Search

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Date

14. mars 2016

Ny nasjonal retningslinje: Slik hjelper du pasienter med avrusning

Ill.foto: blueclue, iStockphoto
Avrusning fra alkohol har et eget kapittel i den nye retningslinjen. Ill.foto: blueclue, iStockphoto

Nasjonal faglig retningslinje om avrusning ble lansert av Helsedirektoratet i mars. Den inneholder konkrete anbefalinger om hvor og hvordan avrusning bør skje.

Retningslinjen er kortfattet, og det er ganske raskt å navigere inn til det temaet man ønsker råd om.

Retningslinjen beskriver avrusning fra legemidler, alkohol og ulovlige narkotika. Avrusning av gravide har fått et eget kapittel, og det samme har oppfølging etter opioidoverdoser.

Retningslinjen er delt opp i korte og hensiktsmessige kapitler. Hvis vi tar avrusning fra alkohol som eksempel, er dette delt opp i:

  • Valg av behandlingsnivå
  • Forebygging og behandling av Wernickes encefalopati
  • Krampeprofylakse
  • CIWA-Ar styrt behandling
  • Delirium tremens
  • Forebygging av nye drikkeepisoder med legemidler
  • Generelt om alkohol
  • Komplikasjoner ved alkoholabstinens
  • Legemidler brukt ved avrusning fra alkohol

Retningslinjen går med andre ord rett på problemene og gir konsise anbefalinger om tiltak.

Det er ikke like god forskningsdokumentasjon (evidens) for alle anbefalinger. I den nye retningslinjen er graden av dokumentasjon tatt med i parentes bak hver anbefaling. A er den sterkeste, D den svakeste. Systemet med slike graderinger heter SIGN (står for Scottish Intercollegiate Guidelines Network).

Nasjonale retningslinjer skal langt på vei styre de valgene helsepersonell tar. Likevel må rådene i retningslinjene tilpasses lokale og individuelle forhold.  Dersom helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de faglige retningslinjene, skal dette avviket dokumenteres og begrunnes i journal.

Aktuelle lenker:

Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler

Helsebibliotekets samling av retningslinjer om rus og avhengighet

 

 

Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn (Dagens Medisin)

Helsebiblioteket har flere tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto
Forskerne fant en sammenheng mellom selvmord blant barn og bruk av SSRIer.  Ill.foto: Mirusiek, iStockphoto

Antidepressiver øker risikoen for aggresjon og selvmord hos barn, konkluderer danske forskere.  

Barn og unge har dobbelt så høy risiko for selvmordsatferd når de bruker et av de mest vanlige antidepressive legemidlene, ifølge studien som er publisert i The BMJ i forrige uke. Forskerne har gjort en såkalt metaanalyse, det vil si en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig og relevant forskning på området. Forskerne har sett på til sammen 70 forsøk med over 18.000 pasienter der bruk av antidepressiver er sammenlignet med placebo-medisin.

Les hele saken her: – Antidepressiver fordobler selvmordsrisiko hos barn (Dagens Medisin)

Forsvinner schizofreni? Psykosediagnostikkens fallitt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: digi_guru, iStockphoto
Ved psykose bryter den indre opplevelsen med virkeligheten. Ill.foto: digi_guru, iStockphoto

Diagnostikken av psykoser har hatt en mangslungen utvikling som i praksis har vært til liten nytte og kan ha vært uheldig. Men positive endringer er i gang.

Per Bergsholm

«Psykose» brukes i dag om psykiske lidelser der realitetsvurderingen svikter slik at egne indre opplevelser bryter med den faktiske virkelighet (Malt et al., 2012; Ottosson, 2010; Tesli & Andreassen, 2013). Psykotiske symptomer viser seg ved ulike blandinger av vrangforestillinger, hallusinasjoner, disorganisert tenkning (slik det kommer fram i tale og noen ganger i skrift) og grovt disorganisert eller abnorm motorisk atferd.

Negative symptomer – svekkede uttrykk for følelser, interesser, vilje og sosial deltagelse – er også vanlig, men uspesifikke (Messinger et al., 2011; Cohen et al., 2012; American Psychiatric Association, 2013). Organiske forstyrrelser i hjernen på grunn av infeksjon, neoplasme, karsykdom, toksiske substanser, autoimmunitet, degenerativ sykdom, endokrin sykdom, metabolske forstyrrelser og hodeskade kan noen ganger utløse psykotiske symptomer.

