Helsebibliotekets samler både norske, svenske, danske og engelskspråklige retningslinjer. En egen side med retningslinjer for psykisk helse hos flyktninger og immigranter finner du under emnebibliotek for psykisk helse. Det er laget egne retningslinjer for barn og for voksne.
Depresjon rammer folk i alle aldersgrupper. Ill.foto: MrPants, iStockphoto
Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester for depresjon og mani.
Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.
I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:
Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke. SPIFA er Strukturert Psykiatrisk Intervju For Almenleger og er utviklet i Norge. For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell. Den har også vært vurdert av Psyktest-prosjektet. Psyktest er et prosjekt for å evaluere måleegenskapene til psykiske tester.
Standardiseringen vil omfatte kunnskap, kvalitet og frister, ifølge statsministeren. Ill.foto: Yuri_Arcurs, iStockphoto.
Standardiseringen skal sikre lik behandlingskvalitet og tilgang på behandling, for alle pasienter.
Av Lasse Moe
– For mange psykiske lidelser er ventetidene for lange og variasjonen i behandling for stor. Nå tar vi suksessen med pakkeforløp for kreft videre, og vil innføre pakkeforløp for psykisk helse, sa statsminister Erna Solberg i sin tale til Høyres gruppekonferanse i dag.
I en pressemelding sier Høyre at pakkeforløpene for psykisk helse skal likne kreft-pakkeforløpene, som ble innført tidligere i år. Kreftløpene er standardiserte behandlingsforløp med klare tidsfrister og innhold til kreftbehandling.
Det er viktig å forstå andres signaler når man driver med pengeinnkreving. Ill.foto: Rockard, iStockphoto
Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech.
av Anne Grete Storvik
Torpedoer har blitt fremstilt i populærkulturen, men er ikke tidligere beskrevet i forskningssammenheng. Nå er en norsk studie på dette publisert.
– Var mistenksomme
Førsteforfatter Peder C. Bryhn Nørbech var nysgjerrig på om torpedoer som gruppe har en egenart som gjør dem forskjellige fra andre innsatte med voldshistorikk, og studien er nylig publisert i Journal of Personality Assesment. Nørbech jobber som kliniker og forsker ved Psykiatrisk poliklinikk ved Oslo fengsel, og viser til at han gjennom sitt virke kjenner denne gruppen mennesker relativt godt.
– Datainnsamlingen til studien har gått over mange år og det har vært utfordrende å få et tilstrekkelig antall deltagere. Mange av torpedoene var svært mistenksomme og krevde skriftlig bekreftelse på at ikke noe av informasjonen som fremkom i studien kunne knyttes til dem direkte, forteller Nørbech.
Mye av terapien foregår i fengsel. Ill.foto iStockphoto.
På ESSPD-konferansen i Tallinn, juni 2015, ble det arrangert flere workshops hvor man kunne fordype seg i forskjellige behandlingsmodeller for bestemte typer personlighetsforstyrrelser. En av dem var mentaliseringsbasert terapi (MBT) for antisosial personlighetsforstyrrelse (APF). Vi oppsummerer og refererer fra workshopen.
av Christian Schlüter, Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri
En av grunnleggerne av MBT, Anthony Bateman, fremholdt at det var viktig å prøve å finne ut av hvem, i denne heterogene gruppen, en kunne hjelpe siden personer med APF utgjør et betydelig samfunnsproblem (kriminalitet, vold, ulykker, skader på seg selv (suicid) og andre). Videre var det viktig å finne mer ut av hvilke terapeutiske intervensjoner som kunne være effektive.
På det nåværende tidspunkt anså Bateman psykoterapi for denne gruppen som eksperimentell, men han mente det var grunn til en forsiktig optimisme. Videre vektla han at ett av problemene helsevesenet står ovenfor i møte med denne gruppen, gjelder egne holdninger: – Dette er folk som helsevesenet prøver å bli kvitt, i stedet for å evaluere, vurdere og henvise dem videre. Folk er redd dem, og er lettet når de forlater kontoret eller avdelingen. Helsepersonell tenker at disse primært er en oppgave for politiet. Dette er heller ikke folk som selv går til fastlegen, eller på andre måter tar sin helse på alvor.
