Nasjonal faglig retningslinje om avrusning ble lansert av Helsedirektoratet i mars. Den inneholder konkrete anbefalinger om hvor og hvordan avrusning bør skje.
Retningslinjen er kortfattet, og det er ganske raskt å navigere inn til det temaet man ønsker råd om.
Retningslinjen beskriver avrusning fra legemidler, alkohol og ulovlige narkotika. Avrusning av gravide har fått et eget kapittel, og det samme har oppfølging etter opioidoverdoser.
Retningslinjen er delt opp i korte og hensiktsmessige kapitler. Hvis vi tar avrusning fra alkohol som eksempel, er dette delt opp i:
- Valg av behandlingsnivå
- Forebygging og behandling av Wernickes encefalopati
- Krampeprofylakse
- CIWA-Ar styrt behandling
- Delirium tremens
- Forebygging av nye drikkeepisoder med legemidler
- Generelt om alkohol
- Komplikasjoner ved alkoholabstinens
- Legemidler brukt ved avrusning fra alkohol
Retningslinjen går med andre ord rett på problemene og gir konsise anbefalinger om tiltak.
Det er ikke like god forskningsdokumentasjon (evidens) for alle anbefalinger. I den nye retningslinjen er graden av dokumentasjon tatt med i parentes bak hver anbefaling. A er den sterkeste, D den svakeste. Systemet med slike graderinger heter SIGN (står for Scottish Intercollegiate Guidelines Network).
Nasjonale retningslinjer skal langt på vei styre de valgene helsepersonell tar. Likevel må rådene i retningslinjene tilpasses lokale og individuelle forhold. Dersom helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de faglige retningslinjene, skal dette avviket dokumenteres og begrunnes i journal.
Aktuelle lenker:
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler
Helsebibliotekets samling av retningslinjer om rus og avhengighet