Når slike årsaker ikke er til stede, snakker man om ikke-organiske eller funksjonelle psykoser, fordi det «bare» dreier seg om en funksjonsforstyrrelse. Genetiske forstyrrelser og subtile medfødte eller tidlig oppståtte hjerneskader kan selvsagt likevel ligge bak (Malt et al., 2012).

Les hele artikkelen her: Forsvinner schizofreni? Psykosediagnostikkens fallitt (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Kortvarige alkoholtiltak er ikke effektivt (rop.no)

Rusfeltet skal få mer penger. Ill.foto: Colourbox
Folk oppsøkte ikke profesjonell hjelp for alkoholproblemet sitt etter å ha blitt oppfordret til det. Ill.foto: Colourbox

En ny metaanalyse har dårlige nyheter til alle som tror at korte, forebyggende tiltak kan få flere til å søke videre behandling.

Forskningsleder Sverre Nesvåg mener man må revurdere screeningtiltak.

− Vi finner ikke noe kunnskapsgrunnlag for antakelsen om at kortvarige tiltak ved alkoholproblemer fører til at flere får effektiv hjelp, oppsummerer forfatterne bak oversikten og metaanalysen «Specialty substance use disorder services following brief alcohol intervention: a meta-analysis of randomized controlled trials».

Formålet med oversikten var å se om kortvarige alkohol-tiltak i primærhelsetjenester førte til at pasientene ble henvist til videre behandlingstilbud. I de aller fleste studiene besto tiltaket av en kort seanse med rådgivning eller motiverende intervju. I noen av undersøkelsene fikk pasientene tilbud om ytterligere samtaleterapi eller oppfriskningstimer (”booster intervention sessions”). I én studie besto tiltaket av et brev sendt til deltakerne der de ble oppfordret til å oppsøke spesialist. I tillegg undersøkte forfatterne om disse kortvarige intervensjonene hadde effekt på alkoholforbruket til deltakerne.

Les hele saken: Kortvarige alko-intervensjoner har liten effekt (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Legemiddelverket anbefaler plantemedisin ved søvnvansker (Dagens Medisin)

Mange av oss snakker, spiser, slår eller har sex i søvne. Foto: iStockphoto
Leger kan vurdere å anbefale et plantebasert legemiddel, mener Legemiddelverket. Foto: iStockphoto

Nytt reseptfritt, plantebasert legemiddel mot uro og søvnproblemer er godkjent i Norge.

Nylig ble det plantebaserte legemiddelet Sedix godkjent for salg i Norge. Tradisjonelt er det brukt til lindring av uro, som nervøsitet, bekymring eller irritabilitet samt for å lette innsoving.

Sedix er godkjent brukt av personer over 12 år, og anbfales ikke brukt av gravide eller de som ammer.

Reseptfritt

Plantemiddelet er reseptfritt, men kan bare kjøpes på apotek. Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Legemiddelverket sitter i den europeiske legemiddelmyndigheten (EMA) sin Committee on Herbal Medicinal Products (HMPC).

– Et plantebasert legemiddel kan være et alternativ som leger kan anbefale pasienter, fremfor å forskrive vanedannende sovemidler eller beroligende medikamenter, sier Steinar Madsen til Dagens Medisin.

Les hele saken  her: – Plantebasert legemiddel kan være et alternativ til sovemedisin (Dagens Medisin)

Kroniske smerter: Fokuser på øyeblikket og få bedre livskvalitet (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

 Ill.foto: Colourbox.
De fleste over 65 har kroniske smerter. Ill.foto: Colourbox.

Kronisk smerte er et utbredt problem i befolkningen. Å møte sine kroniske smerter på en ikke-dømmende måte og fokusere på det som skjer i øyeblikket, kan være en verdifull tilnærming.

Martin Bystad, Linn-Heidi Lunde og Ida Solhaug

Systematisk trening i oppmerksomt nærvær kan ha begrenset effekt på smerteopplevelse, men en signifikant effekt på livskvalitet, depresjon, aksept av smerter og angst. Kroniske smerter er utbredt, med en forekomst på om lag 30 prosent i Norge (Breivik et al., 2006). Kronisk smerte medfører stor reduksjon av livskvalitet, tap av funksjon og arbeidsevne, og behandlingen er ofte krevende (Turk, Wilson, & Cahana, 2011). Hos eldre (personer over 65 år) er det anslått at forekomsten av kroniske smerter kan ligge på opptil 65 prosent (Lunde, 2009).

