pasienter er vanskeligere å gjenkjenne og har antakelig mer alvorlig prognose (4).

Screeningverktøyet 4AT er utviklet i Storbritannia og er en forkortelse for «4 A’s test». Testen er konstruert slik at pasienter med både hypoaktivt og hyperaktivt delirium fanges opp.

Les hele artikkelen her: Nytt verktøy for å oppdage delirium og kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

0

Underkjente mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse (Dagens Medisin)

Ill.foto: Colourbox
Etter akuttinnleggelse er målet ofte å stabilisere pasienten. Ill.foto: Colourbox

Samlet ble 27,2 prosent av tvangsinnleggelsene underkjent. Og hos nesten halvparten av suicidale pasienter var det ikke lenger grunnlag for tvang ved en ny vurdering.

En studie som forskere i Bergen står bak, finner at mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse ble underkjent når de ble vurdert av psykologspesialist eller psykiater på sykehuset. Ifølge lovverket skal det innen 24 timer foretas en ny vurdering av om kriteriene for tvang er oppfylt.

En underkjenning betyr at det ikke lenger er grunnlag for tvang. Studien omfatter 2813 tvangsinnleggelser i perioden 2005–2008, initiert av lege ved psykiatrisk legevakt, somatisk sykehus, kommunal legevakt eller hos fastlege. Førsteforfatter av studien er forsker Nikolai Fuglseth ved Uni Research Helse.

Lav symptombyrde

Den viktigste grunnen til underkjenning av vedtak var lav symptombyrde. 47,4 prosent av innleggelsene ved selvmordsfare ble underkjent, og drøyt 40 prosent der selvskading var årsak.

– Når pasientene fungerer godt, er det oftere ikke grunnlag for å opprettholde tvang. Mange roer seg når de akuttinnlegges og blir i stand til å samarbeide, sier sisteforfatter Ingrid Hjulstad Johansen, forsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin.

Les hele saken her: Underkjente mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse (Dagens Medisin)

0

Unge med schizofreni særlig utsatt for samtidig ruslidelse (rop.no)

Cannabis er ikke helt uskyldig moro. Ill.foto: theprint, iStockphoto
Mennesker med psykose utvikler oftere rusavhengighet. Ill.foto: theprint, iStockphoto

Unge med schizofreni har høy risiko for å utvikle en ruslidelse, viser norsk registerundersøkelse. Mer oppmerksomhet må gis til forebygging av rusproblemer hos unge med psykoselidelser, mener forskerne.

− Den alarmerende høye forekomsten av samtidige ruslidelser blant unge med alvorlige psykiske lidelser bør føre til at arbeidet med å forebygge bruk av illegale rusmidler blant unge forsterkes, konkluderer de norske forskerne bak studien Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study. Studien, som ble publisert av Folkehelseinstituttet i fjor, undersøkte omfanget av ulike typer ruslidelser blant pasienter med schizofreni, bipolar lidelse eller alvorlig depressiv lidelse.

Et viktig funn i undersøkelsen var at unge mennesker i tidlig fase av schizofreni var særlig utsatt for å ha en samtidig ruslidelse, og da hovedsakelig med illegale rusmidler. Se ROP-TV: Utredning og behandling av psykose Metode Forfatterne brukte opplysninger om alle personer som var registrert med schizofreni, bipolar eller alvorlig depressiv lidelse minst to ganger i Norsk pasientregister i perioden 2009 til 2013. Studien omfattet alle pasienter født mellom 1950 og 1989, og undersøkte forskjeller i forekomst og type rusmidler mellom diagnoser, kjønn og alder. Av 2,6 millioner innbyggere i alderen 24 til 63 år, hadde rundt 9000 personer schizofreni, 15 000 bipolar lidelse og 87 000 alvorlig depressiv lidelse.

Les hele saken: Unge med schizofreni særlig utsatt for samtidig ruslidelse (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Langvarig behandling forebygger dødsfall hos stoffmisbrukere (rop.no)

Ill.foto: melhi, iStockphoto
40 prosent av deltakerne hadde begynt i LAR-behandling i løpet av de ti årene studien varte. Ill.foto: melhi, iStockphoto

Norske forskere har fulgt stoffmisbrukere i ti år. Konklusjonen er at langvarig behandling forebygger dødsfall – og er dessuten billigere for samfunnet.

