Selv store doser benzo-preparater er ikke assosiert med mer demens. Ill.foto: gizos, iStockphoto
Mens små doser benzo-diazepiner ser ut til å henge sammen med mer demens, gir ikke større doser økt risiko.
Bruk av benzodiazepiner er vanlig blant eldre mennesker med søvnproblemer. I en studie med over 3000 deltakere undersøkte forskerne om større bruk av benzodiazepiner hang sammen med økt forekomst av demens.
Tidligere studier har vist en sammenheng mellom benzodiazepinbruk og demens, men ingen årsakssammenheng. I denne siste studien, publisert av SL Gray i BMJ nylig, avvises en årsakssammenheng. Mens små doser av benzodiazepiner hang sammen med økt forekomst av demens, var det ingen økt forekomst av demens ved større doser diazepiner.
Deltakerne i studien var alle over 65 år og demens-frie da de ble rekruttert til studien. Eksponeringen for diazepiner varte i ti år.
Spesielt alkohol og opioider kan by på problemer i avrusningsperioden. Ill.foto: yurok, iStockphoto
Helsedirektoratet lanserte 2. mars en ny retningslinje for avrusning, samt en for behandling og rehabilitering.
Avrusning: Retningslinjen gir anbefalinger for pasienter som har brukt rusmidler som byr på spesielle utfordringer ved avrusning, som for eksempel alkohol og opioider. I tillegg gir retningslinjen anbefalinger knyttet til øyeblikkelig hjelp innenfor tverrfaglig, spesialisert rusbehandling og poliklinisk avrusning.
Behandling og rehabilitering: Retningslinjer gir anbefalinger for et bredt spekter av behandlings- og rehabiliteringstiltak. Pasienter med spillavhengighet og doping er ikke med i retningslinjen. Anbefalingene omhandler ikke tiltak for å hindre at man begynner med alkohol eller narkotika.
Kognitiv atferdsterapi har lenge vært en populær behandling for depresjon. Ill.foto: ClarkandCompany, iStockphoto
En nylig publisert metaanalyse viser at effekten av kognitiv atferdsterapi mot depresjon er halvert de siste 30–40 årene.
Av Tom J. Johnsen og Oddgeir Friborg
Tallenes tale er klar: Effekten av kognitiv atferdsterapi (KAT) faller. Siden de første behandlingsstudiene kom på slutten av 70-tallet, har effekten falt med rundt 50 prosent. Dette er hovedfunnet i en nylig publisert oppsummeringsartikkel i det anerkjente tidsskriftet Psychological Bulletin (Johnsen og Friborg, 2015). Fallet utgjør ett helt standardavvik for studiene samlet, fra en opprinnelig effekt på 2,3 til 1,2 (regnet som Hedge’s g1). For de randomiserte kliniske studiene isolert (17 studier) har effekten falt fra 1,9 til 1,0. Dermed er behandlingseffekten bortimot halvert. Effekten kan fortsatt regnes som god, men fallet er betydelig og ikke uten konsekvenser. Denne konklusjonen kommer fra en metaanalyse av alle tilgjengelige KAT-studier siden den første i 1977 og frem til i dag – totalt 70 kliniske terapistudier. Effektstørrelsen er kalkulert i henhold til Beck’s Depression Inventory (BDI) som endring i symptomtrykk, det vil si differansen fra pretest (før behandling) til posttest (etter behandling). BDI er svært godt egnet for denne type sammenlignende oppsummeringer, da nær sagt alle studiene anvendte dette målet. Effektstørrelsene viser et lineært stabilt fall over tid (se figur). 34 studier inkluderte Hamilton Rating Scale for Depression (HRSD), som er terapeutens vurdering av pasientens bedring. Disse studiene viste et tilsvarende fall, likeså analysene av prosentandelen av pasientene som oppnår remisjon.
Mange selvmord skjer uten at omverdenen har oppfattet noen risiko. Ill.foto: profeta, iStockphoto
Nå kan du ta kurs på nett i hvordan forstå traumer og hvordan vurdere selvmordsrisiko.
Nylig ble to nye e-læringskurs lansert. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSFF) står bak e-læringskurset i selvmordsrisikovurdering. Målet med kurset er å hjelpe fastleger og psykologer ansatt i kommunene få bedre kompetanse i å fange opp pasienter som viser tegn på økt selvmordsrisiko.
Selvmordsstatistikken i Norge er dyster: Årlig tar mer enn 500 personer hvert år sitt eget liv. – Mange har vært i kontakt med fastlegen eller andre i primærhelsetjenesten i tiden før selvmordet, men uten at selvmordsrisikoen ble fanget opp, sier Lars Mehlum, leder for NSFF, til Napha. Les også: Intervju om e-læringskurset med Lars Mehlum (NAPHAs nettsider) Se også: E-læringskurset i selvmordsrisikovurdering E-kurs i traumeforståelse Det nettbaserte opplæringsprogrammet «Stø Kurs» skal gi miljøpersonell og behandlere økt forståelse av psykiske traumer. Det er RVTS Nord i Tromsø som har utarbeidet e-læringskurset, som blant annet tilbyr en rekke fagartikler om emnet. Se også: E-læringskurset «Stø Kurs – Traumeforståelse og behandling»
Haukeland har en standardutredning for pasienter henvist for mulig ME. Ill.foto: nyul, iStockphoto
Kronisk utmattelse er en hyppig problemstilling i så vel primær- som spesialisthelsetjenesten.