Å leve med kroniske smerter medfører økt risiko for søvnproblemer (Lunde, Pallesen, Krangnes, & Nordhus, 2010) og depresjon (Fishbain, Cutler, Rosomoff, & Rosomoff, 1997). Samfunnsmessig er kronisk smerte en utfordring (Loeser, & Melzack, 1999), og det er rimelig å omtale kronisk smerte som et folkehelseproblem. Det er vanlig å definere kronisk smerte som smerte som ikke går over etter normal helbredelsestid og med en varighet på over tre måneder (Turk, Wilson, & Cahana, 2011).

En biopsykososial modell er vanlig for å forstå og behandle kroniske smerter (Lunde, & Nordhus, 2006). Denne modellen antar at smerteopplevelsen oppstår i et komplekst samspill mellom biologiske, sosiale og psykologiske faktorer (Lunde, & Nordhus, 2006).

Medikamentelle tiltak som eneste behandling har begrenset effekt på kroniske smerter (Varrassi et al. 2010). Psykologiske prinsipper har derfor en naturlig plass i behandlingen av kroniske smertetilstander (Fors, 2002; Turk, & Winter, 2006). Mer forskning på effekten av ikke-medikamentell smertebehandling er etterspurt (Nilsen, 2013).

Les hele artikkelen her: Kronisk smerte: Kan oppmerksomt nærvær være til hjelp? (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Her er det nye skåringsverktøyet for benzo-abstinens (rop.no)

Ill.foto: Jirsak, iStockphoto
CIWA inneholder 17 spørsmål som pasienten besvarer selv. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

CIWA-verktøyet for benzodiazepin-abstinens er nå tilgjengelig på norsk. Klikk her for å finne verktøyet.

Overlegene Anita Mlodozeniec og Øistein Kristensen fra Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) ved Sørlandet sykehus har oversatt verktøyet Clinical withdrawal assessment scale (CIWA) for benzodiazepiner (CIWA-B) til norsk. Oversettelsen ble godkjent like før jul. Verktøyet består av 17 spørsmål som skal besvares av pasienten, samt tre punkter for klinisk observasjon. Se den norske utgaven av CIWA-B. Les også: Kommentar om den norske oversettelsen

Kilde: Nytt verktøy oversatt til norsk (Nasjonal kompetansetjeneste ROP)

Bokanmeldelse: God og interessant innføring i salutogenese (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokforside
Boken følger salutogen tenkning og forskning helt fra begrepet ble innført.

Målgruppen er alle med interesse for helsefremmende arbeid. Intensjonen er å forklare begrepet salutogenese og sette det i historisk og aktuell sammenheng.

Anmeldt av L T Walseth

Kapitlene er kortfattede og oversiktlige, med god layout. Språket er lettlest og godt. Det veksles mellom historier, metaforer, forskningsreferanser og -teori og begrepsavklaringer.

Forfatterne starter med å beskrive hvordan den medisinske sosiologen Aaron Antonovsky (1923–1994) gjorde en kvalitativ studie med intervjuer av kvinner som, på tross av traumer fra Holocaust, hadde god livskvalitet og livsmestring. Ut fra dette bygde han opp teorien om salutogenese og viste hvordan ulike motstandsressurser kunne skape ulik holdning til stress og mestring. Han kalte holdningen for opplevelse av sammenheng og beskrev den gjennom tre dimensjoner: begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet. Antonovsky utviklet et spørreskjema der opplevelsen av sammenheng ble målt. I boken kan vi lese om videreutviklingen av dette til spørreskjemaer som i dag brukes i forskning – SOC-13 og SOC-29.

Les hele anmeldelsen her: God og interessant innføring i salutogenese – Tidsskrift for Den norske legeforening

Bengt Lindström, Monica Eriksson Haikerens guide til salutogenese Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv. 106 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2015. Pris: NOK 265 ISBN 978-82-05-48028-5

Drevet av WordPress.com.

Up ↑