Bruken av elektroniske sigaretter (e-sigaretter) har økt kraftig de siste årene, og det kan synes som om ungdom er spesielt tiltrukket av dem. Norske myndigheter vil trolig i løpet 2015 sende et forslag på høring hvor de enten foreslår at e-sigaretter skal vurderes som legemiddel ved røykeavvenning eller inkluderes i tobakksskadeloven.
Vi vil i denne kronikken peke på at det er mange holdepunkter for mulige skadevirkninger av e-sigaretter og relativt få og usikre tegn på nytteverdi.
Elektroniske sigaretter ble først markedsført i Kina i 2004 og kom til USA i 2007. I stedet for å brenne tobakk trekker «røykeren» varm luft over et materiale som avgir nikotin. E-sigarettene består av en batterienhet som varmer luften, en fordampningsenhet, en ampulle med «e-juice» og et munnstykke.
De første e-sigarettene ble kastet når batteriet var utladet. Etter hvert kom de med oppladbare batterier og en funksjon for regulering av spenningen. Ampullen kan skiftes ut eller fylles med mer «e-juice»», som består av propylenglykol og/eller glyserol tilsatt nikotin og smaksstoffer. Konsentrasjonen av nikotin varierer fra 0 (nikotinfrie e-sigaretter) til 36 mg/ml. Smakstilsetningene kan være etterlikninger av tobakk, frukt og bær, sjokolade, vanilje, mynte etc. I 2014 fantes det omkring 500 merker og nærmere 8 000 ulike smaksvarianter.
Det er spådd at dagens store tobakksprodusenter snart vil dominere markedet for e-sigaretter og at salget om ti år vil overstige salgsvolumet av konvensjonelle sigaretter.
Når brukeren tar et drag, vil varm luft (65 – 120 °C) føre til at væsken i ampullen danner små dråper (120 – 165 nm) suspendert i en gassblanding. En røyker tar omkring ti drag av en sigarett, en e-sigarettbruker omkring 15 drag. En ampulle kan inneholde tilstrekkelig væske til 250 – 400 drag, noe som er angitt å tilsvare 1 – 2 20-pakninger med sigaretter. I en undersøkelse av tidligere røykere som hadde gått over til e-sigaretter, tok brukerne i gjennomsnitt 220 drag/dag (95 % KI 169 – 271 drag/dag).
Blant fagfolk har e-sigaretten fått blandet mottakelse. Tilhengere av skadereduksjon (harm reduction) sammenlikner mulige helseskader av e-sigaretter med de formidable skadene sigarettrøyking innebærer. De anser nikotin som et relativt uskadelig vanedannende stoff. Deres idealscenario er en massiv overgang fra vanlige sigaretter til e-sigaretter og dermed en rask slutt på all sigarettrøyking.
Andre fagfolk er utrygge på mulige langtids helseskader. Bruken av e-sigaretter kan dessuten gjøre at røyking igjen normaliseres og at nedgangen i andelen røykere stopper opp. Mange synes det er bekymringsfullt at brukere av e-sigaretter også rekrutteres blant aldrirøykere og tidligere røykere.
E-sigaretter med nikotin er forbudt omsatt i Australia, Canada, Singapore, Sveits og Norge, men er tillatt i USA, Polen, Italia, Tyskland og Storbritannia. I Norge er import til eget bruk tillatt. E-sigaretter omfattes av EUs nye tobakksdirektiv, som skal tre i kraft innen 20.5. 2016. Norge kan da velge om e-sigaretter med nikotin skal omsettes som legemiddel eller vurderes på samme måte som tobakksvarer og inkluderes i tobakksskadeloven. Helsemyndighetene vil trolig i løpet av året sende sitt forslag ut på høring. Hensikten med denne kronikken er å peke på en del forhold som har betydning for vurderingen av tiltak.
Les hele saken her:
E-sigaretter – til skade eller nytte? (Tidsskrift for Den norske legeforening).
Legg inn en kommentar