Av J F Owe, H Næss, I O Gjerde, J E Bødtker og O-B Tysnes
BAKGRUNN
Nevrologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har opprettet en standardutredning for pasienter henvist med mistenkt kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati (CFS/ME). I denne studien rapporterer vi diagnoser og funn ved utredning og vurderer nytten av supplerende undersøkelser.
MATERIALE OG METODE
Diagnoser og funn ved undersøkelse av 365 pasienter utredet med spørsmål om kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati er retrospektivt rapportert.
RESULTATER
48 pasienter (13,2 %) fikk diagnosen kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati, mens ytterligere 18 pasienter (4,9 %) fikk diagnosen postinfeksiøs utmattelse. Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser ble diagnostisert hos 169 pasienter (46,3 %) – disse utgjorde den klart største gruppen. Alvorlig ikke-erkjent somatisk sykdom ble avdekket hos to pasienter, mens det hos noen få ble påvist forandringer av usikker betydning ved MR-undersøkelse og spinalpunksjon.
FORTOLKNING
Utmattelse er et vanlig symptom i befolkningen. Grundig somatisk og psykiatrisk utredning i primærhelsetjenesten er nødvendig før henvisning til spesialisthelsetjenesten. Psykiske lidelser og livskrisereaksjoner er hyppige og viktige differensialdiagnoser ved kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati. Lang ventetid i spesialisthelsetjenesten kan medføre forsinket diagnose for disse pasientene.
Nettbasert terapi kan ha effekt mot depresjon. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto
På gruppenivå fant vi en stor effekt av veiledet internettbehandling for mild og moderat depresjon. Endringen på individnivå var også betydelig.
Tine Nordgreen, Gerhard Andersson og Odd E. Havik
Introduksjon
Depresjon forventes å bli en av de lidelsene som bidrar mest til den totale sykdomsbyrden i år 2020. Dette vil vise seg i form av redusert livskvalitet hos den enkelte pasient, tapt produktivitet for samfunnet og økte omkostninger for helse- og sosialtjenestene (Murray, & Lopez, 1996).
Samtidig er det godt dokumentert at det finnes effektive behandlingsmetoder for depresjon (Butler, Chapman, Forman, & Beck, 2006), men bare et fåtall av personer med depresjon får tilgang til disse behandlingene (Shafran et al., 2009). Dette skyldes blant annet at kun en begrenset andel – 10 til 15 prosent – av personer med omfattende depresjonssymptomer søker hjelp (Roness, Mykletun, & Dahl, 2005). Og blant de som søker hjelp for sin depresjon i primærhelsetjenesten, fanger legene kun opp halvparten av de hjelpsøkende (Mitchell, Vaze, & Rao, 2009).
Videre er det begrenset tilgang på behandlere i helsetjenesten, samt praktiske og økonomiske hindringer for pasienten (Shafran et al., 2009). Både når det gjelder psykologisk og medikamentell behandling for depresjon, vet vi dessuten at behandlingen som tilbys, oftest ikke har anbefalt kvalitet og omfang (Shafran et al., 2009). Samlet utgjør disse forholdene betydelige barrierer i veien frem til effektiv behandling av depresjon.
Det er en del forskjeller på dansk og norsk psykiatri.
Det foreligger nå en lærebok på dansk om akuttpsykiatri. Den er inndelt i 21 kapitler som omhandler dansk psykiatrilovgivning, diagnoser – både psykiatriske og somatiske med psykiatriske implikasjoner – undersøkelsesmetodikk og behandling.
Anmeldt av I T Small
Redaktøren, som selv er overlege, har skrevet alle kapitlene, unntatt et om schizofreni og andre psykoser. På enkelte områder er innholdet primært rettet mot en dansk lesergruppe. Det gjelder referanser til lovgivning og forskrifter og rettspsykiatri samt noen forskjeller i organisering av helsetjenester, som for eksempel de danske «skadestuer». Vi har ikke tilsvarende institusjoner i Norge.
Lettlest bok som inneholder store mengder fakta og mye interessant lesning, men ujevn.
Medisinske sannheter endres fort. Derfor er oppdatering av denne klassikeren, ni år etter forrige utgave, etterlengtet.
Anmeldt av S Narum
Målgruppen er psykiatere, allmennpraktiserende leger og andre med interesse for biologisk psykiatri. Denne utgaven har to forfattere, begge svært erfarne psykiatere.
Boken er delt i tre hoveddeler. Den første inneholder bakgrunnskunnskap, som historikk, nevrofysiologi, generelle farmakologiske mekanismer og legemiddelforsøk. I del 2 blir de ulike legemiddelgruppene og det enkelte legemidlet beskrevet, mens del 3 tar for seg klassifisering av de psykiske lidelsene og praktisk gjennomføring av behandlingen. For antidepressiver og antipsykotika er nøkkeldata presentert i flere tabeller. Bakerst i boken er det referanseliste, stikkordliste og tabell med alle virkestoffene og preparatnavn.