– Behandling beskytter mot død. Og ikke bare det, det lønner seg økonomisk for staten å sørge for langtidsbehandling for denne befolkningsgruppa, med tilhørende stabil og personlig oppfølging samt botiltak. Det sier Edle Ravndal, forsker og førsteforfatter av artikkelen Rusmisbruk, angst og depresjon etter 10 år: En prospektiv undersøkelse av stoffmisbrukere med og uten LAR-behandling, nylig publisert i Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Fire intervjuer over ti år Dette er en prospektiv studie der SERAF-forsker Ravndal og Grethe Lauritzen ved SIRUS har intervjuet 407 rusmisbrukere fire ganger over en ti-årsperiode.

Forfatterne ønsket å undersøke følgende: Hvor mange av det opprinnelige utvalget (bortsett fra de 74 første MAR-pasientene) var i LAR ved siste observasjon 10 år etter rekruttering til undersøkelsen? Hvordan var rekrutteringen til LAR fra de ulike tiltaksgruppene? Var personene i LAR forskjellig fra de øvrige personene i utvalget ved inntak til behandlingen (baseline) og etter 10 år, særlig med henblikk på rusmisbruk og depresjon? Hva var de viktigste prediktorene for å begynne i LAR i perioden 1998 til 2009?

Det finnes få undersøkelser som har intervjuet rusmisbrukere personlig, og som har fulgt utviklingen av den enkeltes psykiske lidelser og rusbruk over en lengre periode, ifølge forfatterne. Undersøkelsen til Ravndal og Lauritzen er unik i så måte: Forskerne intervjuet deltakerne personlig fire ganger i løpet av de ti årene som studien varte.

Les hele saken: Hvordan går det med stoffmisbrukere over tid? (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Din utvei – hjelp for folk som vil ut av en overgrepssituasjon

Din vei ut kan være til hjelp for den som vil ut av et skadelig forhold. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto
Å komme seg ut av et skadelig forhold kan oppleves som svært vanskelig. Ill. foto: RushOnPhotography, iStockphoto

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har laget nettportalen dinutvei.no, som skal være til hjelp for ofre og utøvere av vold og overgrep slik at de kan komme seg ut av situasjonen.

Oppdraget med å lage portalen kom fra Justis- og beredskapsdepartementet. Portalen er laget i responsivt og innbydende design. Det er lett å finne fram.

Søker man for eksempel på «voldtekt», får man opp hjelpetilbud der overgrepsmottak i nærheten blir markert på kartet. Man får også opp telefonnumre man kan ringe.

Nettsiden er bygget opp rundt spørsmålene

Velger du det første spørsmålet, får du informasjon om hva som regnes som voldtekt, hvilke rettsregler som gjelder, vanlige psykiske reaksjoner og så videre.

Din utvei har en spørsmål-og-svar-tjeneste der brukerne kan sende inn spørsmål som blir besvart av fagfolk så snart som mulig, og seinest innen sju dager.

Spørsmålene varierer mye. I den korte tiden portalen har vært åpen, har det vært kommet inn spørsmål fra

  • eks-samboere som er bekymret for at barnet må være sammen med den andre foreldren
  • barn som er bekymret for foreldre som lever i forhold med vold
  • folk som strever med langtidsfølger av egen barndom med vold

Både nettstedet og spørsmål-og-svar-tjenesten skal fungere som en veiviser til hjelpetilbudet for folk som trenger å komme ut av en vanskelig situasjon. Fagfolk kan også finne nyttig informasjon her.

Aktuelle lenker:

Se portalen på www.dinutvei.no

 

0

Ikke nok forskning om klozapin

Pågående forskning: Spiller inflammasjoner en rolle ved utviklingen av schizofreni? Ill.foto: 1001nights, iStockphoto
Behandling av resistent schizofreni er vanskelig. Ill.foto: 1001nights, iStockphoto

En stor nettverks-metaanalyse publisert i JAMA Psychiatry i mars konkluderer med at det er utilstrekkelig dokumentasjon for ut fra forskning å si hvilket antipsykotikum som er mest effektivt for pasienter med behandlingsresistent schizofreni. 

