Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

Åpne søk
date

5. oktober 2015

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Ill.foto: Casarsa, iStockphoto
Ansatte i psykisk helsevern og NAV er spesielt utsatt for vold. Ill.foto: Casarsa, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Bruken av sjekklisten er beskrevet i en egen artikkel på PsykNytt: Slik bruker du Brøset Violence Checklist. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11. november 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

0

Behind the Headlines – verdt å se nærmere på

Med det nye tidsskriftsystemet slipper du brutte lenker. Illustrasjonsfoto: iStockphoto
Nyheter om forskning fenger. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Tjenesten «Behind the headlines» fra britiske National Health Service (NHS) analyserer  helsenyheter hentet fra massemediene kritisk. Nyhetsoppslagene forklares på en balansert måte og  settes inn i sammenheng.

«Behind the Headlines» forsøker:

  • å forklare fakta og forskning bak helsenyheter
  • å være en pålitelig kunnskapsressurs for helsepersonell og pasienter
  • å være en troverdig kilde for journalister

Et eksempel: Avisen The Guardian skrev nylig at britiske kvinner har den nest laveste forventede levealder i Europa, og at unge europeere drikker, røyker og spiser så mye at de risikerer å dø i yngre alder enn deres besteforeldre gjorde. Reportasjene bygger på en WHO-rapport. Historien om at forventet levealder kan gå ned ble også slått opp i Dagbladet 24.09.2015.

Men hos «Behind the Headlines»  kan vi se at kvinner i Russland og på Balkan har mye lavere forventet levealder enn i Storbritannia. Oppslaget i The Guardian sammenliknet britiske kvinner kun med kvinner i 14 andre vesteuropeiske land. Avisen plukket altså ut de fakta som passet historien deres best. Tjenesten «Behind the Headlines» forteller oss at til tross for tonen i nyhetsoppslagene, beskriver rapporten overveiende en positiv utvikling, og den største utviklingen skjedde i land som på forhånd hadde lav forventet levealder.

«Behind the Headlines» forteller at WHO-rapporten advarer mot høy forekomst av fedme og et svært høyt alkohol- og tobakksforbruk i Europa, og at et resultat kan være at forventet levealder synker.

«Behind the Headlines» gjør en evidensbasert analyse av helsenyheter. Dette gjøres ved å belyse disse spørsmålene:

  • Hvor kommer nyheten fra, hvor ble studien gjennomført og hvor ble den publisert?
  • Hva slags design og metode har blitt brukt i studien?
  • Hva er resultatene av studien?
  • Hvilke konklusjoner trekker forskerne?
  • Hva er NHS’ helhetlige vurdering av studien?

«Behind the Headlines» publiseres daglig, og en god del av oppslagene gjelder nyheter om psykisk helse.

Aktuelle lenker:

Britiske kvinner har nest laveste forventede levealder i Europa (Behind the Headlines, NHS)

Behind the Headlines

0

Uklart om skåringsverktøy for selvmordsrisiko er et godt verktøy for helsetjenesten (SBU)

Ill.foto: profeta, iStockphoto
Det er ikke sikkert at skåringsverktøy er til hjelp i vurderingen av risiko for suicid. Ill.foto: profeta, iStockphoto

Svenske Statens beredning för medicinsk utvärdering (SBU) publiserte nylig en rapport som vurderte hvor nyttige skåringsverktøy for selvmordsrisiko er.

Forskerne konkluderte med at det er uklart om slike skåringsverktøy er nyttige. Her er noen av resultatene:

  • Det mangler dokumentasjon for at noe verktøy har tilstrekkelig pålitelighet til å forutsi selvmord  (80 % sensitivitet, 50 % spesifisitet).
  • Det finnes sterk dokumentasjon for at skåringsverktøyet SAD PERSONS Scale har svært lav sensitivitet. Et flertall av dem som seinere begår selvmord, blir ikke identifisert.
  • Det mangler forskning som vurderer om vurderingen av selvmordsrisiko forbedres av at skåringsverktøy brukes som tillegg til den kliniske vurderingen.
  • Det trengs mer forskning for å klarlegge hvor pålitelige de mye brukte skåringsverktøyene SUAS og C-SSRS er.
  • Det mangler forskning som vurderer om selvmordsspørsmålet i MADRS kan forutsi selvmord.

