Flere tester kan hjelp i å avdekke angstlidelser. Ill.foto: Don89, istockphoto
Angst er en av de vanligste psykiske lidelsene, og det fins en rekke skåringsverktøy for å avdekke eller vurdere angstproblemer. Helsebiblioteket har samlet de testene som er gratis tilgjengelige på norsk.
Angstlidelser inkluderer generalisert angstlidelse, fobier, tvangslidelse og panikklidelse. Flere av testene brukes også for å avdekke eller vurdere andre lidelser, som for eksempel depresjon. Både HADS, GAF og M.I.N.I. er slike verktøy. M.I.N.I. finnes i to versjoner: M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus. M.I.N.I. Plus omfatter noen lidelser som ikke er tatt med i “den vanlige” M.I.N.I, som for eksempel alkoholmisbruk.
På Helsebiblioteket finner du blant annet lenker til disse testene:
Det finnes en oversikt over lovende behandlinger for depresjon. Ill.foto: MarsBars, iStockphoto
Oppslagsverket BMJ Best Practice har for de fleste sykdommer et kapittel under behandling som de har kalt Emerging.
«Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke ennå anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet, i årene fremover.
Blant de nye tiltakene som Best Practice beskriver (09.10.2015), er:
Nye antidepressiver
Transkraniell magnetisk stimulering
Vagusnervestimulering
Metylfenidat og tyroidea-hormon
Folsyre
Pc-basert behandling
Ketamin
Les i Best Practice hvordan de nye behandlingene virker og om bivirkninger knyttet til dem.
Du finner grundige beskrivelser av behandlinger mot depresjon i oppslagsverket UpToDate. Trenger du svært detaljert kunnskap om legemidler brukt i behandlingen av depresjon, kan vi anbefale det farmakologiske oppslagsverket Micromedex.
Nytt legemiddel for pasienter som ikke bør ta sentralstiumulerende medisiner. Ill.foto: subtik, iStockphoto
Den europeiske legemiddelmyndigheten EMA godkjenner guanfacin hydroklorid (Intuniv) for behandling av barn med ADHD.
Legemiddelet er godkjent for å behandle barn og unge mellom 6 – 17 år som ikke kan få sentralstimulerende behandling, dersom slike legemiddel ikke passer eller har effekt, heter det i en pressemelding fra legemiddelprodusenten.
Kombineres med tiltak
Guanfacin hydroklorid kan brukes som en del av større ADHD-behandlingsprogram, som omfatter psykologiske, pedagogiske og sosiale tiltak. Legemiddelet tas en gang daglig, enten på morgenene eller på kvelden, står det i pressemeldingen.
– Et nytt behandlingsalternativ vil bety flere muligheter for optimal behandling og en ytterligere individuell tilnærming. Særlig til pasienter som ikke har tilstrekkelig respons eller opplever bivirkninger av behandling med sentralstimulerende medisiner, sier Miriam Vestin, overlege og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri ved Origosenteret hos Kirkens Bymisjon, i pressemeldingen.
Alle psykologer kan nå henvise til spesialisthelsetjenesten. Ill. foto: ClarkandCompany, iStockphoto
Regjeringen vil la psykologer henvise sine pasienter til spesialist uten å gå via fastlegen. – En lettelse for både fagfolk og pasienter, mener Psykologforeningen.
Tekst Nina Strand
Fredag 13. februar la regjeringen frem et forslag om at psykologer skal kunne henvise pasienter til utredning og behandling hos avtalespesialist, til rusbehandling og til psykisk helsevern. «De som trenger spesialistbehandling, vil nå slippe å gå til fastlegen for å få henvisning. Det blir enklere for pasienten og mindre byråkratisk for helsetjenesten,» sa helse- og omsorgsminister Bent Høie i en pressemelding.
Forslaget vil få støtte av Venstre og KrF, og med dette har Psykologforeningen fått gjennomslag for en endring de har kjempet for i 15 år. Så trygg er Psykologforeningens president, Tor Levin Hofgaard, på seier at han sørget for bløtkake i foreningens kantine samme fredag som forslaget ble lagt frem. Det til tross for at lignende lovendringer to ganger tidligere har blitt torpedert like ved målstreken. Så tidlig som i 2001 skrev daværende president i Psykologforeningen, An-Magritt Aanonsen, et brev til helseminister Tore Tønne (Ap) om hvordan dagens ordning førte til at både tid og penger gikk tapt, både for pasient og helsetjeneste. Frustrerende og unødvendig, mente hun. Helseminister Tore Tønne (AP) var enig, men rakk ikke å få forslaget i havn før det ble regjeringsskifte samme høst. Med Dagfinn Høybråten (KrF) som helseminister ble saken lagt vekk.
Den rødgrønne regjeringen ved Bjarne Håkon Hanssen og Anne Grete Strøm-Erichsen tok opp tråden, og ville gi psykologer henvisningsrett. Men forslaget som kom fra Jonas Gahr Støre i 2013, gjaldt bare psykologer i offentlig psykisk helsevern og avtalespesialister. Psykologforeningen, nå med Hofgaard som president, protesterte.
– Mange psykologer har i lang tid skrevet grunnlag for fastlegens henvisninger Tor Levin Hofgaard. – Det rødgrønne forslaget ville for jo for eksempel betydd at psykologer i PPT fortsatt ikke skulle kunne henvise barn til BUP for utredning av ADHD, påpeker han.
Vi opplever andres smerte gjennom vårt eget smertesystem. Ill.foto: mammamaart, iStockphoto
Smerte og empati har samme utspring i hjernen. Den smerten vi selv kjenner ser ut til å ha samme utspring i hjernen som såkalt empatisk smerte.
