PsykNytt får stadig mer vind i seilene. Ill.foto: ricardoazoury, iStockphoto
Velkommen tilbake til PsykNytt – nå med nytt design.
De viktigste årsakene til at vi endret designet, var bedre brukervennlighet, bedre tilpasning til visning på mobiltelefoner, og bedre helhet med resten av Helsebiblioteket.
Dersom du skulle savne noen av de gamle navigeringsmulighetene:
Inndelingene etter tema/kategori finner du ved å klikke på Tema i den rosa linjen øverst til venstre.
Eldre utgaver av PsykNytt finner du ved å klikke på kalenderen helt nederst i skjermbildet.
PsykNytt er aktiv på sosiale medier, og den siste uka passerte vi 3000 likes på Facebook. Bloggen har godt over 500 følgere på Twitter. Rundt 1600 personer som abonnerer på e-post fra oss, og omkring 900 følger bloggen direkte på nettstedet. Vi i redaksjonen tror PsykNytt kan være interessant og nyttig for enda flere og håper at det nye designet kan bidra til dette.
Helsebiblioteket har i sommer fått en ny blogg, Legemiddelaktuelt. Bloggen benytter samme design som PsykNytt.
Har du kommentarer til det nye designet, kan du sende en e-post til redaksjonen.
Karin Borgen leder for Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer.
En ny prosedyre om kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko er publisert innen rammen av Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer. I denne artikkelen lærer du mer om nettverket, som har som oppgave å lage kunnskapsbaserte prosedyrer for helsevesenet.
I det norske helsevesenet finnes et utall av prosedyrer, og mange av dem omhandler de samme oppgavene. Nasjonalt nettverk for fagprosedyrer ble opprettet for å redusere villnisset av prosedyrer og bedre kvaliteten på dem. En viktig del av kvalitetshevingen består i at det gjøres et systematisk litteratursøk i forbindelse med utviklingen av prosedyren, og at de som utvikler prosedyren kritisk vurderer de forskningsartiklene man finner. På denne måten vil helsepersonell i større grad kunne bruke den gode forskningen som finnes på området, om prosedyren godkjennes for bruk i deres helseforetak/kommune.
Mindre dobbeltarbeid betyr også at helseforetakene kan utnytte ressursene bedre.
Nettverket ledes av Karin Borgen og driftes i Avdeling for kunnskapsbasert praksis i Kunnskapssenteret, og Helsebiblioteket. Det er deltakerne i nettverket som utvikler prosedyrene. Arbeidet med å lage selve prosedyrene gjøres ute i helseforetakene, som har stor innvirkning på utviklingen av en bedre delekultur.Den nye prosedyren er laget ved Sykehuset Innlandet. Publiseringen gjøres av Helsebiblioteket.
Kontinuerlig utvikling
Arbeidet med en ny fagprosedyre starter med at det meldes inn et behov for den til nettverket. Ofte er det de som har meldt inn behovet som får oppgaven med å lage prosedyren, men det er i utgangspunktet uforpliktende å melde inn et behov.
Den organisasjonen som har tildelt oppgaven med å lage prosedyren, vil først gjøre et litteratursøk. Det tar gjerne et år før den ferdige prosedyren publiseres. Etter tre år skal det gjøres det et nytt søk, og prosedyren blir gjennomgått på nytt.
Når du leser fagprosedyren for kartlegging og vurdering av selvmordsrisiko, vil du se at søket ble gjort i 2013, mens prosedyren skal revurderes i 2016. Kunnskapsgrunnlaget for alle fagprosedyrer skal gjennomgås hvert tredje år. Samtidig vil høring av prosedyrene også sørge for at erfaringskunnskap fra de gode fagmiljøene i Norge supplerer prosedyrene, spesielt der det ikke finnes forskning.
Du får en oversikt over alle prosedyrene som er laget, ved å gå til www.fagprosedyrer.no og så velge menypunktet Fagprosedyrer. For deg som arbeider med psykisk helse, vil det være de fagprosedyrene som er merket med emne Psykisk helse eller Barn og ungdom som er mest aktuelle.
Det er i dag flere fagmiljøer innen psykisk helse i Norge som ønsker å bistå med at vi får flere prosedyrer innen dette fagfeltet. I Oslo universitetssykehus vil for eksempel alle avdelingsledere innen Klinikk for psykisk helse og avhengighet lage en kunnskapsbasert prosedyre både i 2015 og i 2016. Disse vil bli meldt inn til www.fagprosedyrer slik at andre fagmiljøer kan se hvilke de går i gang med under Påbegynte fagprosedyrer.