Les rapporten:

Instrument för bedömning av suicidrisk – En systematisk litteraturöversikt (SBU)

0

Det er på tide å tenke nytt om personlighetsforstyrrelser! (OUS)

Ill.foto: ImagineGolf, iStockphoto
Diagnostikk av personlighetsforstyrrelser bør bli mer gradert. Ill.foto: ImagineGolf, iStockphoto

I The Lancet ble det nylig (21 februar, 2015, s. 717-735) publisert nylig tre artikler om personlighetsforstyrrelser (PF) hvor det ble gitt en oppsummering av dagens status for disse psykiske lidelsene. 

av Øyvind Urnes, overlege og leder for Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri

Personlighetsforstyrrelser er sannsynligvis er de vanligste av alle psykiske lidelsene (10% av befolkningen) og har store helsemessige konsekvenser. Forekomsten i primærhelsetjenesten er ca. 25 % og ca. 50 % i psykiatriske poliklinikker. Forventet levetid for personer med PF reduseres med 19 år for kvinner og 18 år for menn!

Vi har lenge visst at diagnostikken av PF er svært utilfredsstillende med kategorier som ikke gir et godt bilde av kompleksiteten, virker stigmatiserende og plasserer folk i båser hvor individuelle forskjeller viskes ut.  Det har imidlertid vært vanskelig å oppnå enighet om hvordan et dimensjonalt diagnostisk system skal se ut. I den alternative modellen for PF i DSM-5 (2013) har man landet på en hybridmodell bestående av en gradering av alvorlighetsgrad med hensyn til selv- og interpersonlig funksjon, profil av patologiske personlighetstrekk og seks typer personlighetsforstyrrelser (borderline, unnvikende, antisosial, narsissistisk, tvangspreget og schizotyp).

I prosessen for å få til en ny klassifikasjon kom det til destruktive splittelser i fagmiljøet, og den endelige modellen ble så kontroversiell at den ikke ble offisielt vedtatt av APA.  Professor Peter Tyrer, som leder arbeidet med en ny ICD-11 modell for PF, som kommer i 2018, er hovedforfatter for den første av Lancet-artiklene som omhandler klassifikasjon, evaluering, forekomst og betydningen av PF.

Hovedpunktene i artikkelen kan oppsummeres slik:

  • PF oppdages sjelden i barnealder selv om maladaptive personlighetstrekk er til stede i ung alder og ofte skaper betydelige problemer
  • PF må vurderes etter alvorlighetsgrad (mild, moderat og alvorlig) i reduksjon av interpersonlig funksjon og muligens selv-funksjon (bl.a. identitetsforstyrrelse)
  • PF oppstår vanligvis i sen barnealder, men fluktuerer mye over tid og er ikke varige diagnoser, mens problematiske personlighetstrekk er mer varige og bidrar til nedsatt funksjon
  • PF kan oppstå i sen alder («late onset» etter 25 år)

Les mer: Det er på tide å tenke nytt om personlighetsforstyrrelser (Oslo universitetssykehus)

Du har gjennom Helsebiblioteket gratis tilgang til Lancet-artiklene (uten innlogging) som denne artikkelen bygger på.

0

Entusiasme og gjenkjennelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Ill.foto: asiseeit, iStockphoto
Barn trenger en trygg base å komme tilbake til. Ill.foto: asiseeit, iStockphoto

Etter opplæring i Circle of Security Parenting DVD forteller psykologer lite om hvorvidt praktisering av metoden er til hjelp for deres klienter.

Av Linn Synnøve Berntsen og Helge Holgersen

Intervensjonsprogrammet Circle of Security (COS) ble utviklet av Marvin, Cooper, Hoffman og Powell (2002). Formålet med programmet er å styrke tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner. I senere tid er et selvstendig psykoedukativt foreldreveiledningsprogram, Circle of Security Parenting© DVD (COS-P-DVD), videreutviklet av Cooper, Hoffman og Powell (Circle of Security International, 2012). Gjennom en rekke kurs implementeres foreldreveiledningsprogrammet her til lands. Det skjer ved at terapeuter gis opplæring i programmet gjennom et kurs over fire dager.

Etter kurset får deltakerne lisens til å anvende kursmaterialet, men det følger ingen sertifisering gjennom uttesting av konkrete ferdigheter etter endt kurs. Opplæringen i COS-P-DVD skriver seg inn i en lang tradisjon særskilt opprettholdt gjennom kortvarige enkeltstående kurs i regi av Norsk Psykologforening.

Implisitt formidles det til offentligheten at denne formen for kurs bidrar til bedre praksis samt bedre psykisk helse for våre klienter. Å utvikle terapeutiske ferdigheter og ekspertise er noe som krever intensiv trening, refleksiv praksis og veiledning over tid (Orlinsky & Rønnestad, 2005). I denne artikkelen spør vi hva terapeutene selv mener de har ervervet seg av kunnskap og ferdigheter gjennom dette kurset. Kvalitative intervjuer med kursdeltakerne kan gi oss kunnskap om prosessen fra kursdeltakelse til hvordan den enkelte terapeut rapporterer og gjør bruk av ervervede ferdigheter i sin praksis.