Klozapin er vanlig å anbefale ved behandlingsresistent schizofreni. Legemidlet kan i noen tilfeller gi alvorlige bivirkninger, så alle pasienter som bruker klozapin må følges opp på en god måte.

I en ny nettverks meta-analyse er konklusjonen at det ikke fins nok dokumentasjon fra forskning til å si hvilket medikament som er mest effektivt ved behandlingsresistent schizofreni.

 

Nettverks-metaanalysen blir trukket fram av McMaster Plus-tjenesten som en viktig studie. Men flere av McMasters kliniske vurderere av studien har innvendinger mot konklusjonene i analysen. Her er ankepunktene:

  • Nettverks-metaanalysen valgte å bare se på blindede studier, og det utelukket en del viktige studier. Det er derfor fare for at konklusjonene er gale, bortsett fra slutningen om at flere studier trengs.
  • «Jeg håper at det kan bli gjort et godt gjennomtenkt forsøk med klozapin, olanzapin, risperidon og haloperidol for å avgjøre dette. I min erfaring er klozapin fortsatt effektivt for å behandle resistent schizofreni, men blodprøvene som trengs, får mange pasienter og familiene deres til å trekke seg», skriver en av anmelderne.

En nettverks-metaanalyse er en direkte og indirekte sammenlikning, sammensatt av flere forsøk. Hvis forsøk 1 har sammenliknet effekten av legemiddel A og B, og forsøk 2 har sammenliknet legemiddel B og C, vil en nettverks-metaanalyse kunne si noe om hvor god effekten av legemiddel A er i forhold til legemiddel C.

Et av standardverkene som anbefaler klozapin er UpToDate: «For patients with schizophrenia who experience persistent and clinically significant positive symptoms of schizophrenia after two antipsychotic drugs at the maximally tolerated dose within the therapeutic range in trials lasting at least six weeks, we recommend clozapine rather than other antipsychotics (Grade 1A)».

Du kan lese hele artikkelen hos JAMA Psychiatry (tidligere Archives of Psychiatry). Dette er et tidsskrift fra AMA (American Medical Association).  Blant de andre tidsskriftene fra denne foreningen finner du JAMA, JAMA Cardiology, JAMA Dermatology, JAMA Facial Plastic Surgery, JAMA Internal Medicine, JAMA Neurology, JAMA Oncology, JAMA Opthalmology, JAMA Otolaryngology, JAMA Pediatrics, JAMA Surgery og Archives of Neurology & Psychiatry.

Alle disse tidsskriftene har du gratis tilgjengelig fra Helsebiblioteket uten passord.

Aktuelle lenker:

Les hele artikkelen hos JAMA Psychiatry

McMaster Plus-nettverkets vurdering

0

Gir for dårlig tilbud til barn og unge (rop.no)

ACT (assertive community treatment) er et godt tilbud Ill.foto: eyecrave, iStockphoto
Barn og unge med alvorlige problemer må få hjelp så fort som mulig, fastslår ny rapport. Ill.foto: eyecrave, iStockphoto

Én av fem kommuner mener de gir et dårlig tilbud til barn og unge med alvorlige problemer, viser ny rapport.

Frøy Lode Wiig

Kommunene bruker flest årsverk på barn og unge med milde og kortvarige problemer. Mange kommuner sliter med å gi et godt tilbud til barn og unge med alvorlige og langvarige problemer eller lidelser. Én av fem kommuner vurderer at tilbudet de gir til barn og unge med alvorlige problemer eller lidelser er dårlig eller svært dårlig. Det kommer frem i rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2015: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene» som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet.

Bekymringsfullt 

– Det er svært bekymringsfullt at kommunene gir et dårlig tilbud til de som trenger det mest. Vi vet at jo lengre tid det tar før man får effektiv behandling, jo dårligere blir langtidsutsiktene. Barn og unge med alvorlige problemer må få hjelp så fort som mulig, understreker ROP-leder Lars Lien.   Fra 2007 til 2011 var det 11 prosent nedgang i registrerte årsverk til barn og unge. Siden har tallet på årsverk til denne gruppen vært relativt stabilt.

Kilde: Gir for dårlig tilbud til barn og unge (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

0

Drevet av WordPress.com.

Up ↑