Helsebiblioteket har en stor samling tester. Ill.foto: sxc.hu
Psykologforeningen advarer mot den utstrakte bruken av uautoriserte psykologiske tester og kartleggingsverktøy.
– I verste fall kan det føre til at testresultater feiltolkes, sier fagsjef i Norsk psykologforening, Andreas Høstmælingen.
Psykologforeningens testpolitiske utvalg (TPU) sendte 13. februar et notat til Helse- og omsorgsdepartementet. Her advarer utvalget mot utstrakt bruk av psykologiske tester og kartleggingsverktøy som ikke er godt nok kvalitetssikret ved at de ikke er autorisert og lisensiert av testutgiver.
Det er lett å overse depresjon hos pasienter med psykose. Ill.foto: VikaValter, iStockphoto
Depressive symptomer forekommer hyppig det første året hos pasienter med førstegangspsykose.
Pasienter som diagnostiseres med psykose for første gang, har ofte symptomer på depresjon det første året, men symptomene avtar parallelt med behandlingen av psykosen. Det viser en ny doktoravhandling.
– Det er lett å overse depressive symptomer hos personer med psykose, spesielt i en akuttfase da psykotiske symptomer tar hele oppmerksomheten, sier psykologspesialist Nasrettin Sönmez i en pressemelding fra Universitetet i Oslo. Sönmez disputerte 29. mai.
Nordmenn gikk oftere til legen i fjor enn tidligere år. Ill.foto: AlexRaths, iStockphoto
Den hyppigste årsaken til at folk oppsøker fastlege, er psykiske problemer.
Syv av ti innbyggere i Norge var hos fastlegen i fjor. Det viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært hos fastlegen. Den hyppigste årsaken til fastlegebesøk var ulike psykiske lidelser.
Flere konsultasjoner
Hver tiende konsultasjon hos fastlegen dreier seg om psykiske plager eller sykdom. Dette omfatter en rekke ulike lidelser, som depresjoner, spiseforstyrrelser, rusmisbruk, demens og angst, ifølge SSB. Den aller hyppigste grunnen til fastlegebesøk er psykiske lidelser. Tre store diagnosegrupper hos fastlegen skiller seg ut; psykiske lidelser, luftveisinfeksjoner inkludert ørebetennelse, samt lokale smerter og betennelser. Det ble registrert cirka 13, 8 millioner fastlegekonsultasjoner i 2014, og det er 260.000 flere enn året før.
Barn som sliter med overvekt, kan ha nytte av et elektronisk verktøy.
En clusterrandomisert studie med 549 barn publisert i JAMA Pediatrics i juni konkluderer med at et elektronisk beslutningsstøtteverktøy, og støtte for selvstyrt atferdsendring for familier, var nyttig for å redusere overvektige barns kroppsmasseindeks.
Barna var i alderen seks til tolv år og ble rekruttert fra 14 allmennpraksiser i Massacusetts, USA. De ble fulgt opp i ett år.
MacMaster
Studien skårer høyt både på nyhetsverdi og relevans hos McMaster Plus, en tjeneste levert av det kanadiske MacMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.
Helsebibliotekets tidsskrifter
Gjennom Helsebiblioteket har du løpende fullteksttilgang (uten innlogging) til JAMA Pediatrics, forutsatt at du har norsk IP-adresse. Du kan gå direkte til tidsskriftet eller du kan gå via oversikten over hvilke tidsskrifter Helsebiblioteket abonnerer på. Dersom du går til PubMed fra Helsebibliotekets nettsted, vil du i PubMed se hvilke artikler du har fullteksttilgang til gjennom Helsebiblioteket.
E-sigaretter har kanskje blitt litt for kult. Ill.foto: Colourbox.
Bruken av elektroniske sigaretter (e-sigaretter) har økt kraftig de siste årene, og det kan synes som om ungdom er spesielt tiltrukket av dem. Norske myndigheter vil trolig i løpet 2015 sende et forslag på høring hvor de enten foreslår at e-sigaretter skal vurderes som legemiddel ved røykeavvenning eller inkluderes i tobakksskadeloven.
Vi vil i denne kronikken peke på at det er mange holdepunkter for mulige skadevirkninger av e-sigaretter og relativt få og usikre tegn på nytteverdi.
Elektroniske sigaretter ble først markedsført i Kina i 2004 og kom til USA i 2007. I stedet for å brenne tobakk trekker «røykeren» varm luft over et materiale som avgir nikotin. E-sigarettene består av en batterienhet som varmer luften, en fordampningsenhet, en ampulle med «e-juice» og et munnstykke.