Les mer: Entusiasme og gjenkjennelse (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

0

Meklingsstrategier i møte med det konfliktfylte (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

Hvert år opplever 10000 norske barn skilsmisse. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto
I 2014 opplevde 8 600 norske barn skilsmisse, ifølge SSB. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Studien som presenteres, baserer seg på analyser av meklingssamtaler med separerende foreldre i høy konflikt. Flertallet avbryter meklingen uten å komme til enighet om barna.

Av Wenke Gulbrandsen

Forfatteren utforsker viktige suksesskriterier i meklingsarbeidet ved å studere dialogene i både brutte og i fullførte saker. Artikkelen bygger på analyser av mekleres samtaler med foreldre i høy konflikt. Datamaterialet ble samlet gjennom FORM-prosjektet (Gulbrandsen & Tjersland, 2013), en empirisk studie av foreldrepar som møtte til obligatorisk mekling regulert av norsk lov. Ett mål med studien var å frembringe mer kunnskap om hva som kjennetegner konfliktfylte meklingssaker (Gulbrandsen, 2013). Et annet mål, og temaet for denne artikkelen, var å beskrive meklerens tilnærminger til det konfliktfylte og søke å identifisere strategier som syntes å bidra til at foreldrene klarte å få til et bedre samarbeid seg imellom.

Som hjelper har man ingen sikkerhet for at prosessen vil føre frem til et bedre liv for foreldre og barn etter et brudd, men jeg håper å ha gitt gode grunner til å prøve ut noen av de veiene som her er beskrevet Blikket rettes mot meklingspraksis, slik denne kan beskrives etter analyser av samtaler mellom meklere og foreldrepar. Forut for metode- og resultatbeskrivelse gjøres det rede for sentrale ideer som har preget det internasjonale meklingsfeltet, samt for den meklingsordningen som er lovfestet i Norge.

Les mer: Meklingsstrategier i møte med det konfliktfylte (Tidsskrift for Norsk Psykologforening)

0

Bokanmeldelse: Nyttig om tvangslidelser hos barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Differensialdiagnostikk er viktig for tvangslidelser.
Differensialdiagnostikk er viktig for tvangslidelser.

Målgruppen er fagfolk, men forfatterne håper at legfolk også kan ha nytte av boken.

Anmeldt av M Hafting

Robert Valderhaug er psykologspesialist og forsker tilknyttet Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU) Midt-Norge. Tord Ivarsson er barne- og ungdomspsykiater og forsker tilknyttet Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) Øst-Sør. Begge har klinisk erfaring fra barne- og ungdomspsykiatrien, og begge deltar i et større nordisk forskningsprosjekt om barn og tvangslidelser.

Forfatterne begrunner utgivelsen med at de bøkene om barn og unge og tvang som er utgitt på norsk de siste tiårene, har vært behandlingsmanualer. De er skeptiske til at manualer blir klinikernes eneste faglige støtte. I boken viser de tydelig hvorfor en slik utvikling er uheldig. Minst 75  % av barn og unge med tvang har komorbide tilstander, og tvangstilstander kan differensialdiagnostisk være vanskelig å skille fra bl.a. ulike angstlidelser, tics/Tourettes syndrom, høytfungerende autister og psykoser.

Les mer: Nyttig om tvangslidelser hos barn og unge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykologiske og medisinske perspektiver på forståelse og behandling. 240 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 365 ISBN 978-82-05-45353-1

0

Bokanmeldelse: Skaket (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fra sjokk til mestring beskriver Norges reaksjon på 22. juli.
Fra sjokk til mestring beskriver Norges reaksjon på 22. juli.

Den foreliggende boken er en paperback uten illustrasjoner. Den er redigert av en psykolog og en psykiater med bidrag fra fem andre fagpersoner og et foreldrepar.

Anmeldt av A L Kirkengen　

Målgruppen er nåværende og fremtidige aktører og profesjonelle i ulike fag – og hele sivilsamfunnet for øvrig – med en intensjon om å gjøre en tragedie til stoff for refleksjon og læring. Forfatterne vil bidra til å transformere en nasjonal katastrofe, en utenkelig kollektiv erfaring, til fremtidsrettet erkjennelse. Når det utenkelige kunne skje, kan det skje igjen. Det er utgangspunktet.

Les mer: Skaket (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Freja Ulvestad Kärki, Lars Weisæth, red. Fra sjokk til mestring – Norges respons på et nasjonalt traume. 252 s. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2014. Pris NOK 369. ISBN 978-82-05-47650-9

0

Drevet av WordPress.com. av Anders Noren.

opp ↑