Av behandling har pasientgruppen primært blitt tilbudt kognitiv terapi eller atferdsorientert terapi, og mye av terapien foregår i fengselet. Terapien består ofte av sinne-mestringskurs av forskjellige slag. «Stopp og tenk» er ett eksempel. Batemans studie inkluderte fire enheter, med ansatte, som de først trente opp i MBT-modellen. Disse fire ble senere sammenliknet med kurs i sinne-mestring.
– Vi har bare noen foreløpige resultater å vise til, men det vil komme mer dokumentasjon senere, kunne han fortelle.
Mange overvektige er alvorlig deprimerte. Ill.foto: Colourbox
Nær én av fem ungdom har depressive symptomer. – Det kreves flere tiltak for å finne risikogruppene og følge dem over tid med støtte og support, sier svensk forsker og psykolog.
av Lisbeth Nilsen
“Dette er en veldig sårbar pasientgruppe, hvor mange har alvorlige psykologiske plager før de opereres, ” sier UiO-professor og seksjonsleder Jøran Hjelmesæth, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst.
De aller fleste – men ikke alle – ungdommene i den svenske AMOS-studien hadde det betydelig bedre psykisk to år etter fedmeoperasjon, med psykisk helse tilsvarende unge flest.
Alvorlig depresjon
To år etter operasjonen var det signifikant reduksjon av symptomer på blant annet angst og depresjon og bedring i selvbilde, selvtillit og humør. Men samtidig hadde 19 prosent av de unge fedmeopererte depressive symptomer, og 13 prosent hadde symptomer på alvorlig depresjon.
Studien skal være den hittil største to-årsoppfølgingen i verden på psykisk helse hos unge som har gjennomgått gastrisk bypass.
IKKE PROBLEMFRITT:
– Vi tror fordelene er større enn ulempene, men operasjon av unge er ikke problemfritt, sier professor og seksjonsleder Jøran Hjelmesæth.
Det er forskere ved Lunds universitet i Sverige som står bak studien av 88 svenske ungdom i alderen 13-18 år. Tenåringene hadde en kroppsmasseindeks på 45,6 før operasjon, og er undersøkt i forkant av gastrisk bypass-operasjonen, og henholdsvis ett og to år etter inngrepet. Resultatene er nylig publisert i Obesity.
Mild Alzheimer er ikke demens, sier forskere. Ill.foto: duncan1890, iStockphoto
Diagnosen Alzheimers sykdom settes sannsynligvis ofte uten at kriteriene for demens er oppfylt – men det er ikke lett å forstå forskjellen på Alzheimers sykdom og demens.
Av T A Rosness
Mange tenker på Alzheimers sykdom når de hører at noen har demens. Det er ikke rart, siden sykdommen regnes som den vanligste typen av demens. 60-70 % av demenstilfellene skyldes Alzheimers sykdom. Begrepene brukes om hverandre innen forskningslitteraturen, i mediene og i dagligtalen.
Dette er misvisende fordi det finnes flere årsaker til demens enn Alzheimers sykdom. Verdens helseorganisasjon (WHO) anga i 2010 at omtrent 36 millioner mennesker var rammet av demens. Anslaget støttes av Alzheimer’s Disease International (ADI), som estimerer at antall demensrammede vil øke fra 76 millioner i 2030 til 135 millioner i 2050 .
Men ingen av organisasjonene oppgir hvor mange personer med demens som utelukkende har Alzheimers sykdom. Det er naturlig nok vanskelig å vite, selv om statistisk sett rundt seks av ti personer med demens har sykdommen. Det blir derimot vanskeligere å holde oversikten når forskere sier at milde faser av Alzheimers sykdom ikke er demens.
Krampeanfall kan ha flere årsaker. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos unge voksne er psykogene ikke-epileptiske anfall.
Av M Tuft, H N Karterud, A Villagran, K O Nakken
Slike anfall kan ytre seg svært forskjellig, og det er som regel sammensatte bakenforliggende årsaker. Optimal behandling av de rammede fordrer tett samarbeid mellom nevrologien og psykiatrien.
Psykogene ikke-epileptiske anfall (psychogenic, non-epileptic seizures, PNES) er epilepsiliknende anfall som ikke skyldes epilepsi. Dette er den viktigste differensialdiagnosen til epilepsi hos ungdom og voksne.