De første e-sigarettene ble kastet når batteriet var utladet. Etter hvert kom de med oppladbare batterier og en funksjon for regulering av spenningen. Ampullen kan skiftes ut eller fylles med mer «e-juice»», som består av propylenglykol og/eller glyserol tilsatt nikotin og smaksstoffer. Konsentrasjonen av nikotin varierer fra 0 (nikotinfrie e-sigaretter) til 36 mg/ml. Smakstilsetningene kan være etterlikninger av tobakk, frukt og bær, sjokolade, vanilje, mynte etc. I 2014 fantes det omkring 500 merker og nærmere 8 000 ulike smaksvarianter.
Det er spådd at dagens store tobakksprodusenter snart vil dominere markedet for e-sigaretter og at salget om ti år vil overstige salgsvolumet av konvensjonelle sigaretter.
Når brukeren tar et drag, vil varm luft (65 – 120 °C) føre til at væsken i ampullen danner små dråper (120 – 165 nm) suspendert i en gassblanding. En røyker tar omkring ti drag av en sigarett, en e-sigarettbruker omkring 15 drag. En ampulle kan inneholde tilstrekkelig væske til 250 – 400 drag, noe som er angitt å tilsvare 1 – 2 20-pakninger med sigaretter. I en undersøkelse av tidligere røykere som hadde gått over til e-sigaretter, tok brukerne i gjennomsnitt 220 drag/dag (95 % KI 169 – 271 drag/dag).
Blant fagfolk har e-sigaretten fått blandet mottakelse. Tilhengere av skadereduksjon (harm reduction) sammenlikner mulige helseskader av e-sigaretter med de formidable skadene sigarettrøyking innebærer. De anser nikotin som et relativt uskadelig vanedannende stoff. Deres idealscenario er en massiv overgang fra vanlige sigaretter til e-sigaretter og dermed en rask slutt på all sigarettrøyking.
Andre fagfolk er utrygge på mulige langtids helseskader. Bruken av e-sigaretter kan dessuten gjøre at røyking igjen normaliseres og at nedgangen i andelen røykere stopper opp. Mange synes det er bekymringsfullt at brukere av e-sigaretter også rekrutteres blant aldrirøykere og tidligere røykere.
E-sigaretter med nikotin er forbudt omsatt i Australia, Canada, Singapore, Sveits og Norge, men er tillatt i USA, Polen, Italia, Tyskland og Storbritannia. I Norge er import til eget bruk tillatt. E-sigaretter omfattes av EUs nye tobakksdirektiv, som skal tre i kraft innen 20.5. 2016. Norge kan da velge om e-sigaretter med nikotin skal omsettes som legemiddel eller vurderes på samme måte som tobakksvarer og inkluderes i tobakksskadeloven. Helsemyndighetene vil trolig i løpet av året sende sitt forslag ut på høring. Hensikten med denne kronikken er å peke på en del forhold som har betydning for vurderingen av tiltak.
Vold oppfattes som moralsk riktig av utøveren, ifølge denne boka.
Hvordan motiveres bruk av vold og tortur? Hva er det som får ellers gode og omsorgsfulle mennesker til å skade og drepe andre og seg selv?
Anmeldt av A Hauge
Og hvorfor er det ofte folk vi kjenner som volden rettes mot? Det er vanlig å tenke at dette er et uttrykk for vår «dyriske» natur som bryter igjennom, at bruk av vold er en manifestasjon av en iboende ondskap.
Forfatterne har kommet frem til den motsatte oppfatning. Når mennesker skader og dreper noen, gjør de det fordi de føler at bruk av vold og tortur er nødvendig og riktig. Volden er moralsk motivert. Det handler om å gjenopprette og vedlikeholde sosiale relasjoner slik som de bør være ut fra voldsutøverens kultur og oppfatning. Motivene for bruk av vold springer ofte ut fra at det er en sosial relasjon mellom utøver og offer, en relasjon som det er nødvendig å forsvare når den er truet, eventuelt gjennom grusomme handlinger, og ofte med eget liv som innsats.
Den største delen av boken viser resultater av forfatternes egne studier. De har systematisk samlet inn eksempler på menneskers voldelige atferd rundt om i verden over lange tidsperioder. Det er ikke lystelig lesning. Eksempler er voldtekt og gruppevoldtekt, etnisk vold, religiøst begrunnet grusomhet, bruk av «rensende» ild, aztekernes hjerteekstirpasjoner, Tudor-dynastiets og japanernes straffemetoder, vold mot barn osv. Det er overraskende å se at lord Nelson var en så brutal person. Han sparte ikke på pisking og henging.
Alan Page Fiske, Tage Shakti Rai. Virtuous violence. Hurting and killing to create, sustain, end, and honor social relationships. 357 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2014. Pris GBP 17. ISBN 978-1-107-45891-8