Det viser en ny studie fra forskere ved Karolinska Institutet. Hypotesen har vært framsatt før, men har vært sterkt omdiskutert, ifølge Predrag Petrovic, lege og en av forskerne bak studien, som er publisert i PNAS.
– Resultatene tyder på at vi virkelig opplever andres smerte delvis gjennom vårt eget smertesystem, sier Petrovic ifølge ki.se. Det ubehaget man opplever når man ser andre utsettes for smerte, kalles empatisk smerte, og er grunnlaget for opplevelsen av empati. I denne studien undersøkte forskerne opplevelsen av egen og andres smerte hos 102 personer.
Når livet går i stykker for et ungt menneske, er familien ofte den viktigste støttespilleren. Ill.foto: Richardno, iStockphoto
Sammenhengen mellom psykoedukativt familiesamarbeid og bedret forløp av psykoselidelser er godt dokumentert. Imidlertid vet vi lite om deltakernes subjektive erfaringer.
Av Irene Norheim og Liv Nilsen
Utvikling av en psykoselidelse starter vanligvis i ungdomsårene eller i ung voksen alder, og fører ofte til betydelige problemer med utdanning, arbeid, egenomsorg og sosialt liv. Familien er ofte den viktigste støttespilleren (Addington, Collins, McCleery, & Addington, 2005). Norske studier viser at pårørende til personer med psykoselidelser opplever belastninger som kan medføre svekket livskvalitet, psykisk og fysisk helse (Engmark, Alfstadsæther & Holte, 2006), og de trenger hjelp og støtte for å være en ressurs for eget familiemedlem (Nordby, Kjonsberg & Hummelvoll, 2010). Familiemedlemmer bør gis undervisning om psykoselidelser tidlig Nye nasjonale retningslinjer for behandling av psykoselidelser anbefaler psykoedukativt familiesamarbeid som del av et helhetlig behandlingstilbud (Helsedirektoratet, 2013).
Virksomme psykoedukative familieintervensjoner inneholder kunnskapsformidling, hjelp til krisehåndtering, følelsesmessig støtte, problemløsning og kommunikasjonstrening (Pharoah, Mari, Rathbone & Wong, 2010). Modeller for psykoedukative intervensjoner ble utviklet på bakgrunn av kunnskap om at pasienter som ble utskrevet til hjemmemiljøer preget at stress, høyt nivå av «expressed emotion» eller negativ konfliktfylt samhandling, hadde økt risiko for tilbakefall (Anderson, Hogarty & Reiss, 1986).
Tidlig hjelp til familier og andre viktige personer som har betydning for personen som rammes av en psykoselidelse, kan minske risikoen for at problemer utvikler seg (Fadden & Smith, 2009). Psykoedukativt familiesamarbeid har som formål å legge til rette for et støttende nettverk rundt personen som har en psykoselidelse for å fremme mestring og bedring, samtidig som familiens behov for kunnskap og støtte ivaretas (Lindvåg & Fjell, 2011). Å legge til rette for sosial støtte og utvikling av personlige ferdigheter hos personer med en psykoselidelse og deres pårørende er også i tråd med WHO sine strategier for å fremme god psykisk helse (Lahtinen, Joubert, Raeburn & Jenkins, 2005).
Over 2000 kvinner deltok i studien. Ill.foto: monkeybusinessimages, iStockphoto
Bruk av antipsykotiske legemidler under svangerskapet gir ikke økt risiko for komplikasjoner, verken hos mor eller barn.
Av T B Haugen
De fleste studier om sikkerhet ved bruk av antipsykotiske legemidler hos gravide gjelder eldre legemidler som i stor grad er blitt erstattet med nyere, såkalt atypiske antipsykotika. I en nylig publisert kanadisk studie har man undersøkt svangerskapskomplikasjoner og fødselsutfall hos kvinner som hadde brukt antipsykotika under svangerskapet i perioden 2003 – 12.
Studien omfattet over 1 000 kvinner med enkeltsvangeskap som hadde fått forskrevet antipsykotika minst to ganger under graviditeten, hvorav minst én gang i første eller annet trimester. De fleste hadde brukt kvetiapin.
Kontrollgruppen besto av like mange kvinner som ikke hadde brukt antipsykotika. De som hadde brukt antipsykotika, hadde ikke større risiko enn ikke-brukerne for svangerskapsdiabetes, svangerskapshypertensjon eller venøs tromboembolisme.
Freud er både helt og skurk i denne boken om psykiatriens historie.
Forfatteren er professor i psykiatri og leder for psykiatriavdelingen ved Colombia-universitetet i New York. Hensikten med denne utgivelsen er å vise at psykiatrien nå er blitt vitenskapelig og kan tilby effektiv behandling for de fleste alvorlige psykiske lidelser, takket være fremskritt innen den biologiske psykiatrien.
Anmeldt av E Kringlen
De tre hovedkapitlene dreier seg om diagnostikk, behandling og fremtidens psykiatri. Psykiatriens historie er behandlet som en amerikansk historie der forfatteren i mindre grad konsentrerer seg om europeisk psykiatri.
Sigmund Freud (1856 – 1939) utropes til psykiatriens største helt, men samtidig som den mest katastrofale kjeltring. Wilhelm Reich (1897 – 1957) omtales på flere sider og beskrives som en stor svindler med sitt orgonskap, selv om han spilte en ubetydelig rolle i amerikansk psykiatri etter at han forlot Norge i 1939. Reichs vitenskapelige bidrag før han ble syk er ikke nevnt.
Jeffrey A. Lieberman Shrinks The untold story of psychiatry. 342 s, ill. New York, NY: Little, Brown and Company, 2015. Pris USD 28 ISBN 978-0-316-27886